Flere leserinnlegg mandag 3. august

Reidar Åsgård om rovviltforvaltningen
Reidar Åsgård gjør et høyst betimelig forsøk på å kreve at rovviltbyråkratene tar de politiske vedtak i tilknytning til den siste rovviltmeldinga på alvor. Det sier litt om hva vi egentlig har å kjempe med når slikt er nødvendig. Men dette er dessverre ikke lenger tilstrekkelig. For som det gang på gang er blitt påpekt, tok denne meldinga ikke konsekvensene av tiårs feilnavigering i forhold til det som er blitt kalt våre "internasjonale forpliktelser". Det er ikke tilstrekkelig å sette ned tempoet når kursen er gal. Det må kursendring til.
Gjennom to tidligere rovviltmeldinger har en såkalt "forståelse" ligget i bunnen, nemlig at Norge er forpliktet til å bygge opp genetisk levedyktige bestander av store rovdyr innenfor nasjonale grenser. Stortingets flertall har nok aldri ment det, men deres behandling har vært så valen og deres vedtak så runde og uklare at byråkratene, godt assistert av sine løsbikkjer i miljøorganisasjonene, bestandig har kunnet legge sine egne tolkninger og føringer til grunn.
Derfor, Reidar, er det ikke tilstrekkelig at russertispa blir flyttet inn i ulvesona og at hennes artsfrender utenfor blir fjernet for godt. For det første er det tvilsomt om du har rett i at gjentatte bedøvinger og helikopterturer tilbake fra nye utflukter vil være "bedre" for henne. Men det viktigste er å få slått fast at Bernkonvensjonens bestemmelser i artikkel 11 pkt. 2a skal respekteres:
"Hver Kontraherende Part forplikter seg til å fremme gjeninnføringen av opprinnelige arter av vill flora og fauna der dette kan bidra til bevaring av en truet art, under forutsetning av at det først er gjort en undersøkelse i lys av erfaringer fra andre Kontraherende Parter for å bringe på det rene hvorvidt en slik gjeninnføring vil være effektiv og tilfredsstillende."
Respekten i dette tilfelle går på at man slutter å velge det man liker (her: gjeninnføring) og å vrake det en ikke liker (her: betingelsene for at det kan skje).
Vi må få en ny rovviltmelding som bryter med tiårs feiltolkninger og juks og hvor det tydelig slås fast at ulven ikke er noen truet art.

Bjørn Skåret
Overoppfylt eller helt fullt?
Gjentatte ganger har rødgrønne representanter fortalt at de på de aller fleste valgløfter i h.t. Soria-Moria- erklæringen har overoppfylt, - nå er det grunn til å undres!
Helsekøene øker dag for dag, i nyhetene kom "bomben" om at sykehusene tar vare på altfor mange ferdigbehandlede pasienter og at dette er årsaken til de store underskuddene og nye kutt i pasienttilbudet! Dette alene koster 700 mil. kr., noe som ellers kunne vært brukt til effektiv akuttbehandling og redusert ventelistene betydelig. Akkurat som om det skulle være nyheter!
De rødgrønne klarer jo ikke annet enn å påpeke svakhetene, uttrykke fromme ønsker om å se på saken, nedsette et utvalg og slik går tida uten at det skjer handling! "Gi oss bare tid", sier de rødgrønne. Helseministerens samhandlingsreform kommer til høsten, altså etter valget og skal endre på struktur og ansvar mellom stat og kommune vedrørende helsesituasjonen. De ferdigbehandlede pasientene skal ut av statlige sykehus og overføres til kommunene fordi behandlingsdøgnet der er rimeligere så klart, men selv om reformen skal gjelde fra 2010, loves det ikke mer penger før først 2012 og da er det jo kun et år igjen til neste valg! Og ganske sikkert ville de rødgrønne også da be velgerne om " Gi oss bare litt mer tid"!
Nei, nå er det på tide å la de rødgrønne få avslutte sine prosjekter, de evner jo ikke å få omsatt sine papirreformer til effektiv handling. Høyre KAN gjennomføre effektiviseringstiltak i helsesektoren som gir resultater, vi gjorde det i 2001 - 2005 med å redusere helsekøene, og vi skal klare å gjøre det på ny. For Høyre er din helse viktigere enn nye utredninger nok en gang!

Tore Karlsen Starberg
Gruppeleder Trysil Høyre

"Kamerat Bakken"
Har hatt en lang og selvvalgt pause fra det politiske liv, men har ikke på noen måtte lagt vekk interessen for de ulike temaer som bringes til torgs!
Det er ikke til å unngå å registrere Torbjørn Bakkens små og store spark mot "makta" i kommunen vår!
At ordføreren blir mottaker for deler av kritikken skyldes like mye posisjonen som personen i de forskjellige saker!
Hadde kritikken vært utidig personrettet hadde også representanter fra partier utenom Ap funnet grunn til å gripe inn!
Blir litt sært når hele kommunestyregruppa til Ap går ut med et forsvarsskrift for å beskrive ordførerens fortrinn, og hvor det undres over at kritikken stort sett kommer fra egen rekke!
Erindringsfravær kan jo være en grei forklaring!
Påstått takhøyde har aldri overskredet "standard takhøyde" i partiet!
Vi har også sett benyttet den utviklingshemmende partipisken!
At partiet har gjort seg avhengig av "haleheng" for å bevare sin posisjon, er jo et utslag av den demokratiske prosess!
Neimen om folk alltid vet sitt eget beste!
Herman K Lindstad


Om verdiskaping og fordeling av verdiene
Kapitalistene påberoper seg å være dem som skaper arbeidsplasser. Dette kan nok være riktig, og det er derfor sosialdemokrater alltid har akseptert og vært villige til å samarbeide med kapitaleiere. Men det IKKE kapitalistene som skaper verdiene! De kommer alltid i siste instans fra naturen, og nytteverdien for oss mennesker skapes av dem som bearbeider ressursene, dvs. arbeiderne. Ett av sosialdemokratiets prosjekter har vært å sørge for at arbeiderne kan få en rimelig del av verdiskapingen, noe som etter mitt ringe skjønn burde være en selvfølge, all den stund kapitalistene er ett hundre prosent avhengige av den verdiskapingen som deres arbeidstakere utfører. Det er imidlertid dette folk i Frp og Høyre ikke forstår - eller vil forstå. De mener at eiendomsretten gir rett til å disponere alle skapte verdier, og at arbeidstakere kun er et produksjonsmiddel uten rett til noe mer enn det "markedet" - les kapitalistene - er villige til å gi dem.
FNs første særorgan heter ILO, International Labour Organisation (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen), opptatt i FN allerede i 1946. (ILO er mye eldre enn FN. Organisasjonen ble opprettet allerede i 1919, og var også en del av Nasjonenes Forbund i mellomkrigstida). ILOs målsetninger er blant annet å gi støtte til utvikling av demokrati og grunnleggende arbeidstakerrettigheter, bidra til økt sysselsetting og fattigdomsbekjempelse, samt beskyttelse av arbeidstakere. ILOs standarder eller kjøreregler i arbeidslivet tar form av konvensjoner (regler) og rekommandasjoner (anbefalinger).
Disse kan godt kalles organisasjonens ryggrad og setter minstestandarder for de fleste felt innenfor arbeidslivet. Pr. januar 2009 har ILO vedtatt 188 konvensjoner og 199 rekommandasjoner. De viktigste her i landet for øyeblikket, sett i lys av den pågående valgkampen, er konvensjon nr. 87 om organisasjonsfrihet og nr. 98 om retten til kollektive forhandlinger. Det er nettopp disse rettighetene Frp angriper. At folk som jobber innen industri, i offentlige tjenester, innen transport, post osv., er villige til å stemme på dette partiet, er ubegripelig. De lar seg blende av partiets spill på fremmedfrykt, men overser partiets angrep på deres egne arbeidsvilkår.
Det er meget blåøyd å tro at interessemotsetningene mellom arbeidsgivere og arbeidstakere vil regulere seg selv på en anstendig måte, uten at begge parter får lov til å organisere seg og at disse organisasjonene kan møtes på likt grunnlag. Dette kan man se svært lett i samfunn der organisasjonsfriheten motarbeides. I USA finnes det i dag minst 25 millioner fattige arbeidere (og 15 millioner fattige uten arbeid). Mange av disse menneskene arbeider 12 - 18 timer i døgnet, men forblir fattige, fordi de som eier arbeidsplassene ikke anerkjenner deres rett til å ta del i verdiskapingen. De betraktes utelukkende som et produksjonsmiddel. Det er også derfor vi kan se at én bedriftseier alene bevilger seg langt større inntekt enn hans 3000 arbeidere i Bangladesh får til sammen. Dette er slik personer som Siv Jensen og Høyres sjefsfanatiker her i Hedmark, Henning Tonning Riise, mener vi bør ha det.
For en del år siden iverksatte ILOs generalsekretær, Juan Somavia, kampanjen Decent Work, dvs. Anstendig arbeid. Hensikten er å skape forståelse for at det ikke er godt nok å bare skaffe folk arbeid; arbeidet skal også gi et anstendig liv. Forutsetningene for dette er, ja nettopp, at arbeidstakerne får organisere seg og at de får en anstendig del av de verdiene de skaper.
Et annet av sosialdemokratiets prosjekter, har vært å skape et spleiselag for gode offentlige tjenester, slik som helsetjenester, sosiale tjenester, skolevesen, forsvar, infrastrukturer og en offentlig kultursektor. Personer som Stein Erik Hagen er ikke villig til bruke av de verdiene som hans arbeidstakere har skapt for ham, til å delta i dette spleiselaget. Han flytter derfor sin virksomhet til Sveits. ILOs hovedkontor ligger i Genève i Sveits. Kanskje han burde søke audiens hos Juan Somavia, slik at han kunne lære seg litt anstendighet.

Ronald Bradal
Ringsaker Ap


Regjeringen har levert
Noe av det første regjeringen gjorde da de kom til makta i 2005 var å reversere endringene i arbeidsmiljøloven som Frp og Bondevikregjeringen vedtok.
Regjeringen reverserte blant annet følgende:
- adgangen til å øke arbeidstiden med 13 timer per dag
- adgangen til bruk av overtid
- økt adgang til midlertidige ansettelser
- endringer som ville føre til svekkelse av de tillitsvalgtes innflytelse
Dersom dette ikke hadde blitt gjort ville arbeidslivet blitt mye vanskeligere og mer usikkert for de fleste ansatte.
Det er ingen grunn til å tro at dersom Frp kommer til makta, at de vil la forslaget ligge i en skuff og støve bort.
En ting er sikkert, og det er at regjeringen som sitter i dag er på arbeidstakernes side.

Helene H. Skeibrok
Leder seksjon helse og sosial
Fagforbundet Hedmark

"Sinnet"
Det er sommernetter
jeg våkner
tar oppgjør med
tiden som svant.
Men glemmer helt at
lykken den stora
da livsgleden ekte
jeg fant.
så ofte vi søker
til sorgen
dypt i nordboens sinn
lengt mer
enn livsfrisk morgen,
varme i midtsommervind.
Vi skal ikke glemme
det triste
for alle lever med sorg.
de tunge skritt bak ei kiste,
forfalne på byens torg.
Men pris mer
hverdagens gleder
alt lakker mot
oppbrudd og høst.
Når positiv tanke
oss leder
vi finner den
ekteste trøst.
Bjørn Frang