Fylkesmannen i Hedmark og næringsutvikling i Nord-Østerdal

Leser i avisa at fylkesmann Sigbjørn Johnsen har vært i Nord-Østerdal på besøk sammen med næringskomiteen på Stortinget. Som satsningsområder nevner han blant anna bioenergi og reiseliv med livskvalitetsverdier. Med ei lita reiselivsbedrift midt mellom tre nasjonalparker (Rondane, Dovre, og Dovrefjell), høres da dette bra ut. Når vi i tillegg har pensjonert den gamle oljefyren fra 1959 til fordel for et nytt vedfyringsanlegg og driver litt salg av ved, tenker jeg at vi er på rett kurs.
Jeg leser videre og tenker at det må da stå noe om satsing på jordbruk og beitebruk også, ettersom de er i et område der dette er den største næringsveien. Men nei, det eneste som står om landbruk er bioteknologi!

Så i Arbeidets Rett finner jeg svaret på hvorfor beitebruk ikke er nevnt. Her står det nemlig at Sigbjørn Johnsen mener rovdyra og beitedyra må skilles. Dette prosjektet er faktisk allerede kommet ganske langt. Fylkesmannen har nå lyktes med å redusere beitedyra såpass mye sør i fylket, at de beitedyra som er att nå kan gjerdes inn. Enkelte stabeiser har holdt ut lenger enn andre, for eksempel Kåre Kleiva og Eli Dørum i Elverum. Men etter blant anna å ha blitt nektet rovdyrerstatning, ser det nå ut som Fylkesmannen har lyktes med sitt prosjekt her også. Det er virkelig trist å se at engasjerte sauebønder blir pressa ut av næringa og inn i en produksjon der produsenter nå blir betalt for å la produksjonshallene stå tomme.

Så nå står altså nordfylket for tur. Første skritt er å knipe på rovdyrerstatningene. I tillegg til det økonomiske tapet dette påfører beitebrukerne, er dette med å mistenkeliggjøre bøndene. «Enten slipper de syke og svake dyr som dør av seg selv, eller så ser de ikke etter sauene sine, og derfor kan de ikke dokumentere at det er rovdyr som har tatt dyra.»
Undertegnede er sjøl av dem som fikk brev fra Fylkesmannen før jul med beskjed om at det i fjor var dokumentert for lite tap til rovdyr til å gi full erstatning utover «normaltap». Med et pennestrøk har Fylkesmannen avkorta cirka 16.000 kroner til oss, og antakelig omtrent det samme til de andre i beitelaget. Dette til tross for mye dokumentasjon de foregående år og fast bestand av både jerv og ørn i området.

I forskriftene til rovdyrerstatningene paragraf 8 står det blant annet:
Det skal ytes erstatning også … b) når husdyr er tapt i besetning der undersøkelse i samsvar med §7 i ett eller flere foregående år har påvist rovvilttap og/eller
c) når husdyr er tapt i et område med dokumentert fast bestand av rovvilt, men hvor det i et enkeltår ikke er påvist rovvilttap i besetningen.
Jeg vil vel tro at de aller fleste besetninger i Hedmark vil kunne komme inn under punkt c over.
Men, med Fylkesmannens nye praksis for rovdyrerstatning, sammen med ei stadig økende rovdyrstamme, får nok snart den ene etter den andre nok og slutter med dyr på utmarksbeite. Da går det ikke lenge før det er att så få beitedyr i nordfylket at de også kan gjerdes inn. Fylkesmannen er i mål med sitt prosjekt med å skille beitedyr og rovdyr i Hedmark!

Og da driver ikke jeg verken med sau, turisme eller bioenergi i Hedmark lenger. For grunnen til at vi bor her vi gjør og prøver å drive litt næring akkurat her, er jo at det er her vi har gården og utmarksbeitene. Og det spørs vel hvor mange andre det blir att til å drive næring i bygdene her også med tida. En rask opptelling på Dalholen viser at 30 av 50 unger i alderen 0-16 år kommer fra gårdsbruk som driver med utmarksbeiting.
På side 2
Eirik Sletten

Folldal