Galventispa og nødvergerett

Hvor blåøyde og godtroende tror seksjonssjef Terje Bø i DN at det norske folk er? Nå etter en blomstring av rovdyrskader og økende rovdyrbestander drives det fremdeles en rovdyrpolitikk som om det skulle være det siste gjenlevende individ av hver art.

Leser i Østlendingen 29. juli at DN skal flytte «Galventispa» til et sauefritt område nord for Kongsvinger. Skal de der sette den inn i en hundegård? Alle som har fulgt litt med «Galventispa» sine bevegelser vil med litegrann kunnskap skjønne at denne flyttingen vil kun fungere samme dag som slippet finner sted.
Tispa er blitt peilet rundt i store deler av sørfylket,og opp mot Trysil, enda mener DN at «Galventispa» med sin etterhvert gode lokalkunnskap skal holde seg til et område uten sau!

Terje Bø har ved flere anledninger jaget denne tispa ved hjelp av SNO-ansatte til områder uten sau. Dette skriver han selv har hatt kortsiktig effekt, så hvorfor skulle det hjelpe å flytte den enda en gang til. Som små lærte vi etter gjentatte uhell og skrubbsår at det gjør vi ikke mer. Der har DN gått glipp av lærdom
Hvilken betydning denne svenske tispa vil ha for den felles russiske ulvebestanden vi har i Norge, Sverige og Finland, kan en vel bare gjette seg til.
Med Torsby i vårt naboland som nærmeste nabo for denne tispa, og den ulveaktiviteten som der er, kan en med letthet se hvor DN ønsker nye etableringer av ulv i vårt land, og dette til og med innenfor vedtatt ulvesone som heller ikke er praksis hos DN lenger.

Vi har hatt en nødvergerettssak i Rendalen i sommer der en bonde skjøt en bjørn i nødvergerett, som med stor sannsynlighet ville angrepet hans besetning. Hvilket utfall denne saken får etter all vingling mellom instanser er ikke godt å si, men burde ikke blitt den saken det er blitt.
Nødvergerett-felling med «stor sannsynlighet for angrep» gjelder kun jerv og gaupe, da disse har dokumenterte bestandsmål oppfylt. Ser vi på bjørn, og hvilke registreringer som der er mottatt og hvor stor andel som blir godkjent, så vil det ta sin tid. Og gjelder også bjørn når bestandsmål er bekreftet oppnådd!

Ser en på bjørneregistrering fra 2007, ble det der innmeldt 73 observasjoner i Norge, men bare ett ble godkjent. Begrunnelsen for det er at det er vanskelig å se forskjell på åringer og ett-åringer av bjørn og mulig innvandret fra Sverige. At bjørn i Norge skal være rødlistet,når vi har verdens tetteste brunbjørnbestand som nabo med innvandrede unge hannbjørner daglig til vårt land uten noen form for mulighet for formering, så må en bare le av det oppstyret en liten bjørn på Sjølisand kan sette igang.

Et medlem fra «Fellesaksjonen for ulv», Kari Wenche Fossum, har selvsagt en løsning på rovdyrproblemet i Norge: «vi må tilpasse oss» .

Vi er begge enige om at rovdyra har en plass i norsk fauna, men den må tilpasses også det norske bosetningsmønster og dens utmarksbruk. Mennesket kan ikke bli dyttet ut av sine distrikt for et rovdyr som er feilplassert på rød listen over utrydningstruede arter. Hvis noen spurte verneorganisasjonene om hva de syntes om den svenske bjørnebestanden og jakt,så ville de fått samme svar som om spørsmålet gjaldt Norge.
Kari Wenche Fossum fra «fellesaksjonen for ulv» er bekymret for norske barns oppvekst i en fattig ihjelbeskattet natur på grunn av for lite rovdyr, hvordan føler nåtidens generasjon seg etter en oppvekst med rovdyr, men med et mindre antall? Tror ingen vil si de har gått glipp av noe når det gjelder naturopplevelser i Norge.

Det er snart valg og politikerne skal snakke sitt eget språk og forventer siden sist valg at det blir forandring i rovdyrspørsmålet. Politikerne har makt til å stoppe denne utviklingen som reduserer livskvalitet til mennesker i områder med rovdyr, enten får de stoppe hele Bygde-Norge for menneskelig aktivitet,eller så får de se litt praktisk/realistisk på rovdyrproblemet.
På side 2

Vidar Helgesen
Folkeaksjon Ny Rovdyrpolitikk
Åmot/Elverum lokallag