Hvem mistenkeliggjør hvem?

I et intervju med avisa Østlendingen 11. mars kommer stortingsrepresentant Gunnar A. Gundersen med kraftsalven at jeg "mistenkeliggjør hele Distrikts-Norge". Hele distrikts-Norge? Det var da voldsomt.
Videre hevder Gundersen at jeg "slenger påstander rundt meg uten å kunne dokumentere noe som helst". Dette er både sterke personangrep og beskyldninger mot forskning ved Høgskolen i Hedmark fra en rikspolitiker som sitter i "Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen" på Stortinget.

I rovdyrdebatten er det ikke nytt at enkelte tillitsvalgte aktører velger å oppnå minimalt ved å bruke forskningen og undertegnede som skyteskive uten å sette seg inn i hva vi forskere faktisk har sagt eller gjort. Selv om det er valgår, er det likevel overraskende at en rikspolitiker fra Hedmarks-benken med plass i Stortingets forskningskomité, bruker tid og såpass kraftig lut på å spre usannheter og mistenkeliggjøre deler av den internasjonale forskningen som flere av oss møysommelig og samvittighetsfullt over mange år har forsøkt å bygge opp som et bidrag til å styrke høyere utdanning og forskningskompetanse i Innlands-Norge.

Bakgrunnen for Gundersens utbrudd er at jeg på direkte spørsmål fra pressen har gjort min forskerplikt å svare bekreftende på én av hovedkonklusjonene om ulovlig avliving av ulv, med referanse til en forskningsrapport som ble publisert i fjor. Som så mange andre angrep i rovdyrdebatten, rettes kritikken mot meg personlig. Jeg tilhører imidlertid et forskerteam på fire personer - med til sammen 120 års erfaring fra viltforskning - som i felleskap leder det internasjonale forskningsprosjektet SKANDULV og som i fellesskap er ansvarlige for rapportens innhold og publisering. Den 42 siders rapporten har nå i snart ett år vært tilgjengelig både i trykket form og på internett. Med tanke på konstruktiv kritikk og mulighet til å påvise eventuelle konkrete feil, har vi åpent og ærlig beskrevet alle våre metoder i detalj og spesifisert hver enkelt ulv som vi mener er ulovlig avlivet i Skandinavia i 8-årsperioden 1999-2006. Med forskjellige metoder og uavhengige datasett, har vi også presentert gjennomsnittstall for dødelighet fra samme periode som bare avviker med en halv prosent. Hittil er det ingen som på noe konkret punkt har dokumentert feil i rapporten. Det er derfor kanskje noe lettvint å hevde at jeg "slenger påstander rundt meg uten å kunne dokumentere noe som helst".

Rapporten har tittelen "Dödelighet och illegal jakt i den Skandinaviske vargstammen" og rapportens innhold kan den enkelte selv lese og bedømme (http://www.nina.no/Skandulv/).
Kritikken blir særlig urimelig når det gjelder beskyldningen om mistenkeliggjøring. SKANDULV vet ikke hvem som avliver ulv ulovlig. Det er politiets oppgave, ikke vår. Men vi vet det foregår, og i et betydelig omfang. For oss kan det for eksempel like gjerne være enkeltpersoner fra Oslo som legger ut gift. I rapporten har vi derfor skrevet et eget uthevet avsnitt der vi blant annet presiserer: "Vi vil betona at vi inte vil peka ut nogon i vårt samhelle, varken enskilt eller kollektivt som skyldig i denna verksamhet". Dette er også lett å finne i rapportens innholdsfortegnelse.

Jeg sitter med en mistanke om at forskningskomitéens medlem ikke hadde lest SKANDULVs rapport før angrepet kom. Uansett vil jeg anbefale en beklagelse. Selv i et valgår. Hvis ikke er jeg redd det kan slå tilbake på dem i Distrikts-Norge som vi begge er opptatt av ikke skal bli kollektivt mistenkt, når ulver fortsatt avlives ulovlig.
På side 2
Petter Wabakken
førsteamanuensis og rovdyrforsker
Høgskolen i Hedmark