Kronikk fredag 16. oktober 2009

For 30.000 år siden fantes det villrein i store deler av Europa, helt ned til Middelhavet. I dag er Norge det eneste landet i Europa vest for Russland som fortsatt har villreinstammer. Er dette ulven sin skyld?

En villrein er en villrein når den kan leve i flokker som streifer over store områder uten tilsyn og som bruker varierte beiteområder, som den utnytter rotasjonsmessig. Et vinterbeiteområde kan ha en beitesyklus på 20–30 år. Den beiter på lav om vinteren i områder med middels til lite snø og næringsrike urter om våren og sommeren.

Villrein har det vært i Norge helt siden innlandsisen trakk seg tilbake for 10.000 år siden. Men da tamreindrifta tok seg opp på 1700-tallet, fortrengte den villreinen fra sine beiteområder. Når så jakta på 1900-tallet ble drevet mer intensivt, førte det til at villreinen ble utkonkurrert og fordrevet i hele Sverige, Finland og nesten hele Nord-Norge. I Sør-Norge var det rein igjen bare i noen fjellområder. I 1920 åra var villreinstammen i Norge trolig ikke større enn ca. 2700 dyr. Var det ulven sin skyld?
Fra 1930-åra ble jakta regulert og bestanden økte på nytt og reinen spredde seg til nye områder. Forvillet tamrein bidro også til å øke villreinstammen.

Rendalen Renselskap sin «villrein» er ikke en ren genetisk villrein, men en stamme bestående av tamrein og forvillet tamrein. En rein som lever i et relativt lite geografisk område og som er under tilsyn av mennesker. At Rendalen Renselskap velger å kalle reinstammen sin for villrein, er nå en ting, men å komme med uttalelser om at ulven er den største trusselen mot villreinen, er direkte løgn. Enkelte politikere har også kommet med de samme usannhetene.

Det at slaktevektene går ned – at antall kalver og størrelsen på dem blir mindre, er noe som skjer i andre sammenlignbare områder også. Det å telle kalver er utrolig vanskelig hos reinsdyr. De lever ofte i mindre spredde flokker og kalvestørrelsen og antallet kan variere mye fra flokk til flokk. Rendalen Renselskap forvalter et relativt lite område, hvor reinen f. eks i en tørkesommer eller en hard vinter ikke har mulighet til å vandre ut til bedre beiteområder. Dårlig beiteforhold gir små simler som igjen føder små kalver med derav økt dødelighet. Brunsten kan også ha stor innvirkning. Er det f. eks lite storbukker i en flokk, kan det virke negativt på eggløsningen til simlene, som igjen vil gi et mindre antall kalver til våren. En lang og kald vår kan også øke kalvedødeligheten. Innenfor Knutshø villreinområde og i Forelhogna sitt forvillede tamreinområde registrerer en også lavere slaktevekter på dyra og mindre kalver. Forskjellen er bare at der kan en ikke skylde på ulven.

Hva kan da være årsaken? På grunn av reinens arealkrevende levesett er oppsplitting og nedbygging av fjellområdene hovedtrusselen mot villreinstammen i Norge, og ikke ulven. Alle villreinstammer på fastlandet er påvirket av menneskelig påvirkning og naturinngrep. Dette omfatter veiutbygginger, vassdragsutbygginger, hyttebyer, turisme og ferdsel på og utenfor turiststier, skytefelt, motorferdsel i utmark, høyspentledninger osv. Alle inngrep er med på å ødelegge villreinens store leveområder. En vei som krysser fjellet kan være nok til at reinen ikke kommer seg mellom sine naturlige vinter- og sommerbeiter. I løpet av 1900-tallet har villreinen mistet hele 50 % av sine vinterbeiteområder i Sør-Norge. Dette medfører større slitasje og overbeite i de områder der de blir isolert, noe som igjen vil medføre dårligere kondisjon hos dyra og mindre overlevelse. Andre trusler mot reinen er klima, luftforurensning og mye sau på beite i høyfjellsområder. Store sauekonsentrasjoner medfører overbelastning av vierkratt og fare for overføringer av parasitter til rein. Varmere klima fører til mer insekter, som kan tappe reinen for ressurser og være en medvirkende dødelighetsfaktor.

Ulven har vært reinens viktigste predator gjennom alle tider. Et samspill som resulterte i at reinsdyra ble store og sterke og med høy overlevelsesevne. Det var først når mennesket blandet seg inn at villreinen virkelig fikk problemer. Problemene for reinsdyra er ikke antall ulver, men antall mennesker med sine luksusbehov. Et særlig ansvar for å ivareta villreinen ligger hos kommunene og grunneierne som forvalter utmarksarealene. Vi må få slutt på grådighetskulturen blant enkelte grunneiere og kommuner, og slutte med utbygging av utmarksarealene og fjellheimen vår.

På side 2
Tore Hauge, Rena
Medlem Miljøpartiet De Grønne

«..å komme med uttalelser om at ulven er den største trusselen mot villreinen, er direkte løgn»
Tore Hauge