Et historisk løft - hvem skal ha honnør?

Et historisk løft for minstepensjonistene, hvem skal ha honnør? Det har vært mange innlegg om årets trygdeoppgjør, der de fleste konkluderer med at minstepensjonistene har fått et historisk løft. Dette er jo også riktig, for det er første gang i folketrygdens historie at minstepensjonistene har fått prosentvis mer enn de andre. Dette gjelder også de unge uføre.

Det er Norsk pensjonistforbund som har vært initiativtaker til og presset på så at trygdeoppgjøret i år har fått en historisk sosial profil. Derfor er det usmakelig at regjeringen og regjeringspartiene prøver å slå politisk mynt på dette resultatet. Jeg viser da her til to innlegg i «Det lokale hjørnet» i Østlendingen. Det ene sto onsdag 18. juni og var skrevet av Bjarne Håkon Hansen, daværende arbeids- og inkluderingsminister (Velfortjent trygdeseier). Det andre - forfattet av Sverre Myrli (Ap) og Ivar Skulstad (Ap) - sto på trykk torsdag den 19. juni. (Historisk løft for minstepensjonistene og unge uføre). Begge innleggene vinkles slik at man skal forstå det dit hen at det er regjeringen som har fått pensjonistorganisasjonene med på dette og ikke, slik faktum er, at det er Norsk pensjonistforbund som har fått regjeringen og de andre forhandlingsorganisasjonene som ikke er pensjonistenes med på dette.

Norsk pensjonistforbund har år etter år prøvd å få til et løft for minstepensjonistene. Først i år har man lykkes med dette. Norsk pensjonistforbunds forhandlingsutvalg har gjort et veldig godt arbeid med å få til en solidarisk omfordeling i trygdeoppgjøret. Regjeringen har i år ikke bidratt med fem øre til dette. Derfor er det grunn til å hoppe i stolen når Sverre Myrli i sitt innlegg skriver, sitat: «Med årets trygdeoppgjør er det de som har minst fra før, som får mest. Det er grunn til å gi honnør til pensjonistorganisasjonene som var med på å gi oppgjøret en så sterk sosial profil. Å løfte i bunnen er solidaritet på sitt beste. Det gode trygdeoppgjøret er et resultat av at vi har en regjering som prioriterer gode pensjoner framfor skattelettelser. Den solide inntektsøkningen til minstepensjonister og unge uføre er også et viktig bidrag til å bekjempe fattigdom i Norge».
Understrekningene har undertegnede gjort og enhver kan tenke sitt om utsagnene ut fra det som innledningsvis er skrevet.

Det som er fakta er at Norsk pensjonistforbund fikk til at etterslepet fra i fjor på 0,65 prosent ble brukt til å øke særtillegget for enslige minstepensjonister og gifte/samboende som er minstepensjonister fra 0,7933 G til 0,94 G. Dette gir i år et ekstra kronetillegg på 10.300 kroner. Målsettingen er 1G. Unge funksjonshemmede omfattes også av denne opptrappingen. Dette skal pensjonistorganisasjonene virkelig ha honnør for. Pensjonistene har med dette tatt det solidariske løftet på 71 prosent av løftet for å øke særtillegget til 1G for minstepensjonistene (altså ingenting fra staten i år). At de øvrige pensjonister har bidratt med 0,65 prosent av sin pensjon til dette løftet, er det all grunn til å være stolte over. Vi må også se på dette som et håndslag til kommende pensjonister, da minstepensjonen vil bli innslagspunktet for garantipensjonen når pensjonsreformen trer i kraft i 2010.

Prosentillegget for alle ble i år på 5,15 prosent, som er lik forventet lønnsvekst i kommende år. Blir lønnsveksten større, vil etterslepet neste år dekke opp dette.
Det man så kan gi regjeringen honnør for er at de har undertegnet en enighetsprotokoll på at staten de neste to årene skal ta de resterende 29 prosent for å få minstepensjonistene opp på 2G i samlet pensjon innen 2010. Den som lever får se om dette virkelig skjer. I skrivende stund er det uklart om denne protokollen innbærer at gifte/samboende minstepensjonister også skal opp på 2G (grunnpensjonen for ektefeller er jo som man vet bare 0,85 G).

Det er bare ett år til neste valg så det er ikke til å undres over at man forsøker å strekke strikken vel langt for å innkassere politisk gevinst.
På side 2
Eimund Skåret
Forbundsstyremedlem i Norsk pensjonistforbund