Kronikk mandag 25.januar 2010

Det har vært kaldt i Sør-Norge noen uker. I nordlige deler av Hedmark har det vært temperaturer under minus 40 og i sør godt under 30. Mange har nok tenkt at dette er beviset på at vi ikke har noe klimaproblem. En forståelig tanke, men dessverre folkens - klimaendringene er godt i gang og en kuldeperiode rundt nyttår endrer lite på dette.

Det som lurer oss er at vi har hatt så mange milde vintre de senere årene, og dermed opplever vi en normal kuldeperiode som unormal. Med en kald januar har vi tilmed glemt været for to måneder siden. November 2009 var en av de varmeste på 50 år. Månedsmiddelet lå 4,3 grader over normalen, meldte Østlendingen.
Klima er mer enn været utenfor huset ditt i dag. Klima er temperatur, nedbør og vind - over tid. Det er målinger av dette tusenvis av steder i verden som viser oss om klimaet endrer seg eller ikke. Globale målinger viser 0,8 graders global temperaturøkning siden 1900, og det meste av dette har skjedd de siste 50 årene. I Norge har temperaturen de siste 20 årene steget med 1,5 grad over gjennomsnittstemperaturen for 1961-1990.

Som forventet har temperaturen steget mer i innlandet enn ellers i Norge. I følge Hamar Arbeiderblad sin værekspert - Eiliv Sandberg, har gjennomsnittstemperaturen på Hedemarken (Hamar-Ringsaker) økt med 2 grader siden 1950. Vintrene har blitt 4 grader varmere og somrene 1 grad varmere i denne perioden. Vi skal ikke lenger tilbake enn 1987 for å finne en tilsvarende kuldeperiode. Slike kuldeperioder var ganske vanlige for 50-100 år siden. En av kuldeperiodene i 1966 varte i 3 uker og var 5 grader kaldere enn den vi nå har vært gjennom.

Det er veldig typisk oss mennesker at vi ser ut av vinduet og konkluderer med at det vi ser er sannheten - også når det gjelder klima. Det som lurer oss er tidsfaktoren. Det klimaet vi ser utenfor vinduet vårt nå, eller på TV'n fra andre land, er resultat av den mengden drivhusgasser vi hadde i atmosfæren for cirka 20 år siden. Det tar nemlig tid å varme opp en klode. Vi tenker kanskje som lille Per som hadde lært om drivhus i naturfagtimen. Per trodde ikke at en tynn plastikk kunne øke temperaturen. Etter skolen sprang han hjem og snekret et stativ inntil huset slik læreren hadde sagt, og så målte han temperaturen ved jordoverflaten inne ved husveggen. Det var 25 varmegrader. Deretter tok Per en plastpresenning over stativet og målte temperaturen på samme sted med en gang. Termometeret viste det samme - 25 grader. Da rev han hele drivhuset og skrev et klagebrev til skolen om feilinformasjon i naturfagundervisningen. Per hadde ikke forstått at det tar en halv times tid før temperaturen har steget etter at plasten legges på. Når det gjelder jordens klima, dreier det seg ikke om timer, men om årtier - fra atmosfæren har blitt tykkere av drivhusgasser, til vi ser effektene.

FNs klimapanel sier at den mengden CO2 vi hadde i atmosfæren i 2008 (385 ppm) var nok til å gi minst 1,5 grader varmere klode, men det tar altså ca 20 år før temperaturen har økt med 1,5 grader. Menneskenes utslipp av klimagasser øker nå med 3 % pr år og konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren øker med 2 ppm pr år. Det betyr at vi allerede i 2015 kan ha 400 ppm CO2 i atmosfæren, og det vil gi 2 graders global temperaturøkning før dagens barn er blitt 30 år. Da kan det hende at de opplever så store klimaproblemer og så dystre framtidsutsikter, at de ikke våger å lage våre barnebarn. Derfor bør vi alle kreve klimakutt nå - så det monner.

Thomas Cottis
Fedre for klimakutt