Kvalitetsreform i Bufetat

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufetat) skal nå gi et likeverdig tilbud over hele landet, hvor kvalitet skal være et like viktig kriterium som pris. I denne prosessen har Bufetat fått beskjed om å spare penger. Et eksempel her er Bufetat Region Vest som har fått pålegg om å spare 134 millioner kroner i inneværende budsjett. En ser også nedleggelser av institusjonsavdelinger i Bufetat Region Øst og en minimumsbemanning på den miljøterapeutiske siden, som er et resultat av pålagte innsparinger. Bruken av akuttplasser skal også ned. I de plassene som opprettholdes skal botiden ned, også for såkalte langtidsopphold. I tillegg skal ingen barn under 12 år lenger plasserer i institusjon. Disse barna skal isteden først i beredskapshjem, for så plasseres i fosterhjem. Alt dette pga. den såkalte kvalitetsreformen.

Yrkesfaglig utvalg (YFU) i FO Hedmark ser med stor bekymring på den byråkratiseringen som har skjedd de siste årene med en økning av 1000 nye stillinger i statlig Bufetat. Fafo-rapporten (rapport 2009:41) underbygger at Bufetat er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får den hjelpen de bør få og har krav på.

En ser nå at flere barneverninstitusjoner står i fare for å måtte stenge dørene til tross for at veksten i henvendelser til barnevernet er sterk. Bufetat har gitt føringer om at barn i større grad skal plasseres i fosterhjem framfor institusjon. Denne føringen skaper en stor usikkerhet for institusjonenes framtid. Stortinget har pålagt Bufetat å redusere bruken av institusjoner. Dette kan vanskelig realiseres uten å legge ned institusjoner. Nedgangen skal fortrinnsvis skje i bruken av private institusjonsplasser. Samtidig med nedbyggingen av institusjoner skal hjemmebaserte tiltak og fosterhjem økes. I sin iver etter å dreie tilbudene til barna bort fra institusjonstilbud og mot hjemmebaserte tilbud som fosterhjem, skapes det tvil om tempoet i omstillingen er forsvarlig. Her pekes det særlig på grunnlaget for å etablere nye fosterhjem i en slik størrelse som er antydet. Ikke fordi det er faglig uenighet om en slik dreining, men fordi det allerede i dag er store kapasitetsproblem i fosterhjemstilbudet, bla med bakgrunn i rekruttering. Det er også en stor usikkerhet knyttet til konsekvenser hvorvidt nedbyggingen av institusjonsplasser fullt ut kan erstattes av fosterhjem.

Hele institusjonsbarnevernet skal være snudd opp ned i løpet av 2010. YFU frykter at dette kan føre til forhastete konklusjoner og beslutninger med dårlig forarbeid.

En ser også at gamle og velprøvde metoder i barnevern er på vei ut, men nye evidensbaserte metoder (MST, PMTO) rulles ut i stor skala. YFU er kritisk til denne utviklingen da det kan bety at mangfoldet i barnevernet forsvinner.

Regjeringen har gitt kommunene en vekst i de frie inntektene som gir grunnlag for å styrke det kommunale barnevernet med 400 stillinger i 2010. Dette er ikke endemålet for regjeringen, men ment som en start. Det viser seg at det ikke er mange kommuner som har styrket barneverntjenesten foreløpig. Samtidig som opprustningen foregår skal Bufetat gi fra seg mange oppgaver til kommunene, men det kommunale barnevernet er ikke rustet til å overta på så kort varsel.

Regjeringens mål er at alle barn som trenger hjelp fra barnevernet skal få det. De skal få rask hjelp og de skal få hjelp som virker. Regjeringens vei til dette er kvalitetsreformen i Bufetat, men er det en kvalitetsreform for de barna barnevernet skal hjelpe, eller er det en økonomiskreform? La oss ikke komme i en situasjon der manglende politisk styring og vilje går ut over sårbare barn! Vi må ha råd til et barnevern som skal gi nye muligheter for barna og deres familier.


Kai Smeby
Leder Yrkesfaglig utvalg
FO Hedmark