Selvhjelp i arbeidslivet – problemet som ressurs

Statsbudsjettet for 2010 sier følgende om selvhjelp og videreføringen av arbeidet med Nasjonal plan for selvhjelp (Rapport IS-1212, fra Sosial og Helsedirektoratet, 2004): «Det skal arbeides for å gjøre selvhjelp mer kjent og tilgjengelig i befolkningen.». Arbeidslivet er sammensatt: privat og offentlig sektor, små og store virksomheter, arbeidstakere, ledere, arbeidsgivere – mennesker i ulike roller og livssituasjoner. Samlivsproblematikk, rusproblemer, fysiske og psykiske helseproblemer, ja, alle livets sider og utfordringer gjenspeiles i arbeidslivet. Derfor er norsk arbeidsliv en viktig arena for å spre informasjon og kunnskap, slik at flere mennesker kan ta selvhjelp i bruk.

Arbeidslivet er i stadig endring. Kravene til omstilling, effektivitet og yteevne overfor den enkelte er store. Ikke sjelden medfører de vanskelighetene vi møter i arbeidslivet, tilstander som kan utvikle seg til mistrivsel, utbrenthet, depresjoner – sågar sykdomsfravær – særlig hvis problemene ikke blir satt ord på. Kombinasjonen av manglende åpenhet rundt våre naturlige reaksjoner og for eksempel hvordan arbeidssituasjonen påvirker vår psykiske helse, kan føre til at situasjoner i arbeidslivet bidrar til unødvendig sykefravær. Her vil selvhjelpsforståelse og selvhjelpsarbeid kunne være et forebyggende bidrag.

For å møte utfordringene knyttet til sykefravær har partene i arbeidslivet nettopp blitt enige om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Selvhjelp som forståelse og verktøy kan være et viktig bidrag i møte med disse utfordringene og i arbeidet med å skape praksis på viktige områder i IA-avtalen.

Selvhjelp Norges overordnede oppgave og mål, som et bærende tiltak i Nasjonal plan for selvhjelp, er å gjøre selvhjelp som forståelse og arbeidsmåte kjent for den norske befolkning. Våre distriktskontorer har viktige knyttet til dette.
Selvhjelp er ikke minst en viktig del av Opptrappingsplanen for rusfeltet og Strategien for arbeid og psykisk helse. Overordnet er det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet en viktig del av norsk folkehelsearbeid, slik det også blir tydeliggjort i Nasjonal plan for selvhjelp: «Psykisk helse står sentralt i et folkehelseperspektiv, og henger nøye sammen med begreper som mestring, endringsevne og livskvalitet. Det dreier seg om den enkeltes ressurser i dagliglivet, motstandskraft mot psykiske og fysiske påkjenninger og vår evne til å mestre eget liv.»
Selvorganisert selvhjelp bygger på en forståelse av at alle mennesker har et potensial til selv å håndtere motgang og problemer, ut fra egen erfaringsbaserte kunnskap. Samhandling med andre styrker mulighetene for å kunne takle egen hverdag og våge å be om hjelp, når man trenger det.

Mange mennesker som opplever en vanskelig jobbsituasjon, kanskje mistet jobben, opplever samlivsbrudd, egen sykdom, dødsfall blant sine nærmeste eller er pårørende til noen som sliter med problemer og sykdommer av ulik art, har hatt sort utbytte av å bearbeide sine opplevelser i en selvhjelpsgruppe. Slikt selvhjelpsgruppearbeid er tuftet på erfaringer om at det kan være en styrke for noen «å gjøre noe selv – sammen». Grunnlaget for samtalen er den kunnskap om problemer og mestring som deltakerne selv har med seg – den enkeltes iboende ressurser. Mange mennesker har erfart at ressurser aktiveres i en tillitsfull dialog med andre som også strever.

Det ligger uante muligheter i å ta i bruk det problematiske som en kunnskapskilde, og dermed en ressurs. Ofte tenker vi at «dette kan jeg ikke snakke om», men kanskje har flere på arbeidsplassen – kollegaer eller ledere – et tilsvarende problem, de vet kanskje noe om selvhjelp og mestring, noe som med fordel kan formidles videre og bli et viktig bidrag og verktøy i våre liv. Vi vet at for eksempel rusproblemer er en del av norsk arbeidsliv, et problem som ofte ties i hjel, noe som gjør det vanskelig å utnytte ressursene i den enkeltes kunnskap om dette problemet.
Selvhjelp handler om å ta ansvar i eget liv – det handler om å våge å ta egne valg. Det første skrittet kan være å våge å be om hjelp. Det handler altså IKKE om å klare enda mer alene.

Kunnskap om den muligheten selvhjelpsarbeidet representerer – på norske arbeidsplasser, hos verneombud, tillitsvalgte, personalansvarlige og bedriftshelsetjeneste – kan være avgjørende for at flere får muligheten til å ta tak i utfordrende livssituasjoner tidlig nok. Dette kan bidra til økt nærvær i egen hverdag og økt nærvær på jobben. Og kanskje også til mindre sykefravær.
I denne sammenhengen arrangerer Selvhjelp Norge sin konferanse «Selvhjelp i arbeidslivet – problemet som ressurs» – den tredje i serien «Norge satser på Selvhjelp», den 20. april. Konferansen samler nærmere 250 deltakere. Selvhjelp Norges distriktskontorer vil følge opp konferansen med lokale arrangementer.