Leder onsdag 11.november 2009

Arbeiderpartiet har kjempet en nokså ensom kamp for å få innført EUs datalagringsdirektiv. Regjeringskameratene Sp og SV er i mot. Det samme er Frp, V, KrF og en rekke sentrale Høyrefolk. Alt tyder på at det er Høyre som til syvende og sist vil avgjøre det videre styrkeforholdet mellom grunnfestede menneskerettigheter og overvåkning.

Ap forsøker å bagatellisere de prinsippielle innvendingene med å understreke at det bare er snakk om lagring, og at det vil komme strenge regler for når opplysningene kan brukes. Det er lang erfaring for at den slags forsikringer aldri kan bli noen garanti mot at ting kommer på avveie. Selve kronargumentet fra Ap er at innsyn gjennom datalagring kan være nødvendig for å avdekke pedofile nettverk og annen kriminalitet.

Ingen har så langt dokumentert at direktivet vil ha den store nytten for politiet, slik Ap hevder. Og om så var, så er det ikke god nok unnskyldning for å lagre alle innbyggeres trafikk på telefon og internett. Det er også Menneskerettighetsdomstolens konklusjon. Den har slått fast i en dom at eventuell lagring til politiformål må kunne dokumenteres som nødvendig, helt uavhengig av vilkårene for bruk av opplysningene. Det er ikke nok å hevde at det er nyttig.

Datalagringsdirektivet er og blir et dramatisk inngrep i personvernet og kommunikasjonsfriheten. Ap slår i bordet med at hvis ett barn kan reddes, så er det verdt det. Nei, en kan ikke så lettvint hoppe bukk over grunnleggende demokratiske grunnprinsipper bare fordi det kan være til nytte i spesielle tilfeller.
Personvernkommisjonen, Datatilsynet og EUs eget datatilsyn har alle advart mot datalagringsdirektivet av hensyn til rettsstatens prinsipper og grunnleggende menneskerettigheter. Dette er for oss langt mer tungtveiende enn Ap-nestlederens følelsesbaserte argumentasjon. Det er dessuten ikke mulig å overvåke seg ut av verken kriminelle eller andre problemer, noe erfaringene fra en rekke totalitære stater burde være det beste bevis på.

Det er spekulert i at Ap-toppenes kamp for direktivet først og fremst skyldes ønsket om å tekkes EU mest mulig. Det gjenstår å se om prinsippene eller EU-dragningen teller mest for Høyre til slutt. Det som er sikkert, er at prinsippløs godkjenning av dette direktivet må anses som det endelige beviset på at reservasjonsretten i EØS-avtalen aldri har vært annet enn en lokkedue for skaffe flertall for avtalen i sin tid.

Fotball

Hedmark ligger godt an til å bli representert i Tippeligaen igjen neste år. Det avgjøres på hjemmebane torsdag kveld. Heia Kongsvinger.

Publisert onsdag 11. november 2009 kl. 00:00.
Sist oppdatert onsdag 11. november 2009 kl. 00:00.