Leder torsdag 9. juli

Feil og diskriminering hos Nav
Det å befinne seg i Navs kafkaske verden er ikke å anbefale noen. Nå er det slik at svært mange er nettopp henvist til dette systemet.
Usynlige byråkrater som det ikke er mulig å snakke med eller besøke på kontoret når det gjelder forvaltningsdelen, er et problem.
Et annet problem er at lokale Nav og forvaltningsdelen ikke ser ut til å ha kontakt. Rot med papirer er et tredje. Nye folk som ikke kjenner rutinene er enda et.
Det at Nav lar en sak ligge i nesten år er også et problem. Deretter skyldes det på at klienten ikke satte igang saken.
I tillegg har Nav sine egne ansatte eksperter som arbeider i skyggene og som man heller ikke vet om, men som overprøver de spesialistene man er henvist til av nettopp Nav.
Det er ikke det minste underlig at dette systemet koster penger og sliter ut klienter og ansatte pga dobbeltbehandling og feilbehandling. Mistilliten fra Nav er oversynlig både i fht til fastlegene og klienten. Saksbehandlerne bruker en argumentasjon som er skandaløst dårlig.
Eksempel på det er «som sjukepleier må en påregne å bli skadet på arbeid», »en kan ikke fly rundt på jobb med den ryggen der», eller siste eksempel «sjukepleiere blir ikke påført astma på arbeid», selv om yrkesgruppen en av dem som faktisk er med i oversikten over hvilken yrkesgrupper som er utsatt.
Dette er diskriminering av en yrkesgruppe.
Er det fordi vi er kvinner?
Mye kan tyde på det, når man ser på statistikken over hvem som får utbetalt yrkesskadeerstatninger.
I begynnelsen av saken jeg er involvert i, trodde jeg at når alle papirer var fylt ut og sendt inn, gikk saken sin korrekte gang.
Istedet er det trenering fra første stund, saksbehandling preget av feil og arroganse, saken ble anket og sendt til samme saksbehandler to ganger, og deretter til Trygderetten.
Jeg har vært til spesialister fire ganger. Det er likevel ikke nok.
Navs egen spesialist skal se på saken nok en gang.Han har hver gang avslått saken med begunnelse at sammenhengen mellom arbeid og sykdom ikke er godt nok bevist.
Dette er feil saksbehandling.
Rikstrygdeverket og Nav forholder seg mot bedre vitende ikke til ILO-konvensjon nr.42 som Norge ratifiserte allerede i 1935. Konvensjonen er laget for å sikre arbeidstakeres rettigheter. Konvensjonen slår også fast at det er omvendt bevisbyrde i yrkesskadesaker.
Det er trygdemyndighetene eller forsikringsselskapet som må bevise at det er andre forklaringer enn yrkespåvirkninger.
Men hos Nav arbeider byråkratiet ufortrødent videre, upåvirket av ILO konvensjoner og annnet smårusk.
... og tiden går.

Brit Lien

Den botaniske hage
Nok en sommer har vi beundret denne vakre oasen ved Glommas bredd, Skogmuseet.
Har Elverum Hagelag fått den ros de fortjener for dette fantastiske anlegget?
Siste tilskudd er den vakre paviljongen gitt av Viggo Lunke og Ruth Schrøder.
Vi håper Elverums befolkning og tilreisende benytter en stille stund i disse flotte omgivelser. Takk.

Elverum lag av Norges Kvinne og Familieforbund
v/ Edith S. Westgaard og Målfrid Neerland.

Stekt valgflesk i sommervarmen
Det var nesten så jeg fikk kaffen i vrangstrupen denne sommervarme morgenen.
Helseminister Bjarne Håkon Hansen blir intervjuet i nyhetene. Han vil lovfeste «Verdighetsgaranti i eldreomsorgen fra 2011». I garantien heter det blant annet at pasienter i institusjonene skal få god mat og nok tid til å spise.
Hvordan mener helseministeren at mattilbudet er i dag? Hvis det er kritikkverdig, skal vi da vente til i 2011 med et garantert godt tilrettelagt kosthold?
Innebærer den framtidige verdighetsgarantien at vi går inn i en god omstilling i motsetning til det vi ser i dag? Vil vi nå endelig få en stopp av nedbyggingen av kjøkkenene i våre institusjoner? Skal våre pasienter igjen få nytillaget middagsmat av lokale og ferske råvarer?
Det gleder meg at Regjeringen, KrF og Venstre er enige om at en verdig omsorg også er god og næringsrik mat, som er tilberedt av fagpersonell i nær tilknytning til pasientene og pleiepersonalet. For dette er en forutsetning for en god matomsorg!

Nils Terje Tangnes

Bare en katt
Du tenkte nok det du som kjørte en blå bil, ettermidagen fredag 3/7-09-langs vestsideveien ved Terningåa. Vi kan forstå at det kanskje var et uhell, at katten kom brått ut i veien. Men at du bare kjørte videre, kan vi ikke forstå.
For oss var det ikke bare en katt - for oss var det Siri pus, lillejinta, fjompen, godungen - vi var mamma og pappa.
Vi har sorg i huset nå, en vi var veldig glad i, som ga oss varme og kjærlighet, er for alltid borte. Ingen som mjauer og vil ha mat, eller ut å gå tur, ingen som kommer i senga for å få kos. Det har blitt et tomrom her, og vi savner lillepusen vår.
Vil med dette oppfordre alle som er «uheldig» og kjører på en katt; vær så snill stopp og gi beskjed. Vi var heldige og ble varslet av gode naboer. For oss som eier katten, er det IKKE BARE EN KATT. For oss er det en vi er glad i og kommer til å savne resten av livet. Til minne om Siri pusen vår, som mistet livet så brått.

Margrethe Bye og Bjørn Solbakken

Rovviltutfordringer
En påkjørt bjørn i Eidskog utløser en advarsel om ikke å gå i skogen for dem som bor der. I Nordland blir turister omringet av fire bjørner, og må reddes med helikopter. På Svalbard er det faktisk ikke lov å gå i terrenget uten at en har med seg skytekyndig person med børse, av hensyn til angrep fra isbjørn. Ungene kjøres til skolen med buss selv om de har kort vei. Skal vi ta konsekvensene av en tilsvarende fare i rovviltsonene (også faktisk utenfor), skulle vi også hatt de samme restriksjonene her på fastlandet. Å møte bjørn eller ulv her, innebærer samme fare som isbjørn på Svalbard. Fri ferdsel i utmark står i fare med den rovviltpolitikken som nå føres. Senterpartiet sier i sitt prinsipprogram at størrelsen på bestanden av rovvilt må vurderes ut fra ulempen for beiting og annen bruk av utmarka. Altså skal lokale hensyn telle mer enn oppbygging av rovviltstammen. Miljøvernministeren var i Os og skrøt av det åpne beitelandskapet, og at vi må bevare dette. I praksis motarbeider hans departement muligheten til å beite og bruke utmarka på andre måter. I motsetning til SV vil Senterpartiet at hele landet skal brukes, også av lokalbefolkningen, ikke bare av turister på bjørnesafari.

Kari Grøneng, Elverum Sp

Korrekt eiendomsskatt
Det er gledelig at Frode Knutzen Midtlund er en av dem som har lest mitt innlegg om korrekt eiendomsskatt i Elverum.
Der krever jeg at kommunen må kvalitetsikre den innførte eiendomsskatten, slik at den er korrekt overfor den enkelte innbygger i kommunen.
Jeg gjør det ut fra et vedtak i
Team Elverum - Politikk for by og bygd.
Vedtaket beskriver også vår holdning til eiendomsskatten prinsipielt - vi ønsker den erstattet med mulighetene for et kommunalt skattøre.
Men inntil vi får til den muligheten i Elverum gjennom vedtak i Stortinget, må Elverum kommune ha inntekter som skal gi politikerne i kommunen muligheter til å løse alle de oppgaver som skal til for å forme Elverum som en god kommune å leve og bo i, enten det er i Leiret, Vestad, Julussmoen, Kynndalen, Skogen, Melåsberget, Sørskogbygda, Sætre, Jømna, Heradsbygd, eller for den del i Siljuberget, for å nevne noen eksempler på områder hvor det er behov for gode politiske løsninger. Eiendomskatten er med på å gi politikerne den muligheten.
Men, poenget er at den skal være korrekt, kontrollerbar og likeverdig (likhetsprinsippet) utfra det grunnlag den er beregnet av.
Det må politikerne følge opp sammen med administrasjonen i kommunen.
Takstnemnda og takstfolkene, Overtakstnemda og Kontrollutvalget har her en viktig rolle for å få fram en korrekt og kontrollerbar eiendomsskatt.
Høyres Frode Knutzen Midtlund sporer av debatten når han stiller oss spørsmålet:
«Hva med null eiendomskatt?»
Innlegget mitt er en debatt om det som fungerer rundt oss og som er vedtatt, mot et spørsmål som er et politisk ønske noen år fram i tid.
Det skal selvfølgelig også diskuteres, men det bør ikke blandes med den dagsaktuelle situasjon, hvis det da ikke er bevisste motiver bak avsporingen (?).
I en reguleringssang fant jeg i oppvesten, følgende setning:
«Arkitekter gjør prospekter for de fjerne framtids slekter, mens vi levende subjekter går på gaten og vansmekter.»
Av det lærte jeg at vi måtte delta aktivt i samfunnsdebatten og medvirke til gode og korrekte løsninger for det daglige rundt oss.

Håkon Nielsen,
sekretær i Team Elverum - Politikk for by og bygd

Debattinnlegg i reprise
Undertegnede leste i dag tirsdag 7. juli, et innlegg med min signatur, der tittelen er «Nei til skateboardrampe i parken vår». Dette er et innlegg som sto på trykk for noen måneder siden, og at det dukket opp igjen i dag kom som en overraskelse. Ikke vet jeg grunnen, men de kan være mange:
- andre medier som TV og radio er jo fulle av repriser i sommer, som hvert år, men at den trykte presse begynner med repriser er noe spesielt.
- ønskereprise er nok heller ikke aktuelt.
- alt stoff i avisen er på data i våre dager, og der kan det skje mye «rart», noe jeg tror er den egentlige «synderen»,
- eller, om jeg må få si det,- «en god ting kan ikke sies for ofte», og med det i ryggen kan jeg bare takke redaktøren.
- ikke er det min hukommelse som spiller meg et puss heller, selv om mitt korttidsminne står noe tilbake og ønske. Nu vel.

God sommer til alle,
Bjørn Furuheim