Mattilsynet og rovviltkonflikten

Mattilsynet har blitt den kanskje viktigste aktøren i rovvilt/ beitedyrkonflikten. Gjennom en firkantet tolkning av Dyrevernlovens § 2 tømmes utmarksbeitene for beitedyr når det oppstår rovdyrproblem i et beiteområde. Dette gjøres uten at det taes noe hensyn til de økonomiske konsekvenser for de beitebrukerne som rammes eller til de dyrevernmessige forhold for sau som må holdes på innmarksbeite.
Justisdepartementets lovavdelings grundige uttalelse om tolkningen av Dyrevernlovens § 2, 5a og 24 (5 nov 2002) synes å være ukjent for Mattilsynet. Det påpekes her bl a at: "Det må ha vært langt unna lovgivers tanker at tilsynsplikten skulle kunne få som effekt at bønder ikke skulle kunne slippe dyrene ut på de beitene som tilhører gården og som har vært grunnlaget for husdyrholdet."Høyesteretts dom i Rendalssaken slår også klart fast dette prinsipp og at vedtak om nedsanking og eventuelt beitenekt skal være tidsavgrenset og at dyreeier skal holdes skadeløs. Dyrevernloven kan følgelig ikke brukes slik at næringsgrunnlaget i form av beiting i utmark for en gård fjernes.

Utmarksbeite må være det mest naturlige og etologisk riktige husdyrhold som kan tenkes. Mordyr og avkom går fritt sammen og kan selv velge hvor de vil gå og hva de vil ete.
Overraskende nok velger Mattilsynet (og også Dyrehelsetilsynet i sin tid) å se helt bort fra dette. Mattilsynet synes ikke å mene at denne form for husdyrhold har noe fortrinn framfor husdyrhold i bur og trange binger.
Mattilsynet kunne helt klart ha valgt å gi sin støtte til denne driftformen med utgangspunkt i § 2 i dyrevernloven hvor det heter: " Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret…" Dette for å balansere opp Direktoratet for Naturforvaltning og Miljøverndepartementets sterke forsvar for rovdyra.
Mattilsynet er underlagt Landbruksdepartementet. Det hadde vært å forvente at beitenæringa skulle få sterk støtte herfra og med tilsvarende modererende instrukser til Mattilsynet. Tvert imot virker det som om det er Mattilsynet som er overordnet Landbruksdepartementet. Støtte til beitenæringa fra forvaltningsmyndighet og Stortings- og regjeringspolitikere synes å være helt fraværende.

Rettsapparatet er for tiden den eneste instans som demmer opp for noe av den urettferdige behandling av sauebønder som skjer i rovdyrutsatte områder.
I Elverum opphevet tingretten Mattilsynets vedtak om beitenekt for Eli Dørum og Kåre Kleiva's sauer. Dette med grunnlag i Rendalsdommen. Denne konflikten har vært langvarig og truer nå næringsgrunnlaget for disse brukerne. På tross av Tingrettens dom har Mattilsynet nå kommet med et nytt vedtak om beitenekt overfor brukerne med trussel om tvangsmulkt på 140000 (!) og bruk av det militære og politi for å ta ned dyra hvis ikke vedtaket om nedtaking ble fulgt. I varselet om vedtak hevdes det at et tap på inntil 4 % anses som norm for etisk forsvarlig tap av sau på utmarksbeite. Da vedtaket om nedsanking ble fattet, var tapet hos Dørum/Kleiva 8 %, det dobbelte av akseptabelt tap på utmarksbeite i flg. mattilsynet. Etter gjeninnføringa av de store rovdyra er imidlertid tapet av sau på utmarksbeite i Hedmark ca 9%, (på tross av 9 mill til forebyggende tiltak). I følge Mattilsynets ressonement bør derfor Hedmarks 125000 sau på utmarksbeite fjernes.
Det lokale Mattilsynet har ikke ved noen anledning foreslått tiltak overfor rovdyra i denne langvarige konflikten. Tvert imot har Mattilsynet i en inspeksjonsrapport kritisert bruken av lyddempere på jaktgevær under gjeting av sauene. Likeledes ble det påpekt at lysforholdene nattetid var for dårlige til at skudd mot rovdyra med sikkerhet var drepende. Det ble foreslått at det heller skulle brukes skremmeskudd.

Mattilsynet har ikke vedtaksmyndighet overfor rovviltforvaltningen. Dette er imidlertid ikke til hinder for at Mattilsynet kan mene noe om tiltak overfor rovdyra på samme måte som DN og MD mener mye om sau på utmarksbeite.

Mattilsynet har tydelig valgt side, det er rovdyra som må beskyttes, ikke beitedyra.
Over store deler av Norge er nå utmarksbeite med sau i sterk fare for å bli nedlagt på grunn av rovdyrproblem.
Mattilsynet i nært samarbeid med forvaltningsmyndighetene er de viktigste element for å oppnå dette. Det burde være et tankekors for Mattilsynet - og ikke minst for Landbruksdepartementet og ministeren.