Mobiliserer for bygdene

"Tiden er inne til å ta for seg hele rovviltforliket på nytt."
Rovviltseminaret og fakkeltoget i Elverum mandag ble en kraftfull mobilisering mot rovviltpolitikkens konsekvenser for næringsdrivende og folk flest i mange bygder. Arrangementet har vakt stor interesse i hele landet, og det kom folk langveis fra for å være med på markeringen og kravet om ny gjennomgang av rovviltpolitikken. Det er en økende tillitskrise mellom by og land i disse spørsmålene. Den er oppstått som følge av sentrale vedtak og må løses av sentrale myndigheter.
Dagens rovviltpolitikk og bestandsmål bygger på en todelt målsetting som forutsetter at det skal kunne beites i utmark over hele landet, samtidig som det sikres levedyktige bestander av de store rovdyrene. Beitebrukerne ble forespeilet full kompensasjon for økonomiske tap. Ikke uventet viser det seg nærmest umulig å innfri disse målene i praksis i de mest rovdyrutsatte områdene.
Regjeringens forslag til ny dyrevelferdslov har fått begeret til å flyte over. Der heter det at det ikke bør foregå fri utmarksbeiting i områder der det er viktig at store rovdyr som ulv og bjørn får vern. I tillegg åpnes det for innføring av forskrifter på en rekke punkter, og det gjør situasjonen enda mer uforutsigbar. Dette oppfattes som brudd på forutsetningene, ved at beiteretten må vike for å oppfylle bestandsmålene for rovdyra.
Alle ønsker og mål om å redusere konfliktnivået har slått feil. Frontene er minst like skarpe som før. Rasmus Hanssons karakterisering av arrangementet i Elverum som hallelujamøte og rovdyrskeptikernes Sarons dal, er et skrekkens eksempel på prioritering av konfliktdyrking framfor å bidra til dialog.
Erfaringene viser tydelig at det ikke er samsvar mellom det todelte målet for rovviltpolitikken og bestandsmålene som er satt. Revidering av bestandsmålet er derfor et sentralt punkt i budskapet fra markeringen i Elverum. Hansson mener mønstringen neppe får politiske følger, men det burde den få, når en ser den brede tverrpolitiske oppslutningen om arrangementet.
Det kan ikke herske noen tvil om at rovdyrsituasjonen rammer beitebrukere og livskvaliteten til folk i utsatte områder. Vi forventer at politikerne klarer å heve seg over latterliggjøringen av problemene fra folk som sjøl ikke blir berørt. Tiden er inne til å ta for seg hele rovviltforliket på nytt ut fra erfaringene som er gjort, og det er særlig viktig å se nøye på bestandsmålene og håndteringen av kompensasjon for økonomiske tap. Endelig behandling av den nye dyrevelferdsloven bør vente til nevnte gjennomgang av rovviltpolitikken er gjort.