Myndighetene ønsker elendig fellingsresultat

Nationen skriver 20. juli 2007 at det hittil i år er gitt 39 fellingstillatelser - nesten tre ganger så mange som i fjor - men bare fire rovdyr er felt. Dårlig fellingsresultat er ingen overraskelse for oss som har levd med rovdyrskader noen år. Det blir felt så få rovdyr fordi myndighetene ønsker at det skal felles få rovdyr!

Sterke krefter i forvaltningen har tilnærmet full kontroll på dette. Samtidig er flertallet på Stortinget i beste fall temmelig likegyldige. De få som ønsker å endre situasjonen, er enten bastet og bundet av Soria Moria erklæringen, eller håpløst i mindretall i annen sammenheng. Noen av oss lurer på om rovdyrbelastningen for enkelte er en nyttig hjelper i kampen for å legge ned norsk landbruk og bli kvitt distriktsbosettingen.

Representanter for myndigheter og forvaltning brisker seg for tiden med at det gis mange fellingstillatelser, og de gis hurtig. Det hjelper dessverre lite, og mange får dessuten fortsatt avslag. Alle som kjenner til problematikken, vet at det er liten sjanse for å lykkes med rovdyrfelling på sommerstid. Stortinget har attpå til et vedtak som sier at medlemmer på kommunale jaktlag ikke skal lønnes. Ikke nok med at kommunene ikke får penger når storsamfunnets påfunn om haugevis av store rovdyr påfører kommunen store utgifter, det er ikke LOV å lønne kommunale jegere!

Hvem er det som tror at kommunale jegere kan drive med ubetalt rovdyrfelling i ukevis? Fellingsforsøkene bærer selvsagt preg av dette. Fins det noen annen grunn for et slikt vedtak enn at man ikke ønsker at kommunale fellingslag skal lykkes med sine oppdrag?

Enda viktigere er det at man må ta ut skadedyr på de tider av året når dette er praktisk gjennomførbart. Det skal ikke mye fantasi til å skjønne at har du hatt mye rovdyrskader i et område ett år, så er sjansen svært stor for at dette gjentar seg til neste år. Rovdyra er ikke dummere enn at de husker hvor maten er å finne året etter. Hvis myndighetene ønsker uttak av skadedyr, er det enkleste å åpne for kvotejakt i aktuelle områder på tidspunkter av året hvor felling er rimelig sannsynlig. Dette kan skje som ordinær jakt. Ved at ordinære jegere slipper til, belastes heller ingen budsjetter. Dersom jegerne ikke lykkes, skal SNO ha ansvaret for at nødvendig uttak gjennomføres.

Stor-Elvdal kommune i Hedmark søkte om vårjakt på bjørn 30. januar 2007. Dette gjaldt et beiteområde med store bjørneskader i tre sesonger, hvor det flere ganger har vært skadefellingsforsøk i beitesesongen uten resultat. Avslaget kom fra Direktoratet for naturforvaltning 28. juni 2007. Snøen var for lengst gått i området, så kommunen slapp i alle fall bryet med å klage.

Forvaltningen har god kunnskap om hva som skal til for å felle rovdyr. Det vil være en enkel sak å få de nødvendige reduksjoner i antall skadedyr dersom en gir romslige jakttidsrammer og tillater nødvendige hjelpemidler. Kunnskapen fins, det er viljen som er totalt fraværende.

Vi ser fram til at myndighetene vil demonstrere sin gode vilje til høsten, og åpne for rovdyrjakt i elgjakta. Da er tusenvis av godt kvalifiserte jegere ute, og det er gode muligheter for felling av for eksempel bjørn. Forutsetningen er dog at det åpnes for bjørnejakt i områder som har bjørn, og ikke bare områder som ikke har bjørn. Ulven kan en også jakte på i elgjakta. For øvrig har lisensjakt med lokale jegere om vinteren vist seg effektivt. Hvis en vil ha uttak av jerv, kan en begynne jakta samtidig med villreinjakta, organisere den som kvotejakt, slik at folk slipper å søke lisens, og utvide jaktområdene samt fjerne hunndyrkvotene. Og så kan en være romslig når det gjelder tillatelse til å bruke scooter og båser. Mulighetene er mange.