Økt produksjon, lavere inntekt

Onsdag gjennomførte bønder landet rundt en kampanje for å minne folk flest om alle tilleggsgoder som følger av norsk matproduksjon, så som levende bygder og variert og vakkert kulturlandskap. Dette kommer i tillegg til råvarene som leveres til over 2.000 matvareprodukter som dekker over halvparten av det vi spiser. Med denne kampanjen ønsket bøndene å understreke at de ikke forhandler bare for seg sjøl, men også for forbrukerne og mer enn 100.000 arbeidsplasser.

Poenget er at det nærmer seg jordbruksforhandlinger, og da er det tid for å snakke om hvilke betingelser og inntekter som må til for å sikre rekrutteringen som kreves for å opprettholde produksjon og tilleggsgoder for framtida. Her kan bøndene slå i bordet med god dokumentasjon for at de yter stadig mer til stadig lavere pris for samfunnet. I siste tjueårsperiode er matproduksjonen økt med 20 prosent, mens samfunnets ytelser i form av støtte og tollvern er redusert med 25 prosent, og inntektspotten i landbruket har gått ned med 34 prosent.

Bøndene har knapt tjent mindre enn det de gjør i dag, og det har vært en politisk styrt og villet utvikling, drevet av troen på at færre og større bruk er lønnsomt. Når jordbruksareal og sjølforsyningsgrad samtidig er holdt oppe, har alt åpenbart syntes vel og bra fra myndighetenes side. Lønnsevnen per årsverk har imidlertid ikke økt til tross for større bruk og økende produksjonsvolum, men gjelda har økt på grunn av nødvendige investeringer som følger med på lasset.

Staten og forbrukerne har høstet gevinster av bøndenes økte produksjon og reduserte inntekter, sammen med de som har gjort seg til millionærer på omsetning av varene. Vi tviler på at det finnes andre grupper som ville funnet seg i en slik utvikling. Nå er også bøndenes tålmodighet i ferd med å ta slutt. Så spørs det hvordan regjeringen takler det.

Markedsvri

Avvirkningen i norske skoger i fjor var den laveste på 34 år. Samtidig viser statistikken at skogeiersamvirket mistet markedsandeler. Mjøsen Skog har møtt dette med å gi pristillegg til store leverandører. Det hjelper til å opprettholde volumet, men forskjellen mellom samvirke og private blir visst stadig mindre.