Rovviltpolitikk på villspor

Statsråd Helen Bjørnøy har akkurat vært i Elverum og proklamerer i Østlendingen at vi har en rovviltpolitikk som hun synes fungerer godt. Å gjøre det midt i kjerneområdet til de som bærer kostnaden ved dagens politikk er ikke til å tro. Vi snakker om en rovviltpolitikk som allerede har fått en rettslig dom mot seg (Rendalsdommen). Jeg tror det kommer flere. Det er en politikk som er fundamentert på at enkeltmennesker og næringsinteresser må fortrenges for at den skal «lykkes». At en miljøvernminister i en Senterparti-regjering drar til Hedmark for å fortelle oss at Hedmark må fortsette å godta at rettigheter, næringsinteresser og livskvalitet beslaglegges av storsamfunnet og at det er opplæring som mangler før alt er «fryd og gammen», er ikke til å tro. Politikken fungerer godt, sier miljøvernministeren i Senterpartiets regjering!

Til Atle Ruud fra Løten Sp som forsøker seg på et angrep på meg, vil jeg gjerne si at det er ikke mange i Høyre som ikke kjenner til at jeg er i sterk opposisjon til det rovviltforliket som Høyre var med på å inngå. Til forskjell fra Sp har jeg aldri skapt andre forventninger enn at jeg skal forsøke å få flertallet i Høyre og flertallet på Stortinget til å innse at samfunnet er ute på ville veger med sin rovviltpolitikk. Senterpartiet derimot markedsførte seg som selve garantisten for en annen rovviltpolitikk for 2 år siden. Da jeg den gang spurte hvordan Sp skulle få regjeringssamarbeid med Ap og spesielt SV til å henge sammen med sitt rovviltstandpunkt, fikk jeg som svar at Sp aldri ville svikte. Nå er Senterpartiet en del av et regjeringsflertall som sier at dette fungerer godt! Makan til garanti!
Dagens rovviltpolitikk er en av de store demokratiske paradoks. Det er et stort flertall som ønsker en politikk, men de ønsker ikke å bli berørt selv, og de ignorerer problemene som påføres de som berøres. En målestokk på et velfungerende demokrati er etter min mening hvordan flertallet behandler de som berøres når flertallet ønsker seg noe.

Jeg er fortsatt så godtroende overfor flertallet som vedtok dette, at jeg tror de ikke visste hva konsekvensene av rovviltvedtakene ville bli. Rovviltforliket er bygget på en rekke naive og til dels feilaktige forutsetninger som et rovviltvennlig miljøbyråkrati fôret politikerne med. Man trodde åpenbart at rovvilt og husdyr kunne sameksistere og så ikke at interesser og rettigheter ville bli fortrengt. Rovviltmeldingen opererer med naivt lave anslag på tap av elg og jaktbart vilt og en kan få inntrykk av at rovvilt for øvrig var snille og medgjørlige – ikke svømmer de, ikke hopper de og de forsøker seg ikke på noe vi sier nei til. I ettertid vet vi at vi snakker om helt andre tap, husdyr kan rett og slett ikke gå sammen med for eksempel ulv. Rovviltforliket forutsatte at belastningen skulle spres, den skulle ikke være konsentrert. Troen på at dette kunne styres og på at en skulle unngå langsiktige og varige ødeleggelser kan beskrives som naiv, men slik ble det. Realiteten er, slik noen av oss forsøkte å si ifra om, at husdyr og beiteretter fortrenges, jakt og utmarksverdier forringes sterkt og belastningen er konsentrert og brer seg ut i randsonene. Dessverre hadde byråkratiet større påvirkning og troverdighet enn alle de som forsøkte å rope varsko.

Senterpartiet har faktisk stemt mot alle initiativ og forsøk på å få satt litt fokus på dette. De har sveket sine løfter og alliert seg med Stortingets mest rovviltvennlige og minst rettighetsorienterte parti – SV. At SV mener at samfunnet skal kunne overkjøre enkeltmenneskers rettigheter er ingen overraskelse, men at Sp finner seg til rette i den alliansen, har vært en strek i regningen for meg.
Hva om vi sammenlikner rovvilt med samferdsel. Tenk deg om man anla veger i Norge ved å vedta en trase på Stortinget, for deretter å starte byggingen. De som blir direkte berørt av utbyggingen får beskjed om at de vil få erstatning for deler av årets tap når det gjelder hage, nyttevekster eller andre tapte muligheter, men får samtidig beskjed om at for framtiden må de bare tilpasse seg den nye virkeligheten. Veg må vi jo ha. Dette vegprosjektet ville nok aldri ha kommet til prosjektstart en gang, og skrekkscenarioet er neppe noe man behøver å frykte

Men norsk rovviltpolitikk drives akkurat etter dette mønsteret. Konflikten som oppstår, ser åpenbart noen miljøer seg tjent med. Det skaper enkle mobbofre og «lett match» om oppfatningene iblant et befolkningsflertall som ikke aner hva dette dreier seg om. Dessuten, de menneskene det dreier seg om, skal jo fortrenges uansett. Deres næringsgrunnlag, eiendomsrett og livskvalitet skal vike for storsamfunnets interesser. Det var på dette området Sp skulle være garantisten, Atle Ruud. Litt av en garantist!
I svar til meg den 2.7.07 skriver Miljøvernministeren bl.a. «beiteinteressene skal prioriteres i visse områder. I andre områder skal rovdyrene prioriteres». Vi har nå en regjering som bevisst jobber for å fortrenge næringsinteresser bort fra visse områder. Den erstatter tap når det gjelder husdyr det enkelte år, men ikke det brede tap av rettigheter og næringsmuligheter. Kåre Kleivas kamp for sitt livsgrunnlag er et eksempel på hva dette dreier seg om. Jeg tror ikke Regjeringen er på linje med Stortingets rovviltforlik lenger, om det reelle innhold i politikken er å fortrenge interesser fra visse områder i Norge. Jeg er definitivt i tvil om man har lov til slik forskjellsbehandling etter Grunnloven, og jeg tror ikke et flertall i Norge bevisst vil fortrenge rettigheter uten å erstatte dem. Det bemerkelsesverdige nå er at det skjer med Sps støtte og at det markedsføres som vellykket.
Om politikken er så kontroversiell at ikke ulempene kan spres over hele landet, slik miljøvernministeren også åpenbart innser, må en utpeke et område den skal isoleres til. Samtidig må en bli langt lempeligere med fellingstillatelser og lokalbefolkningens muligheter til felling etc. etc. utenfor dette «reservatet». Problemet i en slik erkjennelse er åpenbar; Da blir det åpenbart at samfunnet må erstatte de interessene som går tapt i det utpekte «reservatet». Med Sp i regjering er nå oppfatningene i regjeringen at alt fungerer. Vi må bare få litt mer opplæring i Hedmark, så er vi temmet. Litt av en garantist!