Leserinnlegg 1. september

Det går ikke alltid et tog
Jeg har sagt det, og kommer til å fortsette med å si det i fylkestingets sal til det forhåpentligvis gis gehør; at før gratis buss skal prioriteres i byene, skal det være bedre tilbud av kollektiv transport langs Glomma, fra Kongsvinger og nordover, og spesielt i helgene. Uansett, skal det være bedre kollektivtilbud også her, det er råd til kommunene og i tråd med uttalelser fra kommunedagene i regi KS i Molde i fjor, rundt klima og miljø. Det finnes ikke persontog på Solørbanen, og på helger er vi tvunget til å ta taxi om vi vil ut og spise, se kino, kultur etc., med øl eller vin til maten. Mannen som i 1999 skrev en forskningsrapport; Østlandets framtid – Oslodominert eller polysentrisk?, er Tor Selstad, og han tittet inn i krystallkulen og fant at infrastruktur var alfa omega for næringsutvikling, utdanning og bosetting i distriktene. Ved å studere rapporten nærmere, er det skremmende hvor forutsigbar rapporten er. Vi har en NTP som sier at dersom intet tilføres, vil ulykkene opprettholdes, og man opprettholder 980 ulykker istedenfor 800, som er det målet NTP mener er realistisk. Klarere kan vi ikke få innsikt i framtiden her i regionen, da vi er tvunget til å kjøre bil, i alle fall på helger, når det også samtidig er høyest ulykkesrisiko her. Dette skremmer meg.
Hedmark Trafikk orienterte fylkestinget om drift og økonomibehov på forsommeren, og så ble orienteringen og spørsmålene tatt til etterretning. Samme ettermiddag etter at fylkestinget var hevet, kunne jeg til min store forskrekkelse se at Hedmark Trafikk lanserte tierpris på bussreiser i byene i sommer. Jeg hadde nettopp minutter før på dagen tatt ordet og spurt direktør Gunnar Jacobsen i Hedmark trafikk på hvordan det med gratisbuss ble økonomisk inndekket da det var underskudd fra før, og fikk til svar at inntekter alene var så små at de ikke klarte dekke kostnaden alene. Det var (også) her jeg sa at før gratisbuss ble tema, måtte tilbudet bedres i vår region.
Svaret med økonomien rundt ti kroners tur var derfor også på en måte gitt, og jeg ringte umiddelbart avisene og fortalte og beklaget at fylkestinget ikke ble informert, og måtte lese det i avisen få timer etter møteslutt. Problemstillingen var nå åpenbar, -dette fantes det ikke inndekning for. Så saken er klar for min del, mer kollektivtransport Kongsvinger-Elverum.

Gunn Marit Nilsen
Fylkestingsrepresentant Hedmark Ap

Pelsdyroppdrett på ny i medias lys
Pelsdyrnæringen i Nord-Østerdal etterspurte gjennom Østlendingen 30.07 en langsiktig plan fra myndighetene for pelsdyroppdrett.
Her er en: Avvikle dyreplageriet!
Dyreetikk, forgubbing, konjunkturavhengighet og 50 mill. i subsidier, er noen gode argument for ikke å opprettholde denne kontroversielle næringen, som dessuten er av minimal distriktsnæringsmessig betydning. Storbritannia har vedtatt forbud, og Sverige holder av dyrevelferdsmessige hensyn heller ikke rev på denne måten lenger.

Hege Rismoen, Elverum


Bæssmor på anbud?
Åsnes Frps Jan Peistorpet har tanker om å sette eldreomsorgen ut på anbud. Som et eksempel har Peistorpet nevnt: Anskaff et egnet lokale, Peistorpet bruker som eksempel et skolebygg som ikke brukes til undervisning lenger. Dette kan med enkle midler brukes som sykehjem. Bygget fylles så med 10 stk. gammel bestemor som staten yter en årlig stykkpris på kr. 700.000 for, og så er forretningen i gang. Enkelt er det beste.
I sitt eksempel har Peistorpet avsatt to millioner til lønn for de ansatte. Etter en rask vurdering mener vi at for å fylle krav til minste bemanning i full turnus, må Peistorpet ansette 16 personer i full stilling. Hvis vi tenker oss en normal kostnad i Norge på kr. 450.000 pr. ansatt for å dekke lønn, sosiale kostnader og lignende. Hvordan skal da Peistorpet få dette til å bli lønnsomt å drive?
I all hovedsak er det de ansattes reduserte lønns- og arbeidsvilkår som fyller driverens lommebok. Utgifter til sansehage kan muligens Peistorpet slippe. Sett inn en gammel skolepult og Siv salabim så er bestemor klar for første skoledag igjen.
John Oppi.
Leder LO i Øvre Solør


Hvorfor Siv Jensen?
Hvorfor Siv, ønsker du at kulturskolen vår ikke skal få penger? Vi liker å spille i band og korps.
Hvorfor vil du gjøre det sånn at kinoen vår må legges ned? Vi vil gjerne se på en film en gang iblant.
Hvorfor Siv, vil du ta fra dem som jobber med gårdsbruk pengene? Vi trenger dem i bygda vår. For de lager jo god mat til alle.
Hvorfor vil du at kommunen vår ikke skal være en kommune lenger? Vi trives jo så godt i Folldal, og det er langt til neste kommune.
Hvorfor Siv, tror du ikke på at vi må redde miljøet på jorden vår? Vi liker å gå på ski på vinteren. Derfor må vi passe på at været ikke blir for varmt.
Hvorfor mener du at det bare er folk som bor i de store byene som skal kunne gå på kino eller kulturskola?
Hvorfor Siv, vil du ikke at de som har veldig mye penger skal betale litt til de som har lite penger? Vi synes det er riktig, og dessuten synes vi Robin Hood var en kul fyr som var rettferdig. Vi har derfor bare ett spørsmål til deg Siv, hvorfor skulle noen da i det hele tatt ønske å ha deg som statsminister. Det vil iallfall ikke vi.

Sara Breen (10 år) og Sivert B. Breen (11 år)

Kristne og Frp-sympati
Er fremmedfrykten så stor at dere er villige til å svelge store kameler? Frps egoisme/vær deg sjøl nok filosofi, fri flyt av alkohol, store kutt på bistandsbudsjettet, ja til aktiv dødshjelp og en lang historie i å henge ut menneskegrupper – å gi et sånt parti støtte er å misbruke ordet kristen.

Egil Pedersen

Løken og Skåret i samme båt
Det nærmer seg stortingsvalg. Johan C. Løken angriper miljøvernministeren med hensyn til oljesøl, sjøfugl og rovdyr. Essensen av hans filosofi må bli at når dyrene innbyrdes ikke lever etter menneskets moralnormer, behøver ikke mennesket ta dyrevernhensyn. Den doktrinen har vi hørt før.
Videre siterer Løken hva tidligere ekspedisjonssjef i Miljøverdepartementet, Erik Lykke, skrev om Bernkonvensjonen før forrige stortingsvalg, og som jeg kommenterte den gangen. En dreven politiker og tidligere statsråd burde vite at i en internasjonal avtale teller det skrevne ord, ikke hva en forhenværende ekspedisjonssjef mente å huske, håpet og ville. Det synes svakt når Løken bruker slikt i sin propaganda. La meg understreke at jeg ikke har hevdet at Løken var landbruksminister når Bernkonvensjonen ble ratifisert. Derimot har jeg påpekt at Løken var statsråd da Viltloven av 29. mai 1981 ble vedtatt med sitt speilvendingsprinsipp og en formålsparagraf som lyder slik:
«Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares.» Dermed var et nytt grunnprinsipp for hele vår viltforvaltning vedtatt av et enstemmig storting, fem år før Bernkonvensjonen ble ratifisert. Løken kan derfor ikke fraskrive seg ansvar, og det er grunnlag for å spørre om han lever opp til sin egen lov når han forfekter en forvaltning av viltets leveområder som betinger at arter blir utryddet? Jeg har aldri sett på Bernkonvensjonen som annet enn en internasjonal «garantierklæring» (og utdyping) av at Norge ville etterleve grunnprinsippene i Viltloven.
Løken prøver å sole seg i glansen av å ha vært med og fremmet bondeorganisasjonenes forvaltningsplan overfor Nordisk ministerråd. Planen innebar bl.a. at eneansvaret for å bevare ulven i Norden skulle legges til Finland, hvilket var det eneste av de nordiske land som hadde reservert seg mot ulvefredning. Det var ikke nevnt i planen! Forslaget falt med 55 mot 6 stemmer. Det bør si nok om saken.
Bjørn Skåret innrømmer i Østlendingen og HA 22/8 at han har tatt feil ved å plassere Løken som landbruksminister da Bernkonvensjonen ble ratifisert. Han faller Løken om halsen med bønn om unnskyldning. Ikke så rart, de seiler jo i samme båt mot et felles mål.
Jeg tror ikke at Løken og Skåret vil finne gehør verken i Norge eller verden for øvrig, for at den europeiske ulven skal utslettes fra vår klode. Innenfor artens naturlige utbredelsesområde har hver især et ansvar for å bevare arten. Få land i Europa har høyere levestandard enn Norge og i tillegg har vi noe av Europas tetteste hjortedyrbestander, hvilket er ulvens naturlige bytte. Dersom vi med den bakgrunn ikke skal ta vår lille del av ansvaret for å bevare en art som har «hjemstavnsrett» her siden før siste istid, vil Norge framstå som et ubehøvlet kapitalistisk system der det å berike seg selv på andres bekostning er den gangbare mynt. At Bjørn Skåret har beundring for en slik politikk, får bli hans sak. Jeg føler ingen trang til ydmykhet i så måte. Jeg får si som jeg før har skrevet: Hvordan skal Norge kunne bidra til å løse verdens store problemer når vi ikke engang kan mestre det enkle, lille problemet det er å la være og drepe den siste rest av en viltlevende dyreart i eget land?
Paul Granberg

Feil fra TV2 om skatt
Det er ikke riktig at de som tjener mest får størst skattelette med den rødgrønne regjeringen, slik TV2 hevdet. Regjeringens skattepolitikk betyr kraftige skatteskjerpelser for de som har høyest inntekt og formue. Vi har innført skatt på aksjeutbytte og tettet hull i formuesskatt og arveavgift. Til sammen bidrar dette til at de rikeste betaler langt mer skatt nå enn de gjorde før, mens vanlige arbeidsfolk betaler mindre. Vi vil fortsette med å tette hull i skattesystemet, slik at alle betaler etter evne. Det er god fordelingspolitikk og ren SV-politikk. TV 2 har kun sett på effekten av endringer i skatten på arbeidsinntekt og har ikke tatt med skjerpelsene på kapitalinntekter og formue.
SV har aldri ønsket å sette ned toppskatten, men det var en del av en skattereform som et flertall på Stortinget var enige om. Allikevel har vi fått til endringer som gjør at de med inntekter på en million kroner betaler rundt syv tusen kroner mer i skatt og en som tjener tre millioner bidrar med over en halv million mer til fellesskapet. Samtidig får de som tjener mellom 150.000 og 250.000 kroner en skattelette på 2000 kroner med SV i regjering.
Det vil alltid finnes noen eksempler på hvordan ordninger slår feil ut, eller at endringer som blir gjort får en effekt man ikke hadde tiltenkt. Det rokker ikke ved viktigheten av å innføre mer rettferdig fordeling – også gjennom skattesystemet.
Karin Andersen
Stortingsrepresentant SV

Privatisering av kommunal velferd
Gjennom en hektisk valgkamp er en av mange oppgaver å synliggjøre forskjeller på de forskjellige politiske retninger. Arbeiderpartiet og de rødgrønne sier nei til privatisering av kommunale kjerneoppgaver. Dette betyr at vi vil kjempe mot de kreftene i politikken som ønsker å sette disse oppgavene ut på anbud.
Til stadighet leser vi i riksmedia om eksempler fra Oslo kommune hvor private drivere av sykehjem kaster kortene og sender eldre og syke ut i en utrygg og usikker framtid. Det siste eksemplet som er hentet fram, er fra Sagenehjemmet med 70 sykehjemsplasser. Dette sykehjemmet er drevet ett år uten driftsavtale med Oslo kommune. Dette er selvsagt helt umulig for dem som driver sykehjemmet, og dermed vurderer de nå å legge ned driften. Dette vil aldri kunne skje i et vanlig kommunalt eiet og drevet sykehjem.
Oslo kommune styres av Frp og Høyre med KrF og Venstre som støttepartier. De samme partier har som målsetting å ta over styringa i fedrelandet.
Skap trygghet i eldreomsorgen. Sørg for at offentlig velferd er den beste og den tryggeste. Gi Stoltenberg din støtte den 14. september.

Stortingskandidat Hedmark Arbeiderparti.
Thor Lillehovde

Forby pelsdyroppdrett!
I de siste dagers nyheter har vi sett hvilke grusomme forhold dyr på norske pelsdyrfarmer lever under. De bor i ørsmå bur med svært liten mulighet til å bevege seg, mange har store smerter og skulle vært avlivet. Dyrene har ingen muligheter til naturlig utfoldelse, og lider under grov mishandling. «Norske pelsdyr har det bra,» konkluderte Landbruksdepartementet i vår, etter kontroller utført av Mattilsynet. Bildene av rever med avrevne lemmer forteller noe annet. Denne grove utnyttelsen av levende vesener er helt uakseptabel, og kan ikke fortsette.
Det sier seg selv at Mattilsynet ikke er egna til å fremme dyrs rettigheter. Miljøpartiet De Grønne vil derfor forby pelsdyroppdrett og opprette et eget dyreverndirektorat under Miljøverndepartementet.

Aurora Furuseth, stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne i Hedmark

Publisert tirsdag 01. september 2009 kl. 00:00.
Sist oppdatert tirsdag 01. september 2009 kl. 00:00.