Leserinnlegg 11. juli:

Storberget har sviktet totalt
Den rødgrønne regjeringen med Storberget i spissen har forverret sikkerheten til befolkningen. Mange steder har ikke politiet nok ressurser og kapasitet til å rykke ut og ta kriminelle på fersk gjerning, selv om de blir ringt opp av redde innbyggere mens innbruddene pågår. Antall tilfeller har eksplodert og det er etter Frps oppfatning en helt uholdbar situasjon for landets innbyggere, som fortjener trygghet for sine liv, helse og hjem.
Regjeringen og Storberget har erklært krig mot politiet, mens vi i Frp erklærer krig mot de kriminelle. Vi vil ikke, kan ikke og skal ikke sitte og se på den svært alvorlige utviklingen bli verre dag for dag. Derfor har Frp i motsetning til dagens regjering bevilget nok ressurser til politiet i våre alternative budsjetter.
Et klart bevis på hvor kritisk situasjonen faktisk er, er Bjerkvik. Der har folk fått nok, og flere har gått sammen og dannet borgervern. Noen har gått så langt som å finne fram ulike våpen. De tar dessverre men forståelig nok sikkerheten i egne hender.
Det er skremmende å se hvordan regjeringen totalt har neglisjert og nedprioritert politiet. Politiet har en av de viktigste oppgavene i vårt samfunn, og det er svært alvorlig at politiet i mange tilfeller ikke kan beskytte borgere og pågripe kriminelle på fersk gjerning på grunn av manglende ressurser. Kriminalitetsbølgen som går gjennom Norge må stoppes, og politiet må styrkes kraftig. Dessverre har denne regjeringen gjort det fullstendig motsatte, derfor er det så viktig å få en Frp-regjering som virkelig tar folk flest på alvor og rydder opp i politisituasjonen.

Karine L. Skaret,
4. kandidat for Hedmark Frp

Miljøsikringsfondet Folldal Verk
«Det er vi som vet hva penga bør brukes til», sier Kolbjørn Kjøllmoen i Folldal Sp (Østlendingen 7. juli). Ja, nettopp, det er lagt godt til rette for det. Ingen andre enn Folldal kommune ved formannskap eller kommunestyre kan bestemme over pengene nå. For uinnvidde dreier det seg om 1,35 millioner kroner overført fra Miljøsikringsfondet Folldal Verk til det kommunalt heleide selskapet Folldal Eiendom AS.
Styret i Miljøsikringsfondet har gjort det vi er satt til å gjøre etter vedtektene. Vi har overført midler etter vedtektenes pkt 1.3 - «skal tilfalle Folldal kommune med formål å sikre fremtidsrettet og varig sysselsetting i bygda.» Styret forholdt seg til to muligheter når pengene skulle overføres til næringsarbeid i Folldal kommune; de to selskapene som er kommunalt heleide AS'er og kommunens næringsapparat, Folldal Vekst AS og Folldal Eiendom AS. For øvrig ble jeg fra Østlendingens medarbeider stilt spørsmål om habiliteten til folldalsordføreren, fordi hun sitter i Miljøsikringsfondet, men samtidig mottar pengene som representant for Folldal kommune. Spørsmålet var kvalitetssikret med informasjon fra Stiftelsestilsynet. Det er mulig å fornemme bakgrunnsmusikken og spillet, for en avis i ulendt terreng. Protokollene viser at styremedlem Eva Tørhaug fratrådte som inhabil.
Det er grunn til å understreke enda en gang; pengene ble overført til et av Folldal kommunes egne, heleide næringsselskaper, og det er formannskap eller kommunestyre (jeg forutsetter at et av disse organene er generalforsamling) som beslutter videre bruk av pengene. Fra mitt ståsted ble overføringen gjort for et Folldal med tro på framtida, politikere og næringsliv med pågangsmot og lokalpolitikernes glede over ekstra utviklingsmidler. Burde overførselen, helt eller delvis, skjedd til Folldal Vekst, kan generalforsamlinga i Folldal Eiendom flytte pengene dit. Og skulle det skje at hele overførselen er uønsket, pengene burde fortsatt stå på bok i Miljøsikringsfondet sammen med de snautt 2 millioner som fortsatt står der. Ja, så er det også mulig med et vedtak fra generalforsamlinga. Det er Folldals politikere som bestyrer disse pengene nå. Men det er leitt hvis vi i samsvar med vedtektene har overført penger til «fremtidsrettet og varig sysselsetting» i Folldal kommune, og mottakeren helst hadde sett det ugjort.

Reidar Åsgård,
styremedlem i Miljøsikringsfondet

Skimuséet i Trysil
Trysil Arbeiderparti har reagert kraftig på de store overskridelsene i forbindelse med realiseringen av skimuséet i Trysil. Det er også med stor uro vi konstaterer at besøkstallene ligger langt under det som ble stipulert da prosjektet ble vedtatt, og at inntektene ikke dekker driftsutgiftene. Trysil Arbeiderparti kan ikke akseptere at Trysil kommune skal dekke sviktende driftsinntekter ved skimuséet ved å ta midler fra for eksempel helse og omsorg.

Ole Martin Norderhaug,
leder i Trysil Ap

Høyre og rovviltpolitikken
Jeg takker Lasse Gulbrandsen for kommentar til mitt innlegg om Arbeiderpartiets rovdyrpolitikk. Og jeg bør vel være glad og beæret for at Høyre er på min side. Men min erfaring med Høyre er ikke særlig mye bedre. Riktignok blåser de seg veldig opp i opposisjon. Vi har hatt en del gode eksempler på det her i Hedmark gjennom årene. Men når de så kommer i posisjon, blir det like galt.
Jeg vil minne om at det var Svend Stray som var utenriksminister og Johan Løken som var landbruksminister da regjeringen Willoch fremmet sin ratifikasjonsproposisjon om Bern-konvensjonen for Stortinget i 1986 - uten reservasjoner. Det meste av forberedelsen hadde foregått under Wenche Frogn Sellægs ledelse av Miljøverndepartementet. Komitéinnstillingen var undertegnet av Jan Petersen og saksordføreren Harald U. Lied - begge fra Høyre.
Det rovviltforliket som Lasse Gulbrandsen nå har slik forakt for - og med god grunn - ble tross alt inngått mens Børge Brende var miljøvernminister, og jeg kan da ikke huske at han tok hatten sin og gikk.
Nei, Gulbrandsen, det må nok mer håndfaste ting til før jeg gir meg Høyres rovviltpolitikk i vold. For øvrig stemmer jeg ikke bare ut fra hvilket parti som jeg er mest enig med på kun ett område. Jeg stemmer på et regjeringsalternativ ut fra en samlet vurdering av hva jeg mener tjener landet best.

Bjørn Skåret

Verdivalget
SV setter velferd og rettferdig fordeling foran skatteletter til de rikeste. Høyresiden gjør det motsatte. De vil fjerne formueskatten, og med det gjøre 27 av landets 34 milliardærer til nullskatteytere. SV vil ha en sosialt utformet formueskatt. Siden vi kom i regjering i 2005 er det 400.000 færre vanlige folk som betaler formueskatt på grunn av økt bunnfradrag. Samtidig er den skjerpet i den andre enden, slik at de rikeste bidrar mer.
Årlig blir det betalt inn omtrent 12 mrd i formueskatt. Det gir oss mye velferd. 11 milliarder er nok til å drifte godt over 20.000 sykehjemsplasser. De 50 nye togsettene til NSB fra i fjor kostet fire milliarder kroner, så vi kunne fått nesten 150 togsett for den summen. Det er mer enn nok til å finansiere både en tannhelsereform og en likelønnspott. Og sånn kan vi fortsette. Det er mange ting som bør prioriteres foran en dyrt skattelette til de med mest fra før.
Formueskatten er viktig for fordelingen i Norge, og den er omtrent den eneste skatten de rikeste ikke kan tilpasse seg vekk fra. En undersøkelse utført av FAFO viser åtte av ti er villige til å betale mer skatt, hvis de vet at pengene går til velferd. Folk flest betaler altså sin skatt med forståelse. Men skal vanlig folk betale skatt etter evne, må også de aller rikeste gjøre det.
Å fjerne formueskatten betyr å gjør milliardærer til nullskatteytere. Når Høyres Jan Tore Sanner i VG 1. juli må svar på spørsmål om hvordan han skal hindre det, svarer han ;»Det har jeg ikke noe klart svar på». Når Høyre og Frp likevel har fjerning av formueskatten som en viktig valgkampsak, forteller det oss hva og hvem som er viktige for dem. Ikke akkurat folk flest.
Høyresida bør rett og slett forklare hva som er rettferdig med at milliardærene betaler mindre i skatt enn læreren, hjelpepleieren eller de som sitter i kassa på butikken.

Karin Andersen,
stortingsrepresentant SV

Grønn distriktspolitikk
I grønn politikk er hovedmålet et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse; og livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå dette målet.
Livskraftige lokalsamfunn slik vi ønsker oss dem, har ikke overforbruk. De er sosialt velfungerende, har arbeidsplasser til alle og kort vei til arbeid, barnehage, skole og butikk: Ordinær reising i jobbsammenheng er et nødvendig onde som kan og bør reduseres.
Hver tredje Osloborger kunne tenke seg å flytte «på landet» i følge Aftenposten 27.6. «Den omvendte flyttestrømmen» fra by mot bygd hindres i dag av mangel på arbeidsplasser, og at svært få gårdsbruk kommer på salg. Miljøpartiet De grønne ønsker å føre en aktiv næringspolitikk der rammen er langsiktighet; sosial og økologisk bærekraft. Vi vil avvikle odelsloven, ha fri prissetting på landbrukseiendommer, ha varig bo- og driveplikt i konsesjonsloven og fryse dagens arealgrenser for konsesjon.
Med mørke skyer i horisonten, og i en verden med matmangel, kan vi ikke fortsette å importere 50% av maten vi spiser. Vi vil derfor arbeide for nordisk selvforsyning med korn, potet, frilandsfrukt og -grønnsaker, melk, kjøtt og egg, fôr, gjødsel og såfrø, og stimulere til økt økologisk landbruk: Forenklet støttesystem, gratis økologikontroller og årsverksinntekt på industrinivå.
Om vi må redusere vår materielle velstand som et tiltak for å la andre leve og for å dele ressursene med dem, skal bærekraftige valg være enkle å ta, og lønne seg.
Grønn politikk hjelper oss å begrense skadelige bidrag til en verden i krise, og forbereder oss samtidig på å møte de utfordringene som vil komme. Det er også vitenskapelig dokumentert at man blir lykkeligere av å fokusere på sosiale verdier framfor materielle. - Grønn politikk vil gjøre verden lykkeligere!

Audun Hjertager,
1. stortingskandidat
Miljøpartiet De Grønne