Leserinnlegg 12. desember

Journalistikken spirer i Trysil
Som trysling og ny abonnent leser jeg Østlendingens Trysilutgave flittig. I dag måtte jeg sperre opp øynene da jeg leste om en journalistspire med en sunn hobby. Denne unge journalisten det henvises til, har ifølge Østlendingens journalist blant annet referert aktiviteter som skjedde.
To ganger brukes når feilaktig i stedet for da. I tillegg er det blant annet flere kommafeil. I alt telte jeg fjorten feil i den korte artikkelen. Jeg er sikker på at den unge journalisten det refereres til skriver langt bedre enn det Østlendingens journalist har gjort i denne artikkelen.

Elsa Engerbakk

Kompetansemangel eller -svikt hos Hera Vekst
Det må være lov å undres og stille spørsmålet om de vet hva de gjør "der oppe". Det går lang tid mellom hver gang det kommer noe relevant "nyttig info" fra Hera Vekst om hva som skjer på anlegget - eller om framdriften som sådan.
Jeg har ikke tidligere engasjert meg mye i "lukt-saken", mest fordi jeg trodde de allerede benyttet de best mulige metodene der, og at de eventuelt ikke virket som de skulle.
For en stund tilbake ble JEG spurt av en venn om jeg visste hvilke metoder de brukte, da det ble stilt spørsmål om Hera Vekst kanskje var på villspor. Det er flere lignende anlegg som dette i Norge, og noen fungerer riktig bra. Blant annet virker det som om de har en grei løsning hos "IRIS" i Bodø-/Saltenområdet, og også ved Risør/Tvedestand.
Når jeg kontakter Hera Vekst, får jeg opplyst at de bl.a. benytter "kalk" fra en papirprodusent, - altså et restprodukt etter papirproduksjon. "Ordinær kalk" brukes ofte til balansering av surhetsgraden (Ph-verdien) i "kompost".
Hera Vekst ("kontaktpersoner") har ved flere tidligere anledninger fått velmente tips og råd rundt kompostering. Senest for ei drøy uke siden. Etter det har jeg kun sett en uttalelse fra Sætervadet, om at de "vil se på alle muligheter/innspill". Det jeg spør meg som "legmann" (jeg jobbet tidligere innen "betong"), er hvorfor de benytter "ordinær kalk" (med mulige reststoffer etter papirproduksjon). Hvorfor ikke "hydratkalk", som både er stabiliserende, tar opp CO2, og også mer aktivt bidrar til fjerning av lukt? - Og "restproduktet" av hydratkalk etter prosesseringen, er faktisk "kalk" hmmmm.
Hera Vekst er tilknyttet "organisasjoner" med personer som har meget høy kompetanse innen dette feltet. Det virker bare som om de ikke benytter seg av denne ekspertisen. Det snakkes også om "inngåtte avtaler", når det gjelder levering av "kalk" (restprodukter), og som om dét skal begrense mulighetene for alternative løsninger for prosesesseringen av komposten(?). Etter som ordinær kalk for det meste er et materiale for å redusere surheten i en "masse", vil det kreves langt mer av dette enn av hydratkalk, for å få en god "kultur" i komposteringen.
Jeg leser også at de benytter (kun?) flis for blanding i kompostmaterialet. I motsetning til (gran-)bark og kvist, tør jeg anta at "rankene" for komposteringen blir for tette ved bruk av flis. God lufttilgang er essensiell for god (og hurtigere) kompostering. Med for lite oksygen, stiger igjen surheten, og det utvikles lukt. Hvis "ekstra lufttilførsel" kun utføres ved vending av rankene, vil jeg anta at enten frigjøres "innestengt sur lukt", eller "kulturen forstyrres" ved feil vending, og prosessen forsinkes eller stopper opp. Komposteringen trenger et stabilt og "nøytralt" Ph-nivå, en god bakterie-/soppkultur og dermed en god arbeidstemperatur.
Det skulle være interessant å se den detaljerte metoden Hera Vekst benytter i dag, og hvordan de kontrollerer prosessen underveis. Like interessant skulle det være å se en "prøveranke" kjørt med hydratkalk, etter nærmere veiledning av spesialister på kompostering/bruk av ranker. Et testopplegg burde vise resultat etter bare 1-2 måneder.
Kan ikke skjønne annet enn at "noen hos Hera" på en måte prøver å finne opp hjulet på nytt, i stedet for å lytte til eller kontakte eksisterende ekspertise. Til nå virker det ikke som partene bak Hera Vekst har gjort hjemmeleksa si.
Hvorfor skriver jeg da dette innlegget? Jo, enkelt og greit fordi jeg ikke har sett andre gjøre det hittil. Har jeg "driti på draget" med dette, så er jeg like fullt en legmann, men tross alt interessert i bevaring av arbeidsplasser OG et bedre miljø i Elverum. Dersom det jeg nevner ovenfor ikke er forsøkt, eller sjekket nærmere allerede, er det faktisk på høy tid det gjøres nå - og i GOD tid før evaluering innen 1. oktober neste år.

Tor Arne Skålvik

Gunnar Gundersen og hans forslag om gjenomgang av rovdyrpolitikken
I Nationen 4/12-2008 kunne vi lese om Høyre sitt forslag om gjennomgang av rovviltpolitikken i Norge. Til dette forslaget har jeg noen kommentarer.
Jeg legger merke til at Høyre prøver å surfe på en populistisk bølge og undres på hva som vil være neste post på programmet deres. At de har fått med seg Frp på denne bølgen er jeg ikke forundret over, Frp har jo vist at slik politikk har fungert i flere år nå. Velgerne har strømmet til i stadig større tall ettersom fordummingen av Norge sakte har gått fremover.
Jeg finner denne fordumming litt skremmende. At Anne Ulvik i Hedmark Sau og geit går ut og støtter Høyre og samtidig sparker mot Senterpartiet, forundrer ingen. At hun samtidig er med på å skape frykt i samfunnet, ser ikke ut til å bekymre henne i det hele tatt. Et poeng til FNR og sitt smilende ansikt i avisen betyr mer for henne enn at noen hundre Nordmenn skulle miste lysten på å gå i skogen. Hvorfor skal hun bry seg om andres livskvalitet, selv om hun gjør sitt for å ødelegge den.
Det er nemlig slik at man blir redd for ting man ofte nok får innprentet er farlig gjenom media. At man i fjor hadde to bjørneangrep i Sverige er selvsagt tragisk, og det bør ikke gjømmes unna. Likevel mener jeg at man også burde få frem i nyhetsbilde at det de siste fem årene kun er jegere som har blitt angrepet av bjørn. Bærplukkere, fiskere og turgåere har fått gå i fred for bjørnen. I fjor var det foresten innblandet alkohol i 50% av bjørneangrepene i Sverige. Bjørnejakt er i seg selv krevende, og hvis man drikker alkohol samtidig, får man nesten skylde på seg selv, uansett utgang av jakten.
Nå i dag undres jeg egentlig litt på hvorfor man ikke tar tak i storbyen i stedet, hvis man skal snakke om folks livskvalitet. Bare det å puste i Oslo, Bergen og Trondhjem er farilg og kan føre til livstruende sykdommer. At dette nedsetter livskvalitet og påvirker deg både psykisk og fysisk er faktisk bevist.
Gundersen tar opp i sitt innlegg at man må kunne forsvare hunden sin hvis den blir angrepet av rovdyr. Hva med oss som bor i byen? Hunder blir tatt av folk som driver med illegal hundekamper, blir påkjørt av biler, skadet av lumske elger i Nordmarka, slått med skistaver i lysløyper etc etc
Skal vi kunne forsvare hundene våre? Hvorfor skal man ha særrettigheter overfor noe som naturlig hører hjemme i den norske faunaen, mens vi må godta at alle andre ting kan drepe, skade og stjele hundene våre?
Det ser ut til at Gundersen og jeg egentlig bare er enig om én ting. Sonepolitikken bør vekk. Rovdyra bør få etablere seg der de selv mener de har de beste levevilkårene og hele lande burde vært nedslagsfelt for dem.
Ellers vil jeg bemerke at
Det er en stor belastning å leve i by.
Utmarksrettigheter/muligheter som går tapt må erstattes fullt ut. Folk i by trenger derfor ekstra ferie, slik at de kan få brukt en intakt fauna som inkludere rovdyr.
Folk skal ha rett til å beskytte seg selv, sin eiendom og dyr (hund inkludert). Derfor bør staten straks opprette et pensjonsfond for alle husdyr i Norge. Da har man muligheten til å skaffe et nytt kjæledyr når det man mister i eks: trafikkulykke dør. Loven tilsier jo at man ikke kan skyte bilføreren, desverre
Hvis sonepolitikken opprettholdes må det:
Primært: sona gjøres større, slik at den dekker hele Norge. Sekundært: være lov å drive konfliktdempende tiltak også utenfor rovdyrsona.
Det bør utredes en felles rovdyrforvaltning med tilstøtende regioner i naboland under forutsetning av at Norge er villig til å få rovdyrantallet opp i en slik størrelsesorden som våre naboland har vedtatt.

Stein A Valkoinen