Leserinnlegg 13. juni

Frps «kamp» imot diskriminering
Siv Jensen, leder i Fremskrittspartiet, satte likestilling på dagsorden på landsmøtet i partiet som ble avviklet for kort tid siden. Fremskrittspartiet sier i programmet sitt at de ikke vil akseptere diskriminering på grunn av kjønn, religion eller etnisk tilhørighet. Bra, men så stopper det litt opp; de vil fjerne mulighetene for å kunne gjøre noe i praksis. Fremskrittspartiet ønsker nemlig å fjerne Likestillingsloven og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Det kan sammenliknes med å ville bekjempe all kriminalitet, men legge ned politiet og fjerne straffeloven!
Når det gjelder diskriminering, er det en forutsetning at det finnes et lovverk for å kunne bringe en sak inn for retten.
Vi vet at mange kvinner er utsatt for diskriminering fra arbeidsgiver i forbindelse med graviditet; som eksempel kan nevnes at noen opplever at de blir uaktuelle ved nytilsetting fordi de var så ærlige å opplyse om sin graviditet; andre opplever at de blir plassert i annen type jobb etter at de kommer tilbake fra omsorgspermisjon. Uten et ombud og en likestillingslov, ville ikke disse kvinnene hatt reelle virkemidler for å kunne ta opp kampen mot diskriminering.
Fremskrittspartiets kamp mot diskriminering blir halvhjertet og lite troverdig.

Kvinnenettverket i Hedmark Arbeiderparti
Bente Elin Lilleøkseth (leder)
Lovise Skaug
Lillian Skjærvik
Vaarin Granli
Tonje Granmo


Språk
Østlendingen 11.06:
«Dag Hornseth BRANT kjempesjanser.»
Akk ja.
Bjørn Skåret


Takk for innsatsen
I Stortinget ble to viktige veteransaker debattert den 8. juni.
Endringer i Forsvarspersonellovens formål tydeliggjør at Forsvaret har et særlig ansvar for personell som deltar i internasjonale operasjoner og deres pårørende før, under og etter endt tjeneste.
Ett års rett til psykiatrisk og psykologisk oppfølging fra Forsvaret etter endt tjeneste, er ikke tilstrekkelig. Hensikten med opprettelsen av Forsvarsmedisinsk poliklinikk (i 2005) var behovet for ivaretakelse av veteraner som er skadet, spesielt psykiske skader. Våre soldater/veteraner har en spesialopplæring med stor lojalitet til Forsvaret. De trenger helsepersonell som kan Forsvarets «stammespråk» og har lett tilgang på kunnskap om alle internasjonale operasjoner når problemer melder seg. Forsvaret vil samtidig få nødvendig kompetanseutvikling, både til intern nytte for oppfølging av soldater og for kompetanseoverføring til det sivile helsevesen.
Kristelig Folkepartis mener at Forsvaret bør ha et medisinsk oppfølgingsansvar de fem første årene etter avsluttet tjeneste, og senere ved behov.
KrF mener at lovendringene på objektiv erstatningsansvar ved personskade i internasjonale operasjoner, bør gjelde alle. Regjeringspartienes flertallsvedtak vil gi en erstatning på opptil 2,5 mill før og 4 mill etter at loven trer i kraft. Denne forskjellsbehandlingen står i sterk kontrast til Regjeringens retorikk om egen fortreffelighet i forhold til anerkjennelse og gode tiltak for veteraner.
Stortingsmeldingen er en gjennomgang av samfunnets generelle ordninger, uten drøfting av tiltak for veterangrupper med spesielle utfordringer. Det skal utarbeides en handlingsplan. Den må vise en bedre ivaretakelse med konkrete tiltak for veteraner og deres pårørende.
Åse Wisløff Nilssen
KrF


Folldal Eiendom
Etter mykje skriverier og laust prat rundt omkring på bygda begynner ein å lure litt på kva som skjer i Folldal Eiendom. Er det ikkje nå på tide at leiinga for Folldal Eigedom forstår at det også er andre enn Ståle Støen som gjerne vil ha innsyn i saker og ting.
Det er berre ein ting som kan gje ro og det er at det opnast for innsyn i dokumenter og protokoller, alt blir lagt på bordet og alle spørsmål blir skikkelig besvart. Det har vi alle folldøler krav på blir gjort.

Ole Tallerås


«Hvor kan man finne kjærlighet hvor kjærlighet ei bor?»
Hvor galt går det an å tenke mot andres barn? Å ta avgjørelser over andres barn burde være tungt, men det viser seg at Os kommune ikke har noen evne til å forstå dette når den benytter seg av og bestemme en slik skjebne over barna i Tufsingdalen som at de skal tvangsskysses i to timer hver dag i årevis framover for å få det livet andre barn regner som en selvfølge.
Hvor mye galt skal utkantene finne seg i? Nå forundrer det meg ikke om mange synes det går over styr, når kjøreturer til og fra skole går over stokk og stein. Så hva ønsker politikken nå bak taushetens belagte dører? Får vi høre noe annet enn å spare slik at det går utover og blir mer slitasje på levende barn? Hvem får bedre samvittighet av at noen eller mange får det verre?

Solfrid Osflaten


Rovdyr og realisering om avtale Bernkonvensjonen
Det har vært skuffende å lese det som har vært publisert de siste dagene i artikler mot ulv og alle andre rovdyr.
Den rovdyrpolitikk som vi nå ser resultatet av på Østlandet og hele Norge synes uansvarlig og uoverlagt. Den skadegjørelsene vi snakker om er det ikke bare rovdyr som bjørn, ørn og ulv som utgjør - den hovedsakelige skade gjør vi som mennesker. Mennesker tar ikke ansvar, mennesker støtter og foranlediger den aktuelle rovdyrproblematikken og det man kan kalle dyreplageri mot sauer, kuer o.m.m.
Dyreplageri er ikke bare å slå et dyr. Hvis vi vil drive med landbruk eller vi vil leve i samklang med villmarken og lar våre sauer og kuer være uten menneskelig eller/og dyrisk tilsyn og beskyttelse, er det dyreplageri mot husdyr, og dyrene blir et unaturlig tilbud til alle rovdyr. Det unaturlig tilbudet kan ha det negative aspekt med seg at ulver kommer nærmere boliger og mennesker. Den naturlige reaksjonen fra vår side er at vi bli redde. Men det er vi som skaper disse betingelser. Og en person som er kjent med forhold om ville dyr, og har en vanlig tilgang til vår villmark, er helt bevisst om fakta. Fakta er at de ville dyrene er minst like redd for mennesker som mennesker er redd for disse!
Hyrde/gjeter, schæfer-/gjetehunder (for eksempel Pyreneerhunden) er ikke noe som hører fortiden til. I dag er disse aktuelle og nødvendig for en symbiose mellom mennesker, natur og alle villdyr.
Sammen med flere andre land har Norge siden 1982 hatt en kontrakt kalt Bernkonvensjonen. I den traktaten loves det en opprettholdelse av alle lokale vill- og rovdyr.
At det er mulig å være i et naturlig samliv med natur og ville dyr, beviser flere andre land som har kvalifisiert hjelp til å vokte f.eks. sauer, nemlig hunder. Disse medarbeiderne reduserer ulv-/villdyrskader dramatisk.
Men hvor mye penger koster det, hvor mye tid og fagpersoner må vi og fylkesmannen investere for å etablere den «gamle» tradisjonen med hyrde/gjeter, schæfer-/gjetehunder på nytt?
Spørsmålet som oppstår angående det finansielle aspektet er:
- Hvor mange penger ble investert i skadeerstatning direkte til saueeier? Det er mye! Skal ikke fylkesmannen flytte den finansielle hovedvekten på forebygging i stedet for å drive med skadeerstatning?
Norge har mange profesjonelle og kompetente personer, private og statsfunksjonærer, som kan lede oss til en fornuftig løsning.
På denne måten ber jeg om en beskyttelse for våre husdyr i samarbeid med gjeterhunder og avtalen i Bernkonvensjonen. Folk må også få nyttig og realistisk informasjon om rovdyr og deres forhold.
Denne informasjonen kan vi også selv hente på f.eks. internett.
Privatpersoner og alle eiere av sauer som er interessert i å ha en kompetent rådgiver, for å få nyttig informasjon om alt som dreier seg om rovdyr i Norge ved bruk med pyreneerhunden for våre husdyr kan kontakte moe-gafrisurf.no
Jeg er ikke villig til å betale skattepenger for å finansiere skader som har oppstått på grunn av utilstrekkelige forholdsregler/foranstaltninger. Jeg er heller ikke villig til å støtte jakt mot ulv. Jeg vil gjerne gi støtte til obligatorisk bruk av schæfer-/gjeterhunder og andre midler til å skape en naturlig samklang til rovdyr og villmarka.

Anna Helena Stoller, Ljørdalen


Slitets frihet
Jeg kjenner itte
ei større frihet
enn i berjesida
der vi sleit med
grove busteganer
da snøhelvetet
rådde i grenseskoga
med svettblaute kropper
og sårvonde vibrasjoner
etter svintong motorsag.

Så rart med sinnet
og knogen i tømmerdrifta.
Du modnet av den
på veg mot manndomsåra.
vi skrøt, viste muskler,
braut håndbak på koiebordet
med fleskefett og potetskrell
under skogkarsfesten
med styggsterkt hembrent.

Bjørn Frang


«Finnskogberja»
Det er liksom
finnskogberja puster
behagelig og stille
som etter djup søvn
i forsommernattas
frodighet og varme.
Så rike av liv
er dissa åndedraga,
sterke og ekte
som etterkommara
av «svedjefinnene»
og livet de sleit
i grenselandet.

Bjørn Frang