Leserinnlegg 16. april

Til ulvens forsvar
Norges Miljøvernforbund v/Knut Oddekalv og jurist/saksbehandler Jon Bakken har i Østlendingen mandag 6. april 2009 eit innlegg med overskriften: «Til ulvens forsvar».
Innlegget er som vanleg frå den kanten ein lettsindig og ensidig forsvarsargumentasjon som innebær ei utviding av ulvesonen. Heilt uten tankar for dei som blir ramma av ulveangrep på husdyra sine. Og uten respekt for Rendalsdomen, som var ein samrøystes Høgsterettsdom, som slo fast at det var rovdyra - ulven - som måtte vike for beitebruken.
Det er difor viktig og minnene dei to herrene om skadeomfanget, og andre måtar å verne rovdyra på.
I perioden 2000 - 2008 har me no tal som syner tap av sau til dei freda rovdyra: Bjørn: 40.098. Ulv: 10.164, Jerv: 125.677, Gaupe: 72.095, Ørn: 9.244, Freda rovvilt: 43.965. Samanlagt for heile tidsbolken er det 301.243 sauer. I tillegg kjem tamrein, storfe, geiter og uregistrerte viltarter.
Nokre kommentarer til tala: Ulven har relativt liten andel av tapa. Dette er på grunn av få ulvar og eit område med lite sau, som attpåtil er sterkt vernet med inngjerda beite og bra beitetilsyn.
Å stilla til forsvar for frittlaupande rovdyr er å skvise ut naturbasert næringsverksemd, som er eit sers viktig foretak i ei verd med aukande krav til matproduksjon.
Ein må også slå fast at det som beitedyr haustar inn frå utmarka er fin økologisk mat. Det er også ei fin form for vedlikehold av kulturlandskapet! Med stort rovdyrtrykk er dette umogleg.
Kva skal ein da gjera med rovdyra? I Sverige er det no stendig reist krav om innhegning av dei store rovdyra. Det same treng me gjera her i landet og. Innhegninger eller dyreparker der rovdyrrevir er totalfreda, og der dyra får tilført mat under dagleg tilsyn vil løysa mange problem. Konfliktproblemet blir fråverande. Beitebruken på utmarka får tilbake den fredslege og gode trivselen i sommerhalvåret. Viltartene - som er meir utrydningstrua enn rovdyr - vil kunne klara seg betre også på vinterstid. Slik var det før rovdyrfredinga vart lansert, og set i systen. Ei utvikling som no har fått karakter som ubrukelig.
Til ulvens forsvar kan ein føya til; sjå til Langedrag og ulveparken der. Det er all grunn til å taka lærdom av den måten dyra får det der. Trygt og godt, uten dei store utfordringene som eit viltlevende rovdyr er utsett for, og der skaden dei gjer mot andre dyr i faunaen.
Kan Norges Naturvernforbund tenkja seg ei slik løysing?

Ola Tronsmoen


Pengeplassering
Den rødgrønne regjeringen har noe å lære av pensjonistene.
Pensjonistene er nemlig forsiktige når det gjelder pengeplassering. De aller fleste pensjonister unngår usikre selskaper som går konkurs. Plassering av penger i slike selskaper betyr direkte tap.
Pensjonister foretrekker sikre banker, og unngår å gamble. Flere pensjonister burde ha sittet i regjeringen, ser det ut til. Det er nødvendig med ansvarlige personer til å ta vare på Pensjonsfondet. Nå har ikke pensjonistene så mye penger å forvalte, men den som er tro i smått, er tro i stort.

Bernhard Høiberget.
Pp-listekandidat.


Kjære lokalpolitiker
Landbruket i Folldal er en av bærebjelkene i kommunen.
Fortsatt er det 120 aktive gårdsbruk med husdyr.
169 personer er sysselsatt i landbruket.
Sysselsettingen i landbruket gir ringvirkninger til butikk, skole og forskjellige service tjenester.
Det er valg i år, så oppfordringen blir å påvirke fylkespolitikere og stortingspolitikere om å bevare norsk landbruk.
Vi håper at du som lokalpolitiker vil kjempe for landbruket.

Med hilsen
Nedre Folldal Bondelag
Nordre Atnedalen Bondelag
Øvre Folldal Bondelag


Næringsutvikling må bli sterkere prioritert
Vi er en tynt befolket kommune, men samtidig en av Norges største på areal. Med dagens teknologi kan de fleste oppgaver settes til distriktene. Der må Engerdal være frampå.
I siste kommunestyremøte sa faktisk ordføreren at vi må se muligheter, det er godt å høre. Det er også på tide. Dessverre kommer det lite konkret fra den kanten.
Det sentraliseres og legges ned, sang Vømmøl på 70-tallet. Snart 40 år senere er det på tide å snu strømmen hit igjen. Men vi kan ikke bare sitte rolig og håpe på det beste. «Det er ittno som kjem tå seg sjøl.»
Her har Engerdal Venstre en rekke ideer som bør benyttes, for eksempel:
- Ha industriområde, og tilby gratis tomt for bedrifter.
- Tilby hjelp for å fjerne papirbyrden i oppstarten av bedrifter.
- Gi starttilskudd til gründere.
- Gratis reklame for bedriftene på kommunens hjemmeside, i varden og liknende.
- Gratis barnehageplasser det første året for tilflyttende småbarnsfamilier.
Dette er konkrete, rimelige tiltak som kan føre til at vi får bedrifter og arbeidsplasser hit, men da må slike tiltak følges opp med aktiv markedsføring av slik at vi får synliggjort oss.
Næringsutvikleren i kommunen blir visst satt til andre oppgaver og har ikke mulighet (tid) til å få gjort den jobben han er tiltenkt. La oss flytte næringsutvikleren over til Engerdal Næringssenter som har kontakt direkte med næringslivet og som representerer veldige mange av bedriftene i kommunen. Næringslivet vet sjøl best hvor veien videre bør gå, slik at vi kan begynne å oppnå ting og få en utvikling som vil sette Engerdal på kartet som en kommune i vekst.
Erling Hyllvang
Leder Engerdal Venstre


Grådighet
«Så grådig at blodet renner av kjeften på ham». Slik karakteriserer Frp Kjell Inge Røkke. Det er ikke ofte jeg er enig i uttalelser fra Frp, men denne gangen synes jeg de treffer godt.
Men hva med partiets «egen» Stein-Erik Hagen. Er ikke det samme slaget?

Johan Kaare Herje


Ulven trenger ikke noe forsvar
Norges Miljøvernforbund har fått eksklusiv plass til et forunderlig skriftstykke i Østlendingen under overskriften «Til ulvens forsvar». Ekstra tyngde er forsøkt tilført produktet ved å la en «saksbehandler/jurist» stå som garantist for det saklige innholdet sammen med lederen, Kurt Oddekalv. Det hjelper bare så lite.
Hele stykket er gjennomsyret av et forsøk på å menneskeliggjøre ulven. Det snakkes om å gi den et «verdig rettsvern». Den har hatt et «hjem» i uminnelige tider i «landet vårt», men nå blir den utsatt for «drap», til og med «henrettelse». Men Miljøvernforbundet finner det «juridisk korrekt» å la tvil komme «tiltalte til gode». Prosedyren er lagt opp på det grunnlaget at ulven nok ikke har vært helt tilregnelig i gjerningsøyeblikket: «Ikke døm den for det den ikke har gjort, ei heller for det den ikke har mulighet til å forstå!».
Grunnen til at vi får servert dette pjattet, som nok kan være egnet til å gjøre inntrykk på barn av ulik alder, er at «Norges Miljøvernforbund har tatt rovdyrene i Norge inn i sitt hjerte.»
Vi får vite at det vedtatte bestandsmålet om tre ynglinger per år etter forbundets oppfatning ikke vil bli nådd i år, og nå har de laget sin egen rovdyrmelding, med bl.a. det formål å «redde ulven som bestand».
Oddekalv & Co vet utmerket godt at den bestanden som ulvene i Osdalen tilhører, blir minimalt påvirket av hvilke tiltak som blir gjennomført i Norge. Bestandsmålet på 3 ynglinger per år, har ikke noen fagbiologisk begrunnelse og er bare resultatet av den «tenk på et tall»-taktikken som myndighetene la seg på for å opprettholde inntrykket av at nå hadde i alle fall de gjort sitt.
Ulven hører villmarka til, og det er å redusere den når den nå blir forsøkt gjort til en nødvendig og naturlig del av norsk kulturlandskap - til og med som et slags rettsobjekt.

Bjørn Skåret


Publikum og Ole Edvard
Vi sender en ekstra takk til publikum og Ole Edvard i forbindelse med konserten vår i Tynset Kirke primo mars.
Kjære publikum: Takk for stemningen dere ga oss, og for stående applaus i dette fantastiske konsertlokalet.
Hjertelig takk til sponsorer og alle andre som hjalp oss så vi kunne dra dette i land!
En stor takk til Ole Edvard Antonsen og hans suverene band. Det er flott med slik folkelighet av en verdensartist; - ankomme i privatbil, overnatte på Tynset Camp. og spille sammen med og holde seminar for ferske skolekorpsmusikere og amatører ute i Distrikts-Norge.
Fåset Musikklag


Så bra!
Det var nok ikke en aprilspøk Aftenposten kunne by sine lesere 1. april: For første gang på 126 år hekker et havørnpar i Oslofjorden.
Aftenposten skrev om dette første gang 30. juni i fjor, men får først i år lov å omtale stedet hvor havørnene har redet sitt. Det er selvfølgelig på Håøya, der det allerede er etablert et naturreservat, til og med før ørnene dukket opp! Det er enestående at ørneparet nettopp velger dette stedet for sin reirbygging? Kanskje har de som i sin tid bestemte at her skulle det være et naturreservat, hatt en forutanelse om hva som kunne skje en gang i framtiden og valgt en biotop som egnet seg for ørner? Eller er ørnene så glupe at de finner stedet selv, midt blant alle øyene i Oslofjorden- fredete og ikke fredete? Fabelaktig, og første gang på 126 år i dette området! Ja, rovviltet slutter aldri å overraske!
En helt annen sak, om selvfølgelig ikke har noe med ovenstående å gjøre, bortsett fra arten:
18. juni i fjor kunne Nationen fortelle at til sammen 20 norske ørneunger er samlet inn i Trøndelag av NINA og skal sendes til Irland. Dette er et prosjekt som startet i 2007 og skal vare fram til 2011. Da skal havørna være reetablert i Irland.
Bare Irland?
Lars Toverud