Leserinnlegg 16. juni

Erik Solheims klimavirkelighet
Nylig kom miljøvernminister Erik Solheim med følgende uttalelse: «Verden må våkne opp av Tornerosesøvnen og se klimavirkeligheten i øynene». Jeg er hjertens enig, Solheim! Vi som har våknet opp og ser klimavirkeligheten i øynene, har derfor dannet en organisasjon som heter Klimarealistene (du finner oss på nettet under adressen www.klimarealistene.com).
Du snakker om at klimaet utvikler seg i gal retning. Er riktig retning da utvikling mot en ny istid? Du sier at elver tørker inn: Var det utslipp av CO2 som gjorde at pariserne kunne gå tørrskodde over Seine i 1540? Eller motsatt: Var menneskelige utslipp av klimagasser årsaken til ekstremnedbør og sommerflom («Storofsen») i Glomma i 1789, Solheim?
Du snakker også om at havisen blir tynnere. Når du trekker en slik konklusjon, har du da også tatt hensyn til de ferske (28.04.09) resultatene fra tyske Alfred Wegener Institute for Polar and Marine Research? Normalt skulle to år gammel is i Arktis være noe over to meter tykk, men til forskernes overraskelse var tykkelsen nesten fire meter! Kan det være at det er du, ærede miljøvernminister, som befinner deg på tynn is?
Du sier at det finnes folk i Norge som ikke tror på ditt trusselbilde, og at de selvsagt skal få komme til orde. Hvor og når, Solheim? Etter å ha brukt mye tid på å sjekke hvordan dagens lærebøker på ungdomsskolen og i videregående skole framstiller klimastoffet, kan jeg konstatere at det i alle fall ikke er i lærebøkene at klimarealistene slipper til! Så da kan jeg forhåpentligvis regne med miljøvernministerens fulle støtte når jeg besøker skoleklasser og hjelper elevene til å se klimavirkeligheten i øynene, Solheim?

Trond Vivelstad
Pedagog og klimarealist

Nye grep for å stoppe atomvåpen
Det haster med å finne fram til nye løsninger for å hindre at mer atomkraft ikke betyr mer atomvåpen.
Nord-Koreas prøvesprengninger gjør at vi føler atomspørsmålet tett på kroppen igjen. I nabolaget er Japan og Sør-Korea urolige. I Midtøsten er frykten stor for at et Iran med atomvåpen vil utløse en kjedereaksjon hvor også Tyrkia, Saudi-Arabia og Egypt følger etter.
Samtidig som kampen mot atomvåpen igjen vinner overskrifter, er atomvåpnenes tvillingbror atomkraft i ferd med å oppleve et kraftig oppsving verden over. Totalt er nesten 300 nye atomkraftverk nå under planlegging på verdensbasis, ifølge et anslag fra Teknisk Ukeblad. Og merk: Økningen er særlig dramatisk i Asia. For å mette den voldsomme hungeren etter energi, tyr stadig flere land til å bygge svære kjernekraftverk. De gamle erkefiendene, India og Pakistan, bygger begge voldsomt ut. Det samme gjør Kina og flere andre. Men i takt med iveren etter kjernekraft øker også trusselen om spredning av atomvåpen.
Dette er en veldig betenkelig utvikling. Ikke fordi kjernekraft forurenser kjernekraft er et CO2-fritt alternativ til kull- og gasskraftproduksjon. Et hovedproblem er at produksjon av brensel til sivile kjernekraftreaktorer lett kan misbrukes til atomvåpenformål. Verden kan bli farligere.
I sin allerede smått historiske tale i Praha 5. april, lovte Barack Obama å skape et nytt rammeverk for sivilt atomsamarbeid. Innføringen av en internasjonal brenselsbank var gledelig nok ett av tiltakene han nevnte. Dette har lenge vært noe som vi i Senterpartiet og den rødgrønne regjeringen har ivret for. Skal det først bygges kjernekraft i verden, må vi prøve å finne vanntette skott: Vi kan ikke tillate oss at mer utbygging av atomkraft gir mer atomvåpen.
Det er ikke nødvendig at alle land som bygger sivil kjernekraft skal ha egen brenselsproduksjon. En internasjonal bank som leverer brensel til sivilt bruk i kjernekraftverk, skal i hvert fall i teorien gjøre det unødvendig for land sjøl å måtte anrike uran.
Sett at en internasjonal brenselsbank fantes: Å bruke som en unnskyldning at en driver egen anriking kun for sivilt bruk-mens det egentlig er for utvikling av atomvåpen en holder på med-vil bli vanskeligere å legitimere for omverdenen. Staters egentlige intensjoner vil kanskje klarere komme fram i lyset. Røde linjer blir lettere å definere.
For min generasjon, som ikke har opplevd Hiroshima og Cuba- krisa, blir trusselen fra atomvåpen lett noe fjernt, noe som er historie, pakket inn i ulike bind i bokhylla. Dette er et paradoks. Ifølge Mohamed ElBaradei, leder av det internasjonale atomenergibyrået IAEA, har sjansen for at atomvåpen faktisk blir brukt sannsynligvis aldri vært større enn nå. Det haster å få nye løsninger på plass.

Trygve Slagsvold Vedum, nestleder i Senterpartiet og tidligere medlem av styret i Nei til Atomvåpen



Blindheten er størst hos dem som med vilje ikke ser
Jeg blir forundret over at Frps Lars Joachim Hanssen både ber om et regnskap, og likevel samtidig selv legger fram et regnskap. Det som stemmer best er at Hanssen trenger et svar. Det skal Hanssen få, og jeg vil takke for at han nevner eldreomsorgen i Våler, det liker vi i Ap å snakke om, for det er viktig. Jeg vil derfor veldig gjerne svare på anmodningen, levere selvangivelsen til Ap i Våler på dette området.
Våler har flest minstepensjonister som betaler 155,- pr. måned, og heldigvis er ikke det noe dyrere her enn andre steder, og Våler har ingen som er oppe i 5 G i betaling. Det er noen oppe i 850 pr. md., men det er der hvor det er to i husstanden. Betalingene gjelder slik at om du har 2 eller 10 timer i måneden så betaler du ikke mer enn 155,- pr. måned, som minstepensjonist. Jeg er kjent med at Hanssen har fått info om satser for egenbetalinger i Våler via post, for det var momenter han her ikke kjente til, og Hanssen hadde også sagt på tlf. at han skulle fjerne feilaktig påstand fra sin blogg, så det løftet håper jeg Hanssen har holdt.
Aps selvangivelse innen eldreomsorg er; igangsetter av Vålers nye omsorgssenter til mange og førti mill, bygging av Vålertunet, bevilgning på til sammen 3 mill til rehabilitering av tomme rom på gammel avd. på Våler omsorgssenter, vedtatt å tilrettelegge for møteplass for eldre i Stallen igjen, Ap har foreslått nytt signalbygg med basseng hvor eldre også skal ha plass, i ev. oppvarmet basseng, i Vålers plan for trafikksikkerhet er det vedtatt et forslag om «Seniorskyssen», tilsvarende trafikksikkerhetstiltak ala «trygt hjem for en 50 lapp» for unge, og dette er Ap forslagsstiller på, og likedan forslagsstiller for innkjøp av mobilt datasystem for hjemmetjenesten for å effektivisere, dvs. gi mer tid til pasientene, samt bevilget penger for ombygging for å sikre eksistens og utvikling av apoteket i Våler, noe som er fordelaktig også for eldre. Arbeiderpartiet har også hatt seniortreff for eldre medlemmer, så vi mener vi har hatt våre kjære, gode og eldre innbyggere i tankene naturligvis både titt og ofte, og det er akkurat slik det skal være.
Hva har Frp gjort for de eldre i Våler? De andre forhold Hanssen utfordret undertegnede med, men som egentlig ikke er et svar på mitt leseinnlegg, er fyldig besvart i to andre innlegg, ett som har med årsakene til arbeidsledighet som er indirekte årsaksrelatert til finanskrisen, og ett med forklaring for hvordan egenandeler innen helse blir en effekt ut fra hensiktsmessig prioriteringspress. Egenandelen styrer etterspørsel av helse i verdens beste land å bo i, fordi bl a ikke alt er definert som medisinsk sykdom, derimot symptomer og skjønnhetskorrigerende tiltak.
Hat eller hatsk mot Frp? Nei, langt ifra. Den som hater sies å ville ha revansje for sin mangel av handlekraft, og det passer ikke for et aktivt skapende parti som Ap. Vi vil bare ha positivitet for landet, bygda og folket vi, fellesskapet råder hos oss.

Gunn Marit Nilsen
Fylkestingsrepresentant, Hedmark Ap




Er rovdyrforliket dødt?
Hedmark Sau og Geit, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag og Hedmark Bondelag ytrer seg i fellesskap om den aktuelle rovviltsituasjonen i fylket.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) vil ikke bedøve og flytte ei ulvetispe som nå gjør stor skade på saueflokker i Stange og i andre deler av Hedmark. Begrunnelse for at det ikke gis fellingstillatelse er at ulvetispa er en radiomerket ulv med særlig genetisk verdi. Næringsorganisasjonene i Hedmark mener en slik praktisering av rovviltpolitikken er i strid med rovviltforliket som Stortinget vedtok i 2004.
I Stange er det så langt funnet om lag 30 døde sauer. Rovviltpolitikken gir ikke grunnlag for at ulv med særlig genetisk verdi skal gis beskyttelse i prioriterte beiteområder og unntas fra vilkårene for å få fellingstillatelse.
Andre begrunnelser gjelder for ulveflokken i Osdalen. Denne flokken er også utenfor ulvesona, men her er begrunnelsen at bestandsmålet ikke er oppfylt og derfor ikke kan felles.
Ulvene i både Stange og Rendalen befinner seg utenfor ulvesonen og i prioriterte beiteområder og den skal kunne felles når den gjør skade.
At det stadig kommer nye begrunnelser for å ikke felle rovdyr som gjør stor skade, innebærer en usikkerhet for bønder som har dyr på beite. En slik praksis fratar bøndene muligheten til å iverksette nødvendige tiltak i akutte situasjoner hvor dyr lider. Dette er uholdbart og det undergraver tilliten til en vedtatt politikk og oppfølgingen av denne.
Spørsmålet blir derfor til de ansvarlige politikere:
Er rovviltforliket dødt?
Næringsorganisasjonene i Hedmark forventer at det blir tatt umiddelbare grep for å få en slutt på forvaltningens praktisering av rovviltpolitikken, ellers blir svaret på spørsmålet et rungende ja….

Hedmark Sau og Geit ved Kjetil Granrud

Hedmark Bonde- og Småbrukarlag ved Merete Furuberg

Hedmark Bondelag ved Einar Frogner