Leserinnlegg 19. mars

Økt sentralisering er det siste vi trenger
Høyre og Frp har i noen måneder nå argumentert for å effektivisere Kommune-Norge ved å kraftig redusere antall kommuner. Det danske eksperimentet med kommunesammenslåing har ofte blitt brukt for å styrke argumentasjonen. Nylig har også Venstres leder sluttet seg til dem.
Jeg er ikke sikker på hvor de har fått faktaene sine fra, men kommunene i Danmark ble omorganisert 1. januar 2007. Sannheten er at det er altfor tidlig å avgjøre om denne omorganiseringen har forbedret tjenestene for innbyggerne og hvorvidt den faktisk har gjort kommunene mer effektive.
Imidlertid har mange andre land, som f.eks. England, Canada, USA, Australia og New Zealand betydelig erfaring med omlegging av kommunestrukturen. Studier fra disse landene viser at den innledende utredningen av kommunesammenslåing ikke tok i betraktning de indirekte kostnadene ved sentralisering, som f.eks. økt arbeidsledighet, lavere økonomisk aktivitet og tap av tjenester, som ofte truer selve eksistensen til mindre samfunn. Tilgjengelige data med hensyn til kommunesammenslåing i disse landene viser at brutto kommunale utgifter har økt etter omstruktureringen, samtidig som tjenestene til lokalsamfunnene har blitt verre.
Men vi i Norge behøver ikke å se på andre land for å organisere kommunene våre; løsningene på problemene som Kommune-Norge står overfor må nødvendigvis være spesifikke for Norge.
Høyre og Frp hevder at en dansk type kommunesammenslåing vil også effektivisere kommunene i Norge. Det eneste en halvering av antall kommuner i Norge vil oppnå, er brutal sentralisering.
Problemene som lokalkommunene i Norge står overfor, særlig de av økonomisk art og vanskelighetene ved å skaffe kvalifisert arbeidskraft, kommer ikke til å kunne løses ved økt sentralisering.
Et desentralisert system er den beste og mest demokratiske form for politisk struktur som finnes. Beslutningene finner sted nærmere sakene de gjelder, lokalbefolkningen kan involveres i å finne løsninger på lokale problemer, og deltakelse i den demokratiske prosessen økes.
I Engerdal, kommunen jeg bor i, vil en sentralstyrt kommunesammenslåing som foreslått av Høyre, Frp og Venstre føre til større økonomisk usikkerhet, økt arbeidsledighet, dårligere kommunale tilbud, og vil på lang sikt isolere de lokale innbyggerne fra styreprosessen.
Jeg synes det er vanskelig å begripe hvorfor lederne av disse partiene, midt i en global økonomisk krise uten sidestykke, ønsker å tvinge igjennom kommunereformer som garantert vil øke arbeidsledigheten og i det lange løp øke statens sosiale kostnader.
Økt sentralisering er det siste Engerdal trenger. Engerdal trenger en ekte og effektiv overdragelse av makt og midler fra sentrale myndigheter. En sentralstyrt kommunesammenslåing er en kortsiktig løsning som høres imponerende ut, men som tilbyr få realistiske svar.
Vivek Vaishnavi
Engerdal Arbeiderparti

Nytt kontrollutvalg i Folldal
Hva i all verden skal Folldal med kontrollutvalg når det ikke får innsyn i kommunens forretningsdrift?
Det virker ganske så mystisk når verken offentligheten eller kontrollutvalget får innsyn i hva de driver med. Vi får bare håpe at det ikke er en sak for Kripos eller riksrevisjonen.
Ellers kan det virke som at næringspolitikken i kommunen kan trenge all den hjelp og korrektiv den kan få. For meg, med sosialdemokratisk fostring, så virker dette som ekkelt flertallsdiktatur.
Gudbjørn Humlen, Folldal

Våpen i skolene
De siste tragediene på skoler i USA og Tyskland har sjokkert en hel verden. Søkelyset settes også på faren for at slikt kan skje i Norge.
Naturligvis kan det det, og jo flere bilder som vises på TV-skjermene og i media, desto mer øker sjansen for slike katastrofer.
Hvis foreldre, lærere, og også politiet, visste hvor mange kniver, andre stikk- og slagvåpen, og også skytevåpen, som finnes på norske skoler hver eneste dag, ville de få sjokk. Livet er så tøft for mange at stadig flere bevæpner seg både på skolen og ellers når de skal ut.
Barn og unge ser så mye vold og blod på TV og videoer at de blir alvorlig skadet av det.
Mange blir tapere og mobbet og kommer skjevt ut. Kombinasjonen av komplekser, hat, narkotika og våpen, som det er lett å skaffe, utgjør enorme trusler. Det er tikkende bomber på hver eneste skole også i Norge påstår jeg til noe annet er bevist.
Men det er så mye våpen blant ungdommen, til og med blant barn, at det er et spørsmål om ikke elevene burde gå gjennom metalldetektor før de slipper inn på skolen hver eneste dag.
Visst er det ille. Visst er det skremmende! Men dette er problem som må tas alvorlig.
For det haster.
Ottar Berget

Ungdom i arbeid - jord i hevd
Ved årets jordbruksoppgjør vil Norsk Bonde- og Småbrukarlag slå et kraftig slag for ungdom, i tillegg til å kreve en inntektsøkning i alle produksjoner, slik at norske bønder får ei anstendig inntekt for det arbeidet man legger ned på den enkelte gård.
I disse finanskrisetider med økende arbeidsledighet, er det viktig at ungdom går inn i landbruket og blir aktive småbrukere og bønder, men da må forholdene legges til rette slik at dette gjør det mulig.
Skal vi få den kunnskapsrike og aktive ungdommen tilbake til bygda og til å overta bruka våre, må det kraftige økonomiske virkemidler til.
NBS vil etablere et «lavterskeltilskudd « på minimum kr.50.000,- pr ny ung bruker over en fem års periode. Det kan det være et av flere virkemiddel som har god effekt. Dette «lavterskeltilskuddet» skal være lite byråkratisk å administrere, og lett å oppnå for de aller fleste.
Noen ufravikelige krav må likevel legges til grunn, oppfylling av bo- og driveplikta er et slikt krav, og at kulturlandskapet på eiendommen holdes i hevd av beitende husdyr.
NBS tror at et slikt tiltak vil være av vesentlig betydning for å kunne opprettholde bosetninga og gi ny giv i distrikts- Norge. Det forventes at den rød-grønne regjeringa ved årets jordbruksoppgjør, vil være lydhør for bruk av midler til investeringsformål. Disse må kanaliseres mot unge brukere som vil satse i landbruket. Disse virkemidlene kan benyttes til å oppgradere jordkapitalen, restaurere eksisterende driftsapperat og oppgradere dette til dagens vedtatte forskrifter og krav. Man kan se på ulike løsninger som «Folkefjøs» prosjektet, «kaldfjøs i Arktis» for å holde investeringskostnadene nede på et akseptabelt nivå.
Unge bønder prioriterer ferie og fritid, så derfor må velferdsordningene heves kraftig og det må legges til rette slik at man kan få gode og pålitelige avløsere.
Av Ole-Anton Teigen, leiar NBS

Ulvedrept
Leste i siste nummer av Jeger, hund og våpen at ulv hadde drept en unge i Russland.
Ikke uventet, og kommer nok til og skje her også.
Trodde at en bare kunne kose med de dyrene, har sett fra Langedrag at det er noen ordentlige kosedyr.
Russerulven som dere skal merke nå er sikkert en ordentlig kosegutt, benytt sjansen.
Kose, kose.
K. W. Tøraasen

Rovviltregistrering
Det startet med rådyr som forsvant fra fôringsplass, og ender opp med beskyldninger om feilinformasjon.
Hva som kan ha skjedd på denne fôringsplassen, og mulige årsaker til at rådyrene forsvinner derfra, kan jeg dessverre ikke gi noe fasitsvar på. Men i ditt forrige innlegg ble ikke gaupe nevnt som mulig årsak, og dermed falt skylden på høye kvoter og ansvarlig for det.
Jeg forholdt meg til det som sto skrevet, og kan ikke skrive etter hva som ligger i luften.
Nok om denne fôringsplassen i denne omgang.
Det som «fôringsansvarlig» reagerer på i mitt innlegg, er at rovviltregistreringen ikke er til å stole på med grunn i at gaupe vandrer over store områder og dermed kan bli registrert flere ganger.
Denne sporregistreringen er ikke noe verken jeg eller Folkeaksjon Ny Rovviltpolitikk har noe forvaltningsmessig befatning med, den styres av
NINA/DN og kontrolleres av folk ansatt i SNO.
Hva som der legges til grunn for bestemmelse av antall dyr pr. registrert spor, får du kontakte disse organisasjoner for å få klarhet i.
Men en ser jo en tydelig tendens i antall registrerte spor og faktisk bestand fra år til år.
Hva som jeg ønsker et tydelig og klart svar på er: Hva har Folkeaksjon Ny Rovviltpolitikk feilinformert deg eller andre om?
Du nevner som et eksempel at vi har gitt uttrykk for bekymring med at elgen vil bli utryddet pga. ulv.
Med dagens bestander av elg, og med enda ikke fullt utbredte ulveflokker over landet, så vil nok heller ikke det skje den første tiden.
I de områder hvor det har oppholdt seg ulveflokker, så ser vi en tydelig nedgang i kalv/ungdyr siden ulven etablerte seg på nytt.
Ser vi til land som har hatt store og faste bestander av ulv i alle tider, så må selv den mest garvede ulveforkjemper se at ulv gjør store innhogg i bestander.
Der hvor elgbestanden er på retur, og ulven etablerer seg, så blir det store konsekvenser for elgbestand.
Vi kan bare se litt lengre nord i dalen, til den gang Atnaflokken hadde tilhold der, og hvordan elgbestanden der fikk et skikkelig krakk.
Kan du vennligst legge fram flere eksempler på hva FNR skulle ha feilinformert det Norske folk om?
Vidar Helgesen
Folkeaksjon Ny Rovviltpolitikk
Åmot/Elverum lokallag