Leserinnlegg 2

En bønn og appell – fra hjelpeytere
Som engasjerte i kampen for sosial rettferdighet, svakere gruppers verdighet og et medmenneskelig, solidarisk samfunn, ønsker vi å løfte fram den politiker som sterkest, og mest utrettelig, har kjempet for disse verdiene: SVs og Hedmarks Karin Andersen. Ingen av oss fire er SV-ere; for oss er det et « personvalg» her – og et uttrykk for anerkjennelse og takknemlighet overfor den mest tydelige og verdifulle politiker; en forkjemper for grupper med svak røst og ukvass penn: De svakerestilte; de som ikke har sterke organisasjoner og kampmidler – og derfor er avhengige av slike som Karin Andersen. Hun viste sitt engasjement, hjertelag og mot tydelig – da hun tok Kristin Halvorsen «i ørene» da SV-lederen gikk i selvforsvar etter meget unnvikende svar om mangelfull fattigdomsbekjempelse. Karin Andersen er en tilnærmet garantist for at slik forsømmelse ikke skjer igjen
Karin Andersen er den stortingsrepresentant som kanskje nyter størst respekt også på «Tinget»; blant kolleger: Dette i kraft av sitt hjertelag og integritet. Som leder av Stortingets arbeids-og sosialkomité er hun kanskje den i Norge som har bredest og dypest innsikt i de problemer og daglige utfordringer mennesker med redusert ytelseskraft er underkastet: Dette være seg syke, kronikere, folk med rus-eller psykiske problemer, arbeidsledige, deltidsansatte, omsorgsarbeidere, lavtrygdede/uføre og minstepensjonister.
Disse gruppene trenger Karin Andersen på Stortinget – eller i statsrådsstol; det gjør også vi i hjelpeapparatet: Det politiske Norge behøver Karin Andersen mer enn noen annen enkeltpolitiker – i kampen for utjevning, verd og likeverd; i kampen for et samfunn der ingen skal nedverdiges til å måtte stå med bøyd nakke – og lua i handa. Men det er dere hedmarksvelgere som må sikre henne plass – også på utestenges og våre vegne. Glem parti-kjepphestene; noe er viktigere enn disse.
Geir Jørgensen, styreleder i Selvhjelpens Hus
Odd Rune Tollhaug, daglig leder i Selvhjelpens Hus
jurist/rådgiver Gregory Starr, styremedlem i Fattighuset
Ben Borgen, daglig leder i Robin Hood-senteret
Hugo Fredriksen, skribent/rådgiver

Styrk grunnskolen
Alle er avhengig av gode skoler. Barn og unge trenger solid kunnskap og bevisste holdninger.
Utdanningsforbundet er fagforeningen til de fleste som arbeider i grunnskolen. Vi har et ansvar for at opplæringen har gode vilkår og vi har et spesielt ansvar for kvaliteten. Vi er allikevel ikke alene om dette ansvaret. Politikerne har ansvaret for å gi vilkår som gjør at vi kan utføre en profesjonell jobb, slik at vi kan gi god opplæring og god omsorg til alle barn.
I valgkampen foregår det en forvirrende debatt om lærertetthet. De ulike partiene «slår om seg» med tall som ikke er sammenliknbare. Ingen av disse tallene sier noe om lærertettheten, det vil si forholdstallet mellom antall elever og lærere i undervisningssituasjonen. Politikernes lovnader blir ikke fulgt opp med handling.
Vi har ingen mekanismer som sikrer at økte statlige overføringer for å forbedre opplæringstilbudet faktisk blir brukt til økt innsats i skolen. Ansvarsdelingen mellom sentrale og lokale myndigheter på utdanningsområdet er uklar og den sentrale styringen er for svak. Resultatet er store forskjeller i lærertetthet mellom skoler og mellom kommuner.
Utdanningsforbundet vil at det fastsettes nasjonale normer for lærertetthet på hver skole. Entydige nasjonale standarder må lovfestes. Vi mener at det vil være et viktig bidrag for å bedre kvaliteten i skolen
For Utdanningsforbundet Hedmark
Tone Stangnes Gjerstad
Fylkesleder

EU-lys
Forleden kom nyheten om at de tradisjonelle lyspærene våre ikke lenger skal kunne kjøpes i Norge, etter direktiv fra EU. Lyspærene er ikke effektive nok, de utnytter bare 5 % av energien til lys. Resten går til varme.
Men det er jo nettopp dette som er så flott. De gamle lyspærene er jo et utmerket supplement til panelovnene, fjernvarmen og parafinbrennerne. Har du 10 lyspærer får du en halv kilowattime «gratis» til oppvarming; har du 15 pærer får du nesten 1 kWh.
De nye lyspærene passer kanskje rundt Middelhavet, og utendørs i Norge. – Nok et eksempel på at EU og EØS overkjører oss med lite gjennomtenkte produkter.
Odd Handegård

Hvor blir det av alle årsverkene
Kommunal- og regionaldepartementet la før helga ut en oversikt over den samlede veksten i årsverk for enkeltkommuner over tre år. Dette er tall kommunene selv har rapport inn. Kommunene i Hedmark har antall økt med 964,1 årsverk innenfor barnehager, grunnskole og pleie- og omsorg. Årsverkene er fordelt slik:
239,1 årsverk i barnehager
161,5 årsverk fordelt på grunnskolen
598,60 årsverk i pleie og omsorg
Dette viser at kommunene har omsatt økte midler til omsorg og bedre tilbud for våre barn. Arbeiderpartiet vil:
at pleie – og omsorgstrengende må få hjelp fra det offentlige, tilpasset de utfordringene de har.
ha flere ansatte i pleie – og omsorgssektoren
at alle som ønsker det skal få en barnehageplass av god kvalitet og til en rimelig pris
sikre at elevene tilegner seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, må skolen legge til rette for at elevene får utviklet sine talenter og opplever mestring
Bruk stemmeretten din. Bidra til å sikre rød – grønt flertall ved valget. Godt valg!
Gunn Randi Fjæstad
Arbeiderpartiet

Tenk stort
Det er bra folk blant politikerne i Hedmark, og det er med blandete følelser jeg ser at Miljøpartiet De Grønne kan bidra til at Karin Andersen i SV ikke får en ny periode på Stortinget, at veien til Stortinget blir lengre for Venstre og KrF, og at stemmer til MDG kan bety færre til Sp og Ap. Men dette er alle partier som har en selverklært grønnfarge, selv om de i ulike regjeringer har bidratt til økt overforbruk. – Et overforbruk våre etterkommere uunngåelig vil merke gjennom klimaendringer. Vi trenger en sikker grønn framtid, og det haster. Bruk hjertet, tenk stort, stem grønt!
Audun Hjertager
Miljøpartiet De Grønne
stortingskandidat
1. stortingskandidat

Stem på Gunnar
Ønsker du en sterk, tydelig og tilstedeværende stortingspolitiker fra Hedmark, så stem på Høyres Gunnar Gundersen.
Frode Knutzen Midtlund
Hedmark Høyre

Ikke la deg lure av Aps røde roser
Her om dagen så jeg en Ap-representant gi en rose til en dame på Flisa, samtidig som han sa «vi holder det vi lover». Men problemet med Ap er at de lover gull og grønne skoger før valget, men etterpå er det meste glemt.
Etter at Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen overtok for fire år siden, har helsekøene økt med ca. 20.000 personer i året, når det gjelder veibygging ligger Norge 30–40 år etter resten av Europa, og Danmark har fire ganger så mye firefelts vei som Norge. Dullingen med de kriminelle fortsetter og man får samme straff om man stjeler to biler eller hundre biler, mens fengselskøene fjernes ved å slippe ut fangene før tiden.
Ap later som de har god styring med økonomien, men allikevel har de spilt bort 633 milliarder kroner av oljefondet det siste året, og i kommunene ser vi et skrekkens eksempel fra de såkalte Terra-kommunene hvor politikerne har spilt bort flere hundre millioner på uvettige investeringer i utenlandske fond. Alle disse kommunene er Ap-styrt, og folk som bor i disse kommunene har fått store problemer.
Men det er et problem som overskygger alt, og det er en innvandringspolitikk som er helt uten kontroll, da det kommer titusenvis av asylsøkere hit. I 2008 kom det fire ganger så mange asylsøkere til Norge som til Finland og Danmark til sammen, og i 2009 har det igjen vært en kraftig økning i forhold til 2008. Ca. 90 % av dem som kommer hit har kvittet seg med sine papirer for å skjule sin identitet, for de har hørt av menneskesmuglerne at de blir trodd på det de sier når de kommer til Norge. Vi vet altså ikke om det er kriminelle, krigsforbrytere eller terrorister som kommer hit, for vi har jo sett mange eksempler på at det tidligere har kommet slike mennesker hit. Den må vel nærmest være både døv og blind som ikke ser at vi nå er i ferd med å ødelegge vårt eget land, og det er ingen andre enn velgerne som kan rette på det. En fortsatt rødgrønn eller Ap- regjering vil være en katastrofe.
Ap fortsetter sin uærlige valgkamp og sprer løgner om Fremskrittspartiet. Vi får håpe at velgerne ikke belønner denne uærligheten.
Per Jan Langerud
Gjesåsen

Paul Granberg
Den 1. september har Østlendingen et langt innlegg av Paul Granberg om to som er i samme båt. Her skriver han: «Jeg tror ikke Skåret og Løken vil finne gehør verken i Norge eller verden for øvrig for at den europeiske ulven skal utslettes fra vår klode.» Resten er også i vanlig kjent stil. Han «dytter på oss en mening hvis vanvidd alle vil forstå», men unngår nok en gang å forholde seg til essensen i det som er sagt, eller svare på det han blir spurt om.
Videre ordveksling er meningsløs. Takk for meg!
Bjørn Skåret

Norsk rovviltforvaltning og global matvarekrise
Da Stortinget i juni 1997 behandlet rovviltmelding nr. 2, la RV-representanten Erling Folkvord fram følgende forslag til votering:
Det må så langt som mulig unngås at forebyggende tiltak fører til innskrenkninger i beiteretten. Forebyggende tiltak som fører til nedlegging av bruk eller avvikling av næring, er uaktuelle.
Dette forslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget, men har i praksis ikke blitt etterfulgt. Næring basert på beitedyr er nå sterkt truet i stadig flere områder av landet vårt. Denne utviklingen tar Hedmark Rødt sterk avstand fra, ut fra både et distriktspolitisk og et internasjonalt perspektiv.
Det Folkvord i 1997 kalte «nedlegging av bruk og avvikling av næring» berører ikke bare den enkelte bonde. Rundt om i distriktene utgjør både aktive bruk og de arbeidsplassene som er knyttet til landbruket, en helt sentral del av næringsvirksomheten i bygda.
En del sauebønder som nå i realiteten er hindret i å bruke utmarka som ressurs, velger å ha dyra på hjemmebeite eller går over til kraftfòrbasert kjøttproduksjon. Det er bra at den enkelte bonde og bygda han/hun bor i, på denne måten får beholde arbeidsplassene. Men sett i et globalt perspektiv, med en stadig økende matvarekrise, er det nonchalant av norske myndigheter å tillate en rovviltforvaltning som i realiteten stenger utmarka for beitedyr. Utmarka, en gratis ressurs som tidligere betydde mer for bondens økonomi enn innmarka gjorde, kan nå tillates å gro igjen. Det finnes nemlig et alternativ. Det kan importeres kraftfôr.
Den internasjonale handelen med landbruksprodukter kunne ha vært grei nok om den begunstiget fattige produsentland. Men virkeligheten er ikke slik. Når fattige land satser på eksport av såkalte cash crop-produkter, betyr det at landet får reduserte muligheter til å produsere matvarer for egen befolkning. Når i tillegg betalingen for eksportproduktene er latterlig lav, blir resultatet katastrofalt for disse landene: Redusert selvberging og en økonomi som gjør det vanskelig å importere matvarer.
Norsk import av kraftfôr er en del av dette bildet. Derfor er det viktig å satse på maksimal utnyttelse av utmarka her i landet, som et ledd i det å øke vår egen selvforsyningsgrad. Med en endret rovviltforvaltning må det igjen bli mulig å sende beitedyr i utmarka, med en visshet om at faren for rovviltangrep er minimal.
Hedmark Rødt
v/Rigmor Tollan