Leserinnlegg 20. april

Tilbake til framtiden
Når du blir gammel og ser tilbake på livet ditt, hva ønsker du å se?
Alle må leve sine egne liv. Men det å bli kjent med andres historier og erfaringer kan gi oss mye - både innsikt og forståelse i vår egen livssituasjon. Vi tror at kontakt på tvers av generasjonene er viktig i denne sammenhengen - fordi vi har mye å lære av hverandre. Nylig traff vi en eldre mann som fortalte om et langt liv med sykdom. Den hadde begrenset mulighetene hans, men han hadde aldri gitt opp, aldri blitt bitter. Han gjorde det beste ut av sitt liv, med de mulighetene han hadde. Det gjorde sterkt inntrykk - og ga oss noe å tenke på. En gammel dame ble spurt i et intervju om hva hun skulle ønske hun hadde forstått da hun var ung, som hun hadde lært senere i livet. Hun svarte: «At kjærlighetssorg går over».
Et eldre menneske rommer hundrevis av historier. Vi utfordrer deg til å gå inn i noen av disse og formidle dem videre. Bli kjent med et eldre menneske - og fortell historien hans eller hennes videre på din egen måte. Bli med i konkurransen! Les mer på konkurransesiden www.nyvri.org eller på www.kongehuset.no

Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette-Marit



Bjørn Fjellmosveens livskvalitet
Hans empati for de «få» som ikke vil ha rovdyr er i kjent stil. Det finnes egentlig ingen grense for hvor dumme vi og journalistene i Østlendingen er som kan finne på å skrive om en tapt sak. Ikke alle av oss stemmer SV eller er medlemmer av naturvernorganisasjoner.
Måten Fjellmosveen legger fram sine «fakta» på betyr ikke at de spurte er enige i alle spørsmål. Vil de også ha rovdyrene i sin nærhet, eller i ukontrollert vekst? Eller med lokal forvaltning? Noe som får SV- folk til å miste nattesøvnen. De vil jo at Staten skal bestemme alt, for der har de jo sjølve fått seg jobb!
Noen ferske eksempler på hva som må til: Det svenske sametinget 14.april i år - sitat: «Statens rovdyrpolitikk er framgangsrik, om man ser den med Statens øyne. Rovdyrstammene vokser og reinen, som er den hovedsakelige rovdyrmaten, kostet staten 60 mill i fjor. De voksende rovdyrstammene dreper flere enn de som går til slakt. Samt at de dreper «feil dyr» avlsmessig. Skadene blir dekket med en knapp femtedel. Flere samer har tatt selvmord i det siste på grunn av dette.»
Fjellmosveens svenske kamerater arbeider hardt for å få en øking på alle de fire store rovdyrene. De har ingen å miste. De ville ha 1000 bjørner, har 3500, og fjorårets jakt på 180 stk. var 8 prosent av tilveksten. De har 230 ulver, men vil ha 1000. Ved jakt nå må de skyte mellom 50 og 60 hvert år for å holde stammen nede. Av lo eller gaupe, vil de også ha 1000 - osv. Men vil det være mat? Nei. I USA, også 14. april i år, er det i Montana, Idaho og Wyoming bestemt at de skal ta ut ulver, da de ikke har plass til flere. Selvfølgelig til høylytte protester fra Fjellmosveens meningsfeller. Ulvens populasjon i nevnte områder er ved siste årsskifte på 1645 dyr. 95 kull i året. Omregnet til norsk-svenske forhold blir dette 25 kull og 430 stk. Det finnes etablerte ulverevir på alle lempelige steder. Dermed finnes det ikke plass for flere ulveflokker uten at det blir enda mer skader på buskap og selskapsdyr enn hva de har nå.
Hvordan er det i Jemtland i disse dager? Jo, i Østersundtraktene har de nå verdens tetteste bjørnebestand. I fjor høst våget ikke lengre folk å plukke bær, og i disse dager hentes ved inn når det er lyst. Også hunder fôres kun i dagslys. Kveldspromenader er avsluttet og barn har sluttet med å sykle til hverandre. De prater nå om å få halvert bjørnestammen, men dette er ikke bare å knipse med fingrene!
Så til Bjørn Fjellmosveens raljering over hvor dumme vi er, kan jeg bare si: Alle kan ikke være like dumme. Noen må faktisk bruke det vettet vi har fått og rydde opp etter de som har fått for lite vett og bare ser hvor pene rovdyrene er.
Tapt sak du liksom!

Torkild Skau
Medlem av Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk
og Bygdepatriot



Levende lokalsamfunn
Jeg vil takke leder fra Engerdal Senterparti for alle gode ønsker som han var så vennlig å gi uttrykk for i sitt innlegg i Østlendingen 25. mars ved tittelen «Lykke til, Vivek».
Men jeg blir litt forbauset - han hevder at mitt syn på desentraliseringspolitikk er tatt rett fra Senterpartiets partiprogram.
Dette er bare tull; ikke noe politisk parti kan hevde å eie opphavsretten til argumentene som støtter desentraliseringspolitikk.
Han hevder også at Ap står bak 50 år med sentralisering i Norge. Før han skriver om historiebøkene fullstendig, vil jeg gjerne minne ham om det faktum at de siste 50 års tid har sentralisering vært et verdensomspennende fenomen med årsak i en urettferdig global økonomi som trekker folk til byområder, men Arbeiderpartiet har uansett kjempet for likeverdige levekår og stått for spredt bosetting over hele landet.
Sannheten er at kampen mot sentralisering har blitt kjempet av politikere fra røde partier i sentrum, fylke og på lokalt nivå i mange tiår.
Sannheten er også at den sosialdemokratiske modellen Norge er bygd over er den eneste i sitt slag; ikke noe annet land i verden har hatt slik økonomisk stabilitet og sosial framgang som Norge har hatt i det siste halve århundret.
Hyllvang prøver også å vise at mine meninger om desentralisering er i utakt med Aps parti politikk. Avsnittet fra Aps parti program, som han så selektivt siterer i sitt innlegg, er tatt ut av sin sammenheng: det presenterer en løsning på en situasjon hvor kanskje fire kommuner ønsker sammenslåing, men en kommune i midten av disse ikke ønsker å være del av den nye kommunen. I en slik situasjon må staten komme inn å støtte flertallets ønsker. Det er en demokratisk og fornuftig løsning på et virkelig problem og det er helt meningsløst av Hyllvang å tolke dette som forslag om tvunget kommunesammenslåing. Det nye forslaget til Aps partiprogram støtter levende lokalsamfunn i sin helhet.
Og jeg mener at desentralisering av tjenester, spesielt innen helse og videre utdanning, med bruk av IKT vil gå langt i å bevare og opprettholde levende lokalsamfunn i Norge.
På en annen måte skjønner jeg ikke hva Hyllvang prøver å oppnå. Hvis jeg er uenig i visse punkter I Aps partiprogram, hva så? Det må jo finnes uenigheter - ikke bare mellom partier men også i partier - det er bare sånn man skaper en god dialog. Ap er et stort og bredt parti som representerer alle segmenter av det norske samfunnet - og er åpent for forskjellige meninger, god dialog og pragmatiske løsninger.
Jeg vil minne Hyllvang på at den virkelige trusselen mot levende lokalsamfunn i Norge, og mot kommunen han er kommunestyrerepresentant for, kommer fra den brutale sentraliseringen som Høyre og Frp ønsker å slippe løs på Norge. Leder av Venstre har også gitt uttrykk for at han ikke har noe imot å halvere antall kommuner i Norge. Så jeg takker Hyllvang igjen for alle god ønsker og inviterer ham med i den ekte kampen mot sentralisering.

Vivek Vaishnavi
Engerdal Arbeiderparti



Redusere bilbruken
Det er uhyggelig å se at folk ikke er mer motivert til å redusere bilbruken. Det blir brukt som argument at siden Norge er et langstrakt land er folk helt avhengige av bilen, men 60 prosent av alle bilturer er kortere enn seks kilometer. Altså avstander man kunne syklet eller gått. Bilen er blitt som en ytterfrakk. Likevel er mulig å endre folks vaner, det viste oljekrisen i 1973. Da det ble innført bilfrie søndager fryktet man opprør. Men det var det stikk motsatte som skjedde. Folk gikk midt i gatene, snakket med naboer som de ikke hadde tatt kontakt med tidligere, og var veldig blide. Selv om hensikten med bilbruken er god, skyves konsekvensene av våre valg nå inn i framtiden. Fremdeles er følgene av klimaendringene for abstrakte for oss. Det må våre barnebarn betale for. Det hele er ganske enkelt, man må stoppe politikere som ikke er villig til å stanse for noe. Det gjelder for så vidt naturødeleggelser også. Det blir samme sak. Nedbygging, oppdemning og tilrettelegging likner en pest. Naturvern begrenser seg for mange politikere til bretting av melkekartonger. Sammenhengende natur stykkes opp og sagnomsuste Østerdalen vil gradvis likne en hage. Kanskje man skulle ta opp kampen med ulven i seg selv først. Det er noen friske pust i vinden. Miljøpartiet De Grønne er ett. Bruk stemmeretten din til høsten, og godt valg!

Johan Gundersen


Ulvedrapene i Åmot
Jeg leste for en tid siden om en mann som var skamfull over å være fra Åmot og Hedmark. Grunnen var at det muligens hadde blitt skutt en ulv og dumpet i Storsjøen. Jeg er mer skamfull over å være hedmarking da en ung gutt ble borte fra Rena for noen år siden. Da var det ingen som kom med penger ekstra for at den saken skulle bli oppklart. Men som jeg har skjønt lenge, ulven er særdeles verdifull.
Hadde jeg vært rik, hadde jeg gitt penger til de som kunne finne igjen og skyte den ulven som dreper sau, elg, storfe og hunder. Det er plass til mange ulver i Storsjøen, men beklager, jeg er ikke så rik at jeg kan gi bort 50.000 kroner. Lommeboka mi sier nei, nei.
Men hvis de godhjerta heltene som har et så stort engasjement for å ha mest mulig rovdyr, ikke skulle få dømt noen i ulvedrapssaken i Åmot, så har jeg et forslag. Samle sammen kr. 100.000 minst fra hver rike rovdyrelsker. Kjøp en stor miljøvennlig bil. Reis til Russland og ta med dere så mange ulver dere kan få plass til. Det bør nok være like mange hannulver som tisper. Det begynner vist å bli mangel på «ulveenken». På vei hjem fra Russland kan dere slippe ut et ulvepar i hver by dere passerer, men spar ett «ektepar» som dere slipper ut i Nordmarka, for husk: det kan bli mangel på fine kosedyr til folk i Oslo det. Blant annet Heidi Sørensen. Hilsen ei som aldri har vært en forhatt bonde.
Laila Tøraasen