Leserinnlegg 20. mars

Er det forskningen som er useriøs?
Forskningens primære oppgave er ikke å skaffe kunnskap som til enhver tid er politisk korrekt eller å påvise det som allerede er kjent fra før. Forskning som lykkes skaffer ny kunnskap, og denne kunnskapen skal formidles av forskerne. Slik ny kunnskap gir ofte ny innsikt i et problem. En del forskningsresultater vil derfor være kontroversielle og kan skape både strid og debatt.
Så har også skjedd med den 42 siders forskningsrapporten: «Dödelighet och illegal jakt i den skandinaviska vargstammen». Den ble publisert i mars i fjor av et forskerteam på fire prosjektledere i det internasjonale forskningsprosjektet SKANDULV, der undertegnede er medansvarlig. I rapporten presenterer vi åpent og ærlig alle anvendte metoder og datasett, inklusivt alle individer av ulv som vi mener å ha belegg for at er illegalt avlivet i perioden 1999-2006. Hittil har ingen påvist noe konkret feil i rapporten.
I media har tillitsvalgte gjennom flere år uttrykt stor forståelse for illegal avliving av ulv, og mange enkeltpersoner har oppfordret til eller anonymt bekreftet slike handlinger. Det var derfor noe overraskende at denne rapporten skulle vekke slik harme, og at forskningen - ett år etter - skulle bagatelliseres, stemples som useriøs og det som verre er. Mer overraskende har det vært at de som reagerer ikke kommenterer rapportens faktiske innhold, men derimot konsekvent kritiserer eksempler som ikke er omtalt i rapporten!
I debatt på NRK-Østnytt torsdag 12. mars, sådde lederen av Norges Jeger- & Fiskerforbund i Hedmark tvil om rapportens innhold ved å gi to eksempler på forskningens useriøsitet. Med disse eksemplene NJFF-Hedmark usannheter om forskningen, og eksemplene var da heller ikke en del av forskningsrapportens innhold. I det første eksemplet ble det påstått at en radiomerket ulvetispe som vandret til Finland først hadde havnet i forskernes statistikk som illegalt skutt etter at jegere hadde blitt mistenkeliggjort for å ha avlivet henne. Dette er grov feilinformasjon og i beste fall et rykte. Mange vil sikkert kjenne igjen at jeg i utallige intervjuer og forelesninger de siste 25 årene har understreket betydningen av ikke å undervurdere at ungulver kan spre seg lagt og raskt over hele Skandinavia. I tråd med dette klassifiserte SKANDULV-rapportens forfattere aldri tispa verken som illegalt avlivet eller død. Påstanden om at vi mistenkeliggjorde jegere blir derfor absurd.
Det andre eksempelet gjaldt den nylig radiomerkede Osdalstispa, som skulle ha forsvunnet og dukket opp igjen etter at jegere først var mistenkeliggjort for ulovlig jakt. Gjennom media er det skapt et inntrykk av at Osdalstispa var forsvunnet i ukevis. Men noe slikt er ikke dokumentert, og i mine 31 år med forskning og registreringer av ulv, kjenner jeg ingen tilfeller i Skandinavia der hannen og tispa i et ulvepar har vært fra hverandre i mer enn noen få dager før de igjen er sammen.
Thomas H. Strømseth ved Høgskolen i Hedmark og undertegnede er ansvarlige for nasjonale bestandsvurderinger og registreringer av alle ulveflokker, par og andre stasjonære ulver i Norge. Men verken Strømseth, mine medforfattere av SKANDULV-rapporten eller jeg har uttalt at Osdalstispa har vært forsvunnet. Tvert imot har vi i en foreløpig statusrapport til Direktoratet for naturforvaltning skrevet at: «..alt tyder på at det revirmarkerende foreldreparet er intakt». Er det da rimelig å betegne SKANDULV's forskning som useriøs på grunnlag av hva andre eventuelt kan ha uttalt eller skrevet om en ulvetispe?
Petter Wabakken,
førsteamanuensis og rovdyrforsker
Høgskolen i Hedmark

Ulvefarsen
«Østlendingen» 13. mars har en tosidig artikkel om Julussa-tispa og radiomerking av den, men nå er det bare det at dette slett ikke er en genuin, norsk ulv av den opprinnelige norske stammen, nemlig.
Fordi allerede i 1973 ble det fra forskerhold hevdet at eneste måten å få ulven tilbake i Norge på, var å innføre ulv fra Russland. Den siste norske ulven var et hanndyr, til tross for dette faktum forsøkes det stadig vekk å få folk til å glemme dette faktum, slik at vi skal lures til å godta denne gedigne farsen om å redde ulvestammen vår «blandt annet ved å sette ut nye ulver her av russisk herkomst i stor stil.
Snakk om forfalskere! Og som vi attpå til må betale millioner av kroner for, slik fornuftig utnyttelse av de enorme beiteresursene vi har i utmarkene våre. Konsekvensen er en tragedie for bygdefolket, tomme fjøs og nedlagte bruk og fraflytting er resultatet. Denne politikken er det reneste skjære vannvidd. Pluss falskneri fra de som styrer Norge. Stopp denne galskapen, straks! Det krever Østre Hedmark Vilt og Miljøforening.

Sally Rundberget

På tide med kvinne i sjefstolen
Etter å ha lest lista over Østlendingens 14 sjefredaktører fra starten i 1901, så tenker jeg, og trolig mange andre feminine lesere, at nå er det på tide med en kvinne på toppen i Østendingen.
Men det aner meg at vedkommende trenger en sterk ryggrad!

Anette Strand Sletmoen

Nasjonal Transportplan og lokale utfordringer
Varaordfører Arnfinn Uthus er i likhet med undertegnede glad for at det er foreslått bevilget ca. 1700 millioner kroner til byggingen av Rv 3/25 mellom Ommangsvolden og Grundset, selv om det er et skår i gleden at 1530 millioner skal betales av bilistene ved bompengefinansiering.
Jeg er også enig med Arnfinn Uthus i at det er viktig å få bekreftet at Elverum kommune får refundert investeringene ved etablering av rundkjøring i dagens Bast-kryss. Det skulle bare mangle, i og med at det er myndighetene som har bestemt at en rundkjøring er avgjørende for å kunne åpne Terningen Arena.
Så langt alt vel, men da er det også brått slutt på enigheten.
Når Uthus antyder at vi kan stå foran en totalløsning for det overordnede fremtidige lokale vegsystem i Elverum, ved å vise til Nasjonale Transportplan 2010-2019, er det mildt sagt uforståelig.
Det er riktig at en vei fra den nye Rv3/25 til Bast er en del av Ommangsvolden-Grundset-utbyggingen, men der stopper også prosjektet - definitivt. Det er ikke fremlagt en eneste tegning, langt mindre en oversikt over kostnader når det gjelder våre utfordringer øst for Bast.
Derfor blir det feil når Uthus forskutterer en nærmest ferdig løsning, uten at de til dels store negative konsekvensene er belyst og uten at problematikken er nevnt med en bokstav i NTP.
Jeg kunne gjerne stoppet der, men i og med at det har stått på trykk vil jeg gjerne uttale meg om hovedgrepene i den løsningen Uthus viser til.
I følge hans uttalelser skal det bygges en rundkjøring på/ved brua over jernbanen, og en ny trase sørover med en stor rundkjøring i krysset Museumsveien/Fylkesvei 505 (Vestsiveien). Fra denne skal Museumsveien utvides og bli en sterkt trafikkert vei som ender opp i en ny bru fra Glomdalsmuseet til Rv 20 ved Elverum Videregående Skole.
Dette er jeg meget kritisk til, og jeg skal begrunne hvorfor.
Høyden på Jernbanebrua betyr at man må legge rundkjøringen minst 100 meter øst for topp-punktet. I mitt hode betyr det at Trehvit Møbler, Skjerves eftf. og Statoil må rives. Disse anleggene representerer betydelige verdier, både for tomter og bygningsmasse.
Det er også av stor interesse å finne ut hvilke hus og eiendommer i Vestsiveien og Museumsveien som enten blir sterkt berørt eller må rives ved en eventuell rundkjøring og en betydelig økning av veibredden i området Museumsveien/Fv 505.
Jeg vil også tro det er av stor betydning å finne ut hvilke konsekvenser det vil ha for Glomdalsmuseet og deres parkeringsarealer hvis det blir bygget et bruhode og en bred stamvei på deres tomt. Og hva med avkjøring til museet?
Det er også viktig å utrede hvilke miljømessige konsekvenser en slik løsning vil ha for verneområdet/turområdene på begge sider av Glomma.
I tillegg må det gjøres en grundig vurdering av hva som er fremtidsrettet for boligområdene på Vestad, sentrum og Hanstad.
Det vil sikkert være mange ulike syn og innspill når dette kommer opp i sin fulle bredde, og det er mange runder som skal gås før vi kan finne den optimale løsningen for Elverums fremtidige trafikale utfordringer. Poenget er at den reelle, brede debatten ikke har startet.
Likevel må det være helt legalt å drive idédugnad og ønsketenkning i eget hode, men i NTP 2010-2019 er det altså ingenting som kan dokumentere varaordførerens fremtidsvyer. Da bør han heller ikke ta den samme NTP til inntekt for sitt ståsted i andre saker.
Derfor blir det feil når han bruker Nasjonal Transportplan i sin argumentasjon for å forsvare en flytting av skyss-stasjonen til Vestad. Det er langt mer troverdig å holde seg til fakta, og et kjent faktum er at Statens Vegvesen nylig har gitt klar beskjed om at det ikke er penger å hente i forbindelse med flytting av skyss-stasjonen. Dog med unntak av «noen hundre tusen» som skal brukes til lysregulering av Nybrua.

Erik Hanstad
Elverum Høyre

Den gamle mannen
Det satt en gammel mann i lunden
Han elsket den friske morgenstunden
Han satt der og tenkte over livets gang
Det var ikke alltid den vakreste sang.

Han døset av i den svale stund
Ikke alle unnet han en liten blund
Hans venner kom på en kort visitt
De likte gjerne å ta en titt.

Et lavskrikepar var hans faste gjest
De fikk sin frokost - slik var det best
De pludret med mannen og takket for seg
Så vippet de med stjerten og fløy sin vei

Hans neste besøk var en annen bekjent
røyskatten fikk sine fisk som fortjent
Han jadde til oppdrag å passe på hans hus
for alt utøy - særlig rotter og mus.

Blomstene måtte også stelles med
Det er ikke bare å løpe avsted
De stod der og nikket i vinden så mild
Kan du være litt hos oss - vær så snill

Slik fløy dagen så fort mot kveld
Den gamle syntes alt var såre vel
Så rettet han blikket mot himmelen inn
Vennlige skyer skapte ro i hans sinn.

Einar Søgård