Leserinnlegg 21. september

Tom Kristian, da
At du er en ung mann med meningers mot, ja det er vi ikke i tvil om. Helt siden jeg traff deg som smågutt har du stått for dine meninger, og det gjør du fortsatt. Og slik jeg kjenner deg, vil du også gjøre det videre. Og meninger skal man ha, også politiske som du har. Men i forbindelse med ditt innlegg i denne spalten den 17. september, føler jeg at det ikke er den reflekterte Tom Kristian som skriver.
Heldigvis er det mange arbeidstakere i Norge som arbeider i det regulerte arbeidsliv. At du ber folk melde seg ut av Fagforbundet pga. de nære bånd til bla Ap, det kan tyde på at du ikke har lest historien, men det tviler jeg på. Jeg ser at du kaster deg på bølgen av surmaga oppstøt om dette samarbeidet, men jeg minner om historien der en kan se hvem som la grunnlaget for Ap. Det var fagbevegelsen.
Du nevner Delta. Hva er det da? Du ber folk om å melde seg ut av et forbund som har stått i bresjen for å opparbeide faglige rettigheter gjennom en årrekke og bidratt til at vi tross alt har det godt i dette landet, og i stedet melde seg inn i Delta. Det synes jeg er en smule skivebom. Jeg kan i alle fall ikke erindre at Delta som du nevner, er de som har kjempet de hardeste slagene for å bevare arbeidsfolks rettigheter. Jeg husker i alle fall ikke at de sto opp og krevde retrett på det bla Venstre ville gjennomføre av angrep på Arbeidsmiljøloven i 2005. Det er mulig jeg tar feil, men jeg har ikke registrert det i alle fall. Og jeg tror det er bra at mange slutter opp om Fagforbundet jeg, og ikke minst: At ditt parti ikke fikk regjeringsmakt, sett med fagligpolitiske øyne.
Det du nevner med pengestøtte fra LO til Arbeiderpartiet: Hvis jeg ikke skulle like Rimi-Hagens pengestøtte til politiske partier, så slutter jeg ikke handle på Rimi av den grunn. Jeg handler der jeg får mest for pengene. Slik er det vel med fagforeningskontingenten også da: Man «handler» der man får mest for pengene, og det er vel derfor ca. 305.000 arbeidstakere er medlemmer der, og det att på til i et arbeidsliv med organisasjonsfrihet. Ja, ja, slik er nå dette livet.

Lars Nilsen

Uverdig oppførsel i Elverum Ap
Ved årets valg fikk Elverum Høyre 391 flere stemmer enn ved valget i 2005, en økning på 3,4 prosent. Tusen takk til alle våre velgere, og suksessen tilegnes i første rekke Høyres politikk, Gunnar Gundersen og Erna Solberg.
Elverum Ap gjorde også et godt valg og fikk 282 «nye» stemmer, 2 prosent mer enn ved forrige valg. Vi stiller oss i rekken av gratulanter
Aps gode valgresultat i Elverum og landet for øvrig skyldes i hovedsak dyktige politikere som Jens Stoltenberg og Knut Storberget. Det var heller ikke uten betydning at SV fikk betale dyrt for sin regjeringsslitasje, noe i første rekke Ap høstet fruktene av.
Elverum Ap har en helt annen konklusjon, slik det ble framstilt i stort oppslag i Østlendingen 16. september. Her sender partiledelsen varme tanker til Team Elverum for valgresultatet etter «en helt nødvendig opprenskning», også kalt avlusing.
Det er både usmakelig og uverdig når man i full offentlighet bruker slike ord og vendinger om tidligere partimedlemmer. Mange har den klare oppfatning at de som meldte seg ut av Ap og siden dannet Team Elverum ble frosset ut av partiet fordi de hadde en annen overbevisning enn medlemsmøtets flertall i en enkeltsak. Dette skjedde på tross av at flere av dem har tjent partiet som respekterte tillitsvalgte i god sosialdemokratisk ånd i årevis.
Mennesker som har evne til å tenke selv, følge sin overbevisning, argumentere godt for sine synspunkter, stå imot gruppepress og takle partipisk bør være en styrke for ethvert parti, men ikke i «nye» Elverum Ap. De passet ikke inn og har etter bruddet blitt framstilt i stadig mindre smigrende ordelag. Betegnelsen lus er så langt det foreløpige lavmål, og lenger ned er det vanskelig å komme.
Nå må Elverum Ap gå i seg selv. De bør tar debatten om det er fornuftig å fortsette sine krigserklæringer i form av utidig oppførsel og meningsløs retorikk. Jeg håper de konkluderer med å vise større respekt for andres oppfatning, både ideologisk og i enkeltsaker.
Hvis så ikke skjer oppnår man ikke annet enn å forsterke allerede meget vanskelige lokalpolitiske arbeidsforhold, og at politikerforakten tilføres stadig ny næring.

Erik Hanstad
Elverum Høyre

Om diagnoser – Bjørn Skåret og Høyres framganger
I et leserinnlegg noen dager før valget skrev Skåret artikkelen «Pinlig skolevalg i Trysil».
Han er svært bekymret over Høyres framgang og de rødgrønnes tilbakegang, og går så langt at han forventer at Trysil videregående skal ta opp saken. Jo da, hr. Bjørn Skåret, Høyres representant ved skolevalget er en dyktig og ambisiøs person med et sterkt engasjement og bidro klart til et godt skolevalg. Samtidig kan en undres over Skårets lille naivitet omkring at «sosialismen» skal være en evig sannhet inne i de store skoger. Kanskje er det også slik at Skåret tilhører en tid som etter hvert utgår på dato, og ettersom innovasjon er blitt skolefag og elevbedrifter er kommet for å bli, -ja da er det faktisk andre tider. Ved kommunevalget i 2007 ble sosialistene i mindretall i Trysil, men berget førersetet ved hjelp av at Senterpartiet (skolevalgets store taper) konverterte til sosialisme. Ved valget på mandag fikk vi ytterligere bekreftelse på Høyres framgang i Trysil, og slikt gir både meg og de øvrige borgerlige partiene en inspirasjon til et endelig endret regime i Trysil i 2011.
En borgerlig seier i Trysil i 2011 er mitt klare mål, likeså å finne en borgerlig plattform som kan få fart i Trysilsamfunnet, med vekst i næringsutvikling, en reell bioenergisatsing utover fjernvarmen og en bolyst basert på muligheter og ikke på avgifter og feilprioriteringer, som i dag gir utallige begrensninger. Derfor vil jeg takke alle tryslinger som ga sin stemme til Høyre ved dette stortingsvalget, – jeg og mine Høyrevenner skal jobbe hardt for å nå målene i 2011. Ja, da skal vi alle være klare for nok en stor seier.

Tore Karlsen Starberg,
Gruppeleder Trysil Høyre


Aker må velge fisk foran olje i Lofoten
Industri- og fiskerigiganten Aker har annonsert at selskapet sier ja til petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Konsernet burde tenke alvorlig over at fiskeriselskapene deres lever av vellykkede torskegytinger.
Akers konsernsjef Øyvind Eriksen kaller det «framtidsrettet, utradisjonelt og modig» å si ja til petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Men hva er så utradisjonelt i at Aker mener det samme som andre oljeselskaper? Den tradisjonelle oljebransjen får verre miljøprofil for hver dag som går, der den jakter på jordas siste olje i stadig mer sårbare og ekstreme områder. Jan Mayen i sommer, Lofoten og Vesterålen nå og neste på ønskelista er gyteområdene ved Mørekysten og nye havområder i Arktis. Føler fiskerigiganten Aker seg vel i det selskapet?
Aker-konsernet er spesielt viktig fordi det sitter på flere sider av miljøbordet. I tillegg til olje satser de på ren energi, karbonfangst og to store fiskeriselskaper som WWF samarbeider med. Dette burde gi Aker et mye bedre grunnlag til å tenke nytt enn det fossile selskaper som f.eks. StatoilHydro klarer. Et selskap som satser på at framtidas inntekter skal komme fra ren energiproduksjon og fornybare matressurser, må spørre seg om veien dit bør gå via oljevirksomhet i våre mest sårbare havområder.
Havforskningsinstituttet, Statens forurensningstilsyn og øvrige fagetater slår fast at områdene utenfor Lofoten og Vesterålen ikke bør åpnes for petroleumsvirksomhet. Det er fordi disse områdene er matfat og har naturverdier av global betydning, med verdens største torskebestand, silda som når den samler seg er verdens største stim, mye annen fisk, store korallrev og sjøfuglkolonier. Klimaendringene, som er en direkte følge av verdens oljeavhengighet, kommer uansett til å påvirke disse områdene på måter vi vil få mer enn nok med å håndtere. Ingenting tilsier at de også bør utsettes for den tilleggsrisikoen som oljevirksomhet vil gi.
Uansett hva norsk oljebransje skulle ønske er vi nå inne i oljealderens siste fase. Aker bør benytte anledningen til å sette på bremsene og se mot framtiden. Der olje står mot fisk burde valget være enkelt.

Rasmus Hansson og Nina Jensen, WWF


Konflikt!
Den eller de som bestemte at det skulle være rovdyr, utryddingstruede sådanne, i Norge var mindre begavede! Hat og frustrasjon følger i kjølvannet av en slik bestemmelse. Man må derfor stille følgende spørsmål: Er Norge tjent med en konflikt mellom rovdyrforkjempere og rovdyrmotstandere? Er dette landet tjent med rovdyrs nedslakting av husdyr og jakthunder? Er man i det hele tatt tjent med at et fåtall rovdyrelskere raserer landbrukets husdyrhold? Man skal være klar over at dagens moderne samfunn har problemer med mat til fattige land.
Sult er et framtredende fenomen. Det er ikke av nyere dato, men like gammelt som selve menneskeheten. Dyr på beite i utmark skapte en landskap svenskene har et fint navn på: Mulens marker! Husdyr beitet i utmark og holdt løvskogen nede. De spiste og gjødslet. I tusener av år. Nå går alt dette tapt. Man vil gjerne ha fårikål. Og det er sikkert nok av kålhoder – men fårekjøtt kan bli mangelvare i framtiden, for dem som driver med sauehold resignerer på grunn av at rovdyrene dreper fårene.
Rovdyr i norsk fauna er idioti. Det vitner om grov uforstand – og lite hensyn til fortidens anstrengelser for å bli kvitt denne plagen av innførte rovdyr på nytt. Det er derfor på tide at regjering og storting kjenner sin besøkelsestid i denne saken. Tenk for en makt mennesker i en sal har! De har makt til å bestemme både nåtid og framtid. Men har de vett og forstand til å begripe at beslutninger griper direkte inn i bønders livsverk? Begriper disse at landbruk er som det alltid har vært – mat for mennesker! Og forrykke denne skjøre balansen mellom mat og kjærlighet til rovdyr er idioti. Mat er nødvendig i en verden hvor befolkningstallet øker dramatisk. Rovdyr som griper direkte inn i bøndenes matproduksjon, og som noen fanatikere er tilhengere av, er en forbrytelse! En forbrytelse mot menneskeheten! Aldri har så mange hatt så få og takke for en idiotisk politikk!

Vidar Dehli