Leserinnlegg 24. april

For folk flest?
Fremskrittspartiet liker å smykke seg med at de er partiet for «folk flest», skjønt det er ingen ting som tyder på det når man går partiets reelle politikk litt nærmere etter i sømmene.
For en tid tilbake, ultimo februar, gjenga Finansavisen et intervju, som forteller hvilke politiske mål Siv Jensen og partiet har satt seg. I finansavisen kom det tydelig fram at de sikter mot «en borgerlig regjering med Frp i spissen, og markedstenkning på alle områder». Hun er nemlig helt sikker på at de andre borgerlige partiene vil komme krypende til Frp, når (hvis) resultatet etter valget til høsten viser et borgerlig flertall.
I den situasjonen som formann Jensen tenker seg, blir partiene KrF, Venstre og Høyre
nødt til å svelge atskillige politiske kameler, bare for selv å få seg en regjeringstaburett.
Så maktkåte kan jeg pr. i dag ikke tenke meg at de vil, etter det de har proklamert mer enn en gang. Dertil er forskjellen mellom Frp og de andre altfor stor.
Siv Jensen svarer i det samme intervjuet et klart «ja» på spørsmålet om hun fortsatt er markedsliberalist. Hun mener fortsatt at det er helt greit at aksjemeklere har 15 millioner i årlig inntekt. Det er altså dette formannen i Frp mener er partiet for «folk flest».
Jammen sa jeg smør.
Det hadde vært bedre om Frp hadde vært villige til å samarbeide for å finne praktiske og gode løsninger for landet og alle oss som bor her, framfor å ri sine ideologiske prinsipper.
Finanskrisa har vist oss ganske tydelig at det ikke er markedsfundamentalister landet trenger.
Det vi trenger er en regjering som arbeider for å trygge arbeidsplasser, og for å sikre befolkningens velferd og økonomi.
Bjørn Furuheim


Hvem skal vi stemme på?
For svært mange av oss som lever i «utkanten» i kongeriket vårt, som her på Solørs finnskoger, og som er sterkt imot den rovdyrpolitikken vi lenge har hvert vitne til nå, er det vanskelig å finne ut hvem vi skal stemme på ved stortingsvalget i høst.
Det er nemlig ingen partier som går inn for bekjempelse av bjørn- og ulveplagene vi har, og annet rovvilt som det er mer enn nok av.
Det snakkes en god del nå før valget av dem som så fint kaller seg ansvarsbevisste politikere, men i rovdyrproblematikken har ingen klare standpunkt. Her i Hedmark er det bare ett parti som klart har programfestet bekjempelse av rovdyrene og det er Radikale sosialister her i Åsnes, men vi stiller ingen lister ved stortingsvalget.

Bjørn Frang

Grønn månelanding
Om 50 år kommer våre barn og barnebarn til å se tilbake på klimakrisen slik vi nå ser tilbake på andre verdenskrig. Det er mørke skyer i horisonten. Mange tragiske konsekvenser av klimautslippene våre vil det være uunngåelig å oppleve i framtiden. Det er for sent å være pessimist, som økofilosofen Nils Faarlud sier. La oss forsøke å begrense skadene, og jobbe for en lysere, grønn framtid, med omtanke for hverandre og for omgivelsene våre.
Oljefondet er den økonomiske gevinsten av de klimautslippene Norge er ansvarlig for: Utslipp som gjennom klimaendringer særlig vil skade den fattigste delen av verden. Det sies at fondet forvaltes etisk, men fondet tar ikke hensyn til klimautslipp, og pengene skal primært brukes på oss selv. Det lukter svart økonomi av et slikt fond.
Det lukter også av statsministerens månelandingsprosjekt, CO2-lagring. Det skal sikre at vi kan pumpe opp enda mer olje og gass. Hvorfor er dette månelanding? Hva er bragden? Man graver et hull i bakken, men så lurer man på hvor man skal gjøre av det som er gravd opp. For å løse problemet graves det et nytt hull, men samtidig oppstår et nytt problem, og så har vi det gående. Samtidig fremmer regjeringen utvinning av olje i u-land gjennom programmet «Olje for utvikling». Mener man da at alle u-land skal ha månelandingsprosjekter?
Et bedre månelandingsprosjekt er å bidra til utvikling av harmløs, fornybar energi i verdens fattigste land. Å bidra et løft for u-land i retning av å klare seg fint uten tradisjonell u-hjelp og svinn til korrupsjon. Energibehovet i u-land er økende, og alternativet, bruk av ikke-fornybar energi, er utslettende.
Det er viktig å bruke subsidier for å utvikle solcelleteknologi og benytte solenergi, men det er et tankekors at dagens subsidieordninger nesten bare fører til økt bruk av solenergi i industrilandene, selv om tilgangen på solenergi i u-land er betydelig større. Halvparten av solcellene i verden sendes i dag til Tyskland; kun 4 prosent til u-land.
Verden trenger at vi går fra en slik irrasjonell, mørk økonomi, til en grønn økonomi, og den må utvikles snarlig og i tett samarbeid med verdens fattige. Grønn økonomi handler om å skifte spor, og ta tilbake makten fra verdiløse markedskrefter, slik at vi får frihet til å handle logisk og ut fra menneskelige verdier.
Den totale tilgangen på solenergi er enorm; mange tusen ganger verdens energibehov, og kilden vil være pålitelig de neste fire milliarder år. Det er grønn økonomi å legge til rette for en satsing på denne ressursen i u-land, gjerne ved hjelp av oljefondet, og realisere en «african dream» i Afrika, i stedet for en «american dream». I stedet for å tre ferdigtygde modeller, multinasjonale selskaper og miljøødeleggende handelsavtaler ned over andres hoder, må vi lytte til lokalbefolkningen. En grønn månelanding er å sørge for livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser, med lokalt entreprenørskap og produksjon, i Norge som i Afrika.
Jon Bøhmer
Miljøpartiet De Grønne, Hedmark
Stortingskandidat
Audun Hjertager
Miljøpartiet De Grønne, Hedmark
Stortingskandidat


Hvor er Ivan
På side 2 i Østlendingen lørdag 18. april har Hege Nilsen fra Åmot Venstre skrevet om hvor flott det er å ha ulv i kommunen vår og hun ønsker tydeligvis enda flere. Er du egentlig klar over hvilket helvete du ønsker oss som prøver å produsere mat i utmarka i Åmot, en vare det begynner å bli mangel på i verden. Men med din holdning har du vel heller ingen skrupler mot å kjøpe maten ut av munnen på de fattige rundt om i verden. Som politiker har du skrevet over 50 linjer uten å nevne de negative sidene med ulv, hvis du ikke klarer å se en sak fra to sider er DU ubrukelig som politiker.
Hvor mange arbeidsplasser er du villig til å ofre i Åmot, bare for å vite at det er ulv i skogen? Vi har klart oss tilnærmet uten ulv i 100 år, dette er bevis nok for å forstå at dette er et individ vi klarer oss uten. Mange av dine påstander bygger på meget stor uvitenhet og avslører at du har stor mangel på kunnskap, så noen kommentarer på disse ser jeg som bortkastet.
La oss beholde ulvesonen slik vi har den i dag, slik at vi som produserer mat har områder hvor beitedyr har høyest prioritet, det som myndighetene kaller grønn sone. Det er ikke nødvendig at flere må oppleve det helvete det er å ha rovdyr i sitt nærområdet.
Ivan er nok som ulver flest. Ingen har sett han og ingen har hatt bruk for han, borte er han i hvert fall og godt er det. La Åmot få beholde de få arbeidsplassene som i dag finnes, ikke la Åmot venstre ødelegge kommunen vår.
Inge Bekkelund
Osen

Grendeskoler under lupen - nok en gang!
Søre Trysil arbeiderlag reagerer kraftig på at det nok en gang skapes uro rundt skolestrukturen i Trysil. Denne gangen har kommunestyret besluttet at tre grendeskoler skal settes under lupen av et arbeidsutvalg.
Utvalget skal i tillegg til å vurdere skolene ut fra læringsmiljø og kompetanse, også se på økonomien, geografisk plassering, reiseavstand og reisetid, samt utviklingstrekk.
Arbeiderlaget stiller seg uforstående til at det må overlates til et politisk oppnevnt utvalg å vurdere forhold som skoleledelsen i Trysil definitivt burde ha oversikt over.
Arbeiderlaget stiller videre spørsmålstegn ved sammensetningen av utvalget som skal bruke lupe på skolene i Østre Trysil, Søre Trysil og Nybergsund. Ifølge Østlendingen 17. mars får foresatte/foreldre som berøres ikke være med i utvalget. Derimot får en tidligere skolemann bringe til torgs forutinntatte holdninger knyttet til en skolekrets i Ringsaker som har opplevd overgangen fra mange små til en større skole. Det kan synes som en er på desperat jakt etter argumenter, som gjør det mulig politisk å endre på skolestrukturen i Trysil.
Dersom skolestrukturen endres som en følge av utvalgsarbeidet, er det lett å tenke seg at berørte lærere og elever vil føle skyld og ansvar for at deres grendeskole ble veid og funnet for lett.
Søre Trysil er ei grend i vekst. I perioden 2006 - 2008 er det blitt 13 flere unger i denne regionen. Barnehagen i Plassen vil fra høsten 2009 ha et heldagstilbud. Når det gjelder skolen vil antall elever være lavt i høst, men så er kurven sterkt oppadgående.
I den senere tid har flere familier i beste produktive alder etablert seg i Søre Trysil, men noen har latt være å etablere seg på grunn av stadige trusler om nedleggelse av skolen.
Søre Trysil arbeiderlag ber om ro rundt skolestrukturen i Trysil. Grendeutvalg og andre som arbeider for bosetting, økt tilflytting og utvikling i grendene, må få gjøre jobben sin uten at noen med makt og myndighet ødelegger for dem.
Alle skolene, små eller store, utgjør en viktig del av livsnerven for bosetting og utvikling i Trysil. Det må de som streber etter å finne finurlige måter å endre skolestrukturen på, ta innover seg.

Søre Trysil Arbeiderlag
v/Tor Olav Blostrupmoen
leder

«Stunda»
Du kom til verden alene
og skal fra den ensom gå.
Når blir denne stund og time
kan det ei svares på.
Det telles slett ikke dager
for tid som Herren gir bort.
Det er kun et nakent fakta
at livet går litt fort.

Se lyst på dagen som skjenkes av lykke, framgang og håp.
Og glem ikke dem som deg elsket
som ga deg et navn til din dåp.
Vårt jordliv det er ei gave
og sjukdom og sorg banker på.
Du eier jo kun denne stunda,
det er ingen annen å få.

Bjørn Frang