Leserinnlegg 25. mai

Hva skal vi med så mange rovdyr?
Vi har et rikt og godt land, med mye jord og skogbruk. Nå begynner det å bli færre arbeidsplasser, og da må vi ta vare på landbruket som er en meget viktig næring. Slik som myndighetene nå styrer og steller og bestemmer hva vi skal ha i våre beste utmarker, er det mange som har sluttet og som kommer til å slutte med dyr. De orker ikke se at disse stakkars dyrene skal plages i hjel av disse fæle rovdyrene. Det er et overgrep mot gårdsbrukerne og beiterettene. Hvorfor skal folk i Oslo bestemme hvordan vi skal ha det her i Østerdalen?
Disse kjøttetende rovdyrene har ingen fiender, og bare formerer seg hvert år. Tenk dere da hvor mange det vil bli i løpet av et år. Ulven får jo ofte opp til seks valper om gangen, og gaupa får jo også flere unger. Alle disse skal ha kjøtt, og det blir mange dyr som drepes. Stakkers forsvarsløse dyr som blir angrepet, skadet og spist av.
Med så mange rovdyr blir utmarka ødelagt. Folk orker ikke utsette dyrene sine for slike lidelser. Hvilket utbytte har vi i distriktene av store mengder rovdyr? Vi vil heller at utmarka skal brukes til husdyra våre, til å produsere rent, fint kjøtt. Og gi næringsinntekter til distriktene. Og vi vil ha elg og rådyr i utmarka, ikke sultne rovdyr.
Utmarka kommer til å gro igjen om folk slutter med beitedyr. Og slutter folk med dyr, vil også kulturlandskapet i bygdene bli ødelagt. Landbruket er den viktigste næringa vi har. Folk må ha mat, og større behov for mat blir det!
Nå må vi få en ny rovdyrpolitikk. Hva med lokale folkeavstemninger på dette? Da kan folk som bor her få bestemme hvordan vi skal ha det i utmarka vår. Om vi skal ha villmark med rovdyr og utmark som ikke kan brukes til beite, og som folk flest ikke vil benytte verken til turer eller jakt. Eller om vi skal ha beitedyr, landbruk, produksjon av mat, kulturlandskap og levende bygder.

Astrid Stubsjøen


Høyres språkpolitikk
Bjørn Kristian Ørbæk har i Hedmarkspressen skrevet et innlegg om Høyres språkpolitikk som i beste fall er misvisende. Høyre er en aktiv deltaker i norsk språkpolitikk og har et klart standpunkt på at skriftlig sidemål bør fjernes slik at skolen kan konsentrere seg om hovedmålet. Samtidig ser Høyre at språk og dialekt er en betydelig del av norsk kulturarv og den enkeltes identitet. Vi har derfor flere ganger denne perioden foreslått at skriftlig sidemål bør fjernes, men at det i undervisningen heller må legges vekt på å gi innsyn i språkets og målformenes betydning for vår kulturelle arv og vår identitet.
Forslag krever imidlertid flertall for at det skal bli politikk. Regjeringsflertallet har stemt ned disse forslagene gjentatte ganger. Det kan ikke lastes Høyre.

Gunnar A Gundersen, stortingsrepresentant Hedmark Høyre


Frp vil privatisere Lånekassen
Frp sier på sin hjemmeside at: «Lånekassen raner studentene, og de skal fremme et forslag for Stortinget om å privatisere Lånekassen» Renten i Lånekassen er lav nok som nå. Å privatisere Lånekassen betyr at vanlig folk med lav inntekt ikke får penger fra Lånekassen og at de som har mest i samfunnet får penger fra Lånekassen. Det rammer nok en gang de svakeste i Norge som trenger de pengene mer enn de som har mye penger. Med privatisering av Lånekassen er det opp til det private markedet å bestemme hvem som får penger og hvordan renten utvikler seg. Vi så hvordan dette gikk i USA, der ble markedet kontrollert av det private uten at staten kontrollerte det og dette ga seg dårlig utslag hos middelklassen og arbeiderklassen. De rikeste ble bare rikere og de fattige ble bare enda fattigere. Dette er tiltak som skaper et mer urettferdig samfunn og som gjør at de vanlige studentene mister rettighetene sine.
Den rød - grønne regjeringen stjeler ikke fra studentene, men Frp fratar studentene rettigheter de har krav på. Studenter som bruker Lånekassen i dag må betale skatt slik at staten skal ha råd til opprettholde Lånekassen og gi gunstige lån til studentene som har behov for det. Uten skatt blir Norge et dårligere utrustet land fordi det blir mindre i statskassa. Med Frp vil sitt forslag de studentene som bruker Lånekassen må rette seg etter det private markedet som styrer renta. Da er jo hele vitsen med lånekassa borte, det som er Lånekassen i dag er at det blir vurdert hvor mye foreldrene har i inntekt, som gjør at det blir rettferdig.

Morten Abrahamsen
Nestleder AUF i Hedmark.


Hvor er verneåret, Jens?
I fjor forsvant 16 dyrearter fra norsk natur. Nær 4000 arter står på den norske rødlista over truede og sårbare arter. Halvparten av disse lever i skogen. Det viktigste vi må gjøre for å ta vare på de trua artene, er å ta vare på leveområdene deres, og verne de mest verdifulle. Jens Stoltenberg har lovt at 2009 skal bli et verneår. Likevel har vi ikke fått noe mer skogvern siden januar.
Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund har lansert en liste på 15 skogområder som må stå øverst på regjeringens verneliste. Dette er viktige leveområder for trua arter, og områder som vil bidra til å dekke mangler ved dagens skogvern. Hittil har regjeringen kun vernet et av områdene på lista, Holmvassdalen i Nordland. Hvis vi skal klare å stoppe tapet av naturmangfold må de resterende 14 områdene være regjeringens ambisjon framover. Det vil koste i underkant av 300 millioner å verne de resterende 14 områdene. Kun en tidel av disse pengene kom i det reviderte budsjettet regjeringen la fram 15. mai. Det betyr at regjeringen ikke har satt av nok penger til å verne den mest verdifulle naturen.
Hvis resten av 2009 skal bli et verneår må regjeringa ta seg på tak. Da trengs det både fortgang i vernearbeidet og mer penger på bordet. Fredag 22. mai er den internasjonale biomangfolddagen. Verdens uerstattelige natur forsvinner, og vi må ta var del av ansvaret. Hvor blir det av verneåret du har lovt oss, Jens Stoltenberg?/

Åshild Lappegård Lahn, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.



Mens verden blør, blomstrer Norge
«Et økonomisk blomstrende Norge gir verden en økonomisk lekse. Da kapitalismen var på vei til å kollapse i fjor høst, gjorde Norges sosialistiske finansminister og frimarkedsskeptiker Kristin Halvorsen mer enn å hovere, hun handlet», skrev avisen The New York Times på sin førsteside 14.05.09. «Mens verden blør, blomster Norge. Det skyldes at Norge har gått mot strømmen og ikke sløst bort penger i gode tider»; dette er fortsatt et sitat fra nevnte avis.
Norge er i den heldige situasjon at vi har oljepenger, og det gir oss noen muligheter, men det er ingen selvfølge at et land forvalter sine penger fornuftig slik at en har litt ekstra å sette inn i vanskelige tider. Hvis vi hadde fulgt Siv Jensen og Fremskrittspartiets politikk, ville mye av oljepengene vært brukt opp. Videre har Fremskrittspartiets og Høyres politikk alltid vært den at markedet skal styre seg selv. Det kan virke som de nevnte partier nå prøver å unngå å sette finanskrisa på dagsorden; jeg tolker det som en indirekte innrømmelse av at frimarkedstankeganen har spilt fallitt.
I Tyskland, et land det ikke er urimelig å sammenligne seg med, er industriproduksjonen sunket med 22 prosent og arbeidsledigheten steget til 9. De tilsvarende tall for Norge er 4 prosent og 3 prosent. I dagens situasjon er det veldig bra. Selv om 3 prosent arbeidsledighet er relativt lite, er det allikevel viktig for meg å poengtere at for dem som rammes, er dette selvfølgelig en alvorlig situasjon.
Opposisjonen til dagens regjering har ganske motvillig innrømmet at regjeringen har satt i gang mange positive tiltak i forbindelse med finanskrisa, og opposisjonen har ikke kommet med noe reelt og helhetlig alternativ til måten de rødgrønne håndterer finanskrisa på. Men en ting hører vi til stadighet: Skattelette, skattelette! roper Fremskrittspartiet og Høyre. Det som forundrer meg med dette forslaget, er at skattelette visstnok skal være riktig medisin, enten vi har gode eller mindre gode tider! Det blir som om legen skulle skrive ut samme medisin for hemoroider som for halsbetennelse, som en partifelle av meg så treffende sa det. Det stadig kravet om skattelette, synliggjør de grunnleggende forskjellene på Arbeiderpartiet og de rødgrønne på den ene siden og spesielt Fremskrittspartiet og Høyre på den andre. Mens de nevnte to borgerlige partier er mest opptatt av den enkeltes pengepung, er Arbeiderpartiet og de rødgrønne mest opptatt av fellesskapet og gode fellesskapsløsninger. Vi vil ha en fortsatt sterk offentlig sektor som fanger opp de som på en eller annen måte trenger bistand eller faller utenfor i samfunnet. Det koster penger.
Arbeiderpartiet står for en helhetlig politikk som skaper trygghet i livets ulike situasjoner. Bruk stemmeretten din ved stortingsvalget i september!
En stemme til Arbeiderpartiet vil være med å sikre at dagens regjering kan fortsette den jobben de er så godt i gang med.
Lovise Skaug
Ringsaker Arbeiderparti


«Dagen»
Jeg regner med
det er godvær
på den ytterste dagen
ved menneskesønnens
omskrevne komme.
Håper han ser over
med småbanning,
massevis nødløgner
og erotiske lyster
som «skrifta» forbyr
i syndige menneskesinn.

Bjørn Frang