Leserinnlegg 26. juni

Anmelde Hansson og Oddekalv?
Rasmus Hansson opplyste 20. juni i programmet Friluftsmagasinet i NRK P1 at han med sikkerhet vet at det foregår organisert nedskyting av fredet rovvilt i Norge. Han beskrev deler av befolkningen i bygdene som banditter som nærmest slakter ned rovdyr for fote.
I Østlendingen 23. juni hevder Kurt Oddekalv at en østerdøl provoserte fram en situasjon slik at han kunne skyte en bjørn i Rendalen sist lørdag. Oddekalv forteller at skytteren organiserte hele hendelsen.
Det er allmenn forståelse her i landet for at den som med sikkerhet vet om at det foregår kriminelle handlinger, har en plikt til å melde fra om dette til politiet. Når herrene Hansson og Oddekalv ifølge dem selv er velkjente med at det utøves faunakriminalitet og åpenbart har inngående detaljkunnskap om hvert tilfelle, har de en sjølsagt plikt til straks å inngi anmeldelse av forholdene. Hvis de ikke gjør det, er det kanskje på tide å anmelde dem selv for å holde tilbake opplysninger om kriminelle handlinger!

Finn-Åge Løvlien


Nødverge
I Rendalen skytes det bjørn i nødverge for å redde syv sauer som holdes for å gjøre jakthunder sauerene, leser jeg i avisen. Hobby på hobby som skaper muligheter for hobby, spør du meg. Jo, bygdepolitikerne får bare stå på for å høyne livskvaliteten, for de frelste.
Her om dagen overhørte jeg en samtale om holdninger til rovdyr, og merket meg følgende replikk fra en gjennomreisende: «I Rendalen skal jeg aldri mer legge igjen en eneste krone, og så langt det er mulig vil jeg unngå å kjøre gjennom det dalføret». Slikt blir det styrket næringsliv og økt bosetting av, ikke sant?

Paul Granberg


Et spørsmål om grunnleggende rettferdighet
Arbeid til alle og ei lønn og leve av er et spørsmål om grunnleggende rettferdighet. Fast jobb er nøkkelen for å være med i velstandsutviklingen, og arbeidsledighet er den viktigste årsaken til fattigdom. Den rammer enkeltpersoner, familier og hele lokalsamfunn.
De som støtes ut av arbeidslivet, får vanskeligheter med å få jobb selv om konjunkturene snur fordi de har fått tittelen «arbeidsledig» på CV-en sin. Kanskje de også har mistet selvrespekt eller arbeidsevne. Kan hende de har tapt kompetanse og kvalifikasjoner. Mange kommer rett og slett ikke inn i arbeidslivet igjen. Det skaper sosial ulikhet. Det undergraver integrering og inkludering. Og det rammer alltid hardest de som har minst.
Men, i tillegg til å være et sosialt problem, er økt ledighet et uttrykk for den største sløsing med den viktigste ressursen vi har: Mennesker. Derfor må vi aldri tillate at ledigheten biter seg fast på et varig høyt nivå i Norge!
Kampen mot ledigheten kan bare føres av en regjering som står for stabilitet og forutsigbarhet, og som fører en økonomisk politikk som henger sammen. En regjering som er kompromissløs i å forsvare arbeidstakernes rettigheter. Kampen mot ledigheten må føres ved at den rødgrønne regjeringen får fire nye år!

Tone M. Sønsterud
Stortingskandidat for Hedmark Ap

Så grønn som mulig
Miljøpartiet De Grønnes (MDG) betydning i internasjonal politikk kan fortelle om partiets modenhetsgrad. Bjørn Skåret er inne på dette i innlegget «Hvor grønn går det an å bli?» i Østlendingen 24.6. Vi er stolte over at de grønne europeiske partiene på initiativ fra MDG i høst vedtok resolusjonen som går inn for en alleuropeisk innsats for å forhindre oljeleting nord for Polarsirkelen.
Bjørn Skåret etterlyser i samme innlegg synlig engasjement for ulv i MDG Hedmark. I grønn politikk er ulv er en naturlig del av faunaen vår, og vi må ta vare på denne arten samtidig som vi styrker det bærekraftige landbruket, øker matvaresikkerheten og løser tragiske problemer ved dagens rovdyrpolitikk. Dette er store, vanskelige og konfliktfylte utfordringer det haster å gjøre noe med, og som vi er glade for at MDGs talspersoner hjelper oss med å formidle. For øvrig takk til Bjørn Skåret for mange interessante debattinnlegg.

Audun Hjertager
Fylkesleder Miljøpartiet De Grønne, Hedmark



Russisk rulett med miljøet
Oljevirksomhet i nord er russisk rulett med miljøet. Å slippe oljeindustrien inn i havområdene utafor Lofoten og Vesterålen vil uunngåelig føre til store klimagassutslipp. Men det vil også innebære økt belastning på den rike naturen som finnes her, og som allerede lider under sterkt press.
Det er helt bak mål å tro at vi skal greie å kutte i utslipp og samtidig la en av de største utslippssynderne, oljeindustrien, bare kjøre på. Hvis Norge skal nå sine internasjonale klimaforpliktelser, er det helt nødvendig at politikerne setter grenser for oljeindustrien, og denne grensa går sør for Lofoten og Vesterålen!
Naturforholdene gjør oljevernberedskap vanskelig, og en ulykke vil få enorme konsekvenser for naturen i de sårbare nordlige havområdene. Her finnes en rik og verdifull natur, som dessverre er under press fra forurensing, skipstrafikk, overfiske og menneskeskapte klimaendringer. Bl.a. lever den siste gjenlevende store torskebestanden i verden her. Oljeboring utafor Lofoten og Vesterålen vil være enda en stein til byrden for et allerede utsatt økosystem.
For å begrense Norges klimagassutslipp og sikre fiskeriressursene og havmiljøet i nord, må det opprettes petroleumsfrie områder i Lofoten og Vesterålen.
Aurora Furuseth, leder i Hedmark Natur og Ungdom


Skibladner og skitt, en midtsommerrefleksjon
Jeg har med ikke liten forbauselse registrert at Skibladner nå er satt opp med såkalte kverndasser. Hensikten er så vidt jeg fatter, å omdanne avfallsstoffer fra WC til en «tyktflytende grøt» som deretter kan slippes ut i Mjøsa på en måte som «ivaretar både antikvariske som miljømessige hensyn «!
Jeg gjør meg følgende refleksjon: Så lenge som ikke noen bestanddeler av møkka fjernes, vil det vel nødvendigvis slippes like mye ut enten utslippet er i fast eller flytende form, ikke ulikt det gamle SISU (Skitt Inn, Skitt Ut) som vi noe mer modne måtte forholde oss til i dataalderens barndom.
Rette personer i Skibladner-miljøet utfordres med dette til å forklare dette utslippsfenomenet nærmere for på den måten å ikle keiseren andre klær.
Per Arnt Haugen


Skoleskyss og sikkerhet
Nå er det endelig sommerferie! Ferien må nytes, for snart kommer det nye skoledager igjen i august. La meg inderlig håpe at skoleelevene får sitte godt sikret på skolebussene når det nye skoleåret begynner!
Etter at jeg hadde et innlegg med samme overskrift i mars, har det kommet en rekke henvendelser til meg. Alle er opptatt av det samme: At ungene skal være sikret på vei til og fra skolen. Det er godt å lese at elevrådet ved Innbygda skole engasjerer seg i samme sak. Det samme gjør FAU ved Engerdal barne- og ungdomsskole, Anne Lerbak, Åshild Lerbak, Gry Grønland og Eirin Faldet. Dette engasjementet er flott. Men det hjelper lite med engasjement, hvis ikke regelverket endres.
Nå er det på tide at Hedmark Trafikk stiller krav til sine transportører om at det skal være bilbelter i busser som frakter skolebarn. Det holder ikke å henvise til at det ikke er krav om å montere belter i gamle busser. Dette skal ikke være et økonomisk spørsmål. Nå må sikkerheten komme i første rekke, slik det er i Finnmark, Nordland og Nord-Trøndelag. Her er det krav om bilbelter i skolebussene. Det kan da vel ikke være en regel at de eldste bussene uten bilbelter skal forbeholdes skoleelever?
Mandag 8. juni står det en reportasje i Østlendingen om avgangsklassene ved Koppang, Opphus og Sollia skoler som var på leirskoletur til Runde. De ble transportert av en buss av eldre årgang som manglet bilbelter. Jeg har også hørt om andre elever som har vært på skoleturer, hvor det samme har skjedd.
Dette kan vi ikke finne oss i lenger! Jeg kommer til å mase helt til skoleelevene sitter trygt!
Kirsten Winge, Søre Osen


Omsorgen for barn og eldre
Hele 24 prosent av de som har opplevd at foreldre er blitt syke, har det siste året tatt ut egenmelding for å hjelpe mor eller far, dette ifølge en rapport utarbeidet av FAFO. Mange eldre trenger å ha noen med seg når de for eksempel skal til lege eller sykehus. Evnen til å orientere seg er kanskje ikke like god som tidligere, noen har problemer med å bevege seg og atter andre har nedsatt hørsel - noe som betyr at kommunikasjonen mellom pasient og helsepersonell kan bli vanskelig. Ofte blir «løsningen» den at nærmeste pårørende, som oftest kvinner, må ty til en løgn og skrive egenmelding, eller kanskje be om sykmelding. Dette oppleves som en håpløs situasjon, og mange sliter med konstant dårlig samvittighet.
Det skal være mulig å takle hverdagens utfordringer, både privat og i jobbsammenheng, selv om en har nære pårørende som trenger bistand. Omsorgstilbudet kan ikke tilpasses bare de eldre, men det må også tilpasses de nærmeste pårørende.
Arbeiderpartiet har på sitt landsmøte denne våren, vedtatt at de vil gå inn for reformer som gir arbeidstakerne mer tid til omsorg for sine barn og sine eldre. Arbeiderpartiet vil innføre rett til inntil 10 dagers permisjon pr. år for omsorgsansvar for nære pårørende.
Hvis Arbeiderpartiet skal kunne legge bedre til rette når det gjelder omsorgen for barn og eldre, er det viktig at de er i regjering, også etter valget. Gi oss muligheten ved å gi Arbeiderpartiet din stemme ved høstens stortingsvalg.

Kvinnenettverket i Hedmark Arbeiderparti
Bente Elin Lilleøkseth (leder)
Lovise Skaug, Lillian Skjærvik, Vaarin Granli, Tonje Granmo