Leserinnlegg 27. juni

Fotballskole på Rena
Tre dager med fotball for ca. 100 barn og ungdom er overstått. Ønsker å takke Rena IL - Fotball Yngres med sportslig leder Ole Erik Dufseth i spissen. Det er mange som her har gjort en stor innsats for at dette skal kunne gjennomføres - takk alle sammen!
Vi er mange som håper dette blir et etablert tilbud hver sommer, dette styrker Åmot-samfunnet og skaper samhold på tvers av aldersgrupper.
Takk igjen alle bidragsytere!

Med sportslig hilsen
Tove Brenna Holmen


Store lidelser på beitedyra
Gårdbrukerne som driver med sau er helt avhengig av å bruke utmarksbeitet. Det er det denne næringa er basert på - å hente fôr i utmarka. Slik har det vært i flere hundre år. Utmarka var en av de viktigste ressursene vi hadde på den tida folk bosatte seg her i Nord-Østerdalen.
Sauebrukerne produserer lammekjøtt på gras og urter i utmarka. Dette er rent og fint kjøtt av høyeste kvalitet. Om en ikke skal bruke utmarka mer, er det heller ikke grunnlag for å drive med sau i våre områder. Nord-Østerdalen er et område der landbruket og utmarka er viktig. Hvorfor skal vi i disse områdene da ha så mye rovdyr? Ingen av de rovdyrene som finnes her er utrydningstruet.
Det som er det mest ille er all den lidelsen rovdyra påfører sauene våre. Dette bør myndighetene gjøre noe med. Det bør ikke være tillatt at det skal etableres rovdyrbestander i beiteområdene våre. Rovdyrbestandene må reduserers og få tilhold i områder der det ikke går sau på utmarksbeite. Da vil vi også få en mer naturlig utvikling av bestanden av rovdyr.
Jeg mener at det i beiteområdene burde være skuddpremie på rovdyr. Folk som skyter rovdyr for å hindre at disse skal drepe sau bør få godtgjøring, og ikke straff.
Astrid Stubsjøen


Økokrims prioriteringer
I 2003 etterforsket Økokrim 69 saker. I 2008 var tallet redusert til 33, noe som ser ut som en halvering av innsatsen. Men det kommer jo an på hvor omfattende de enkelte saker er og hva de krever av arbeid og ressurser. Budsjettet skal i hvert fall, ifølge informerte kilder, ha holdt seg på omtrent samme nivå i femårsperioden.
Men da er det lett å mistenke at en strengere prioritering har tvunget seg fram når det gjelder hvilke saker som etterforskes. I hvert fall mener stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker (H) at Økokrim har måttet droppe saker av ressurshensyn de senere år.
Dette leder meg fram til følgende konklusjon: Når fem tryslinger i høst stilles for retten etter snart et års etterforskning og forberedelser, så er det godt begrunnet. Anklagen dreier seg om overlagt felling av fredet rovvilt.
Jeg vet ikke jeg om Jørn Holmes gamle kompendium om etterforskning av faunakriminalitet fremdeles er i bruk. I så fall foreligger står et omfattende materiale til disposisjon for dem som vil sette seg inn i hvilke verdier som står på spill når fredet rovvilt som ulv og bjørn blir mål for de kriminelle. Imidlertid må jeg her skyte inn at det har vært en viss utvikling i synet på hvilken verdi som skal tillegges det enkelte bjørneindivid siden den gang i 1994 da det lyktes for Holme og hans medarbeidere å få Ments Eidsberg dømt for drapet på en hannbjørn. Jeg tenker i denne forbindelse på at Stortinget og rovviltforvaltningen har knesatt et mål for rovdyrbestanden i fylket som er knyttet til antall ynglinger. Og da er det antall binner i reproduktiv alder som er minimumsfaktoren, for å si det slik. Eller for å si det mer direkte: De 30-40 ungbjørnene som flyr rundt i trysilskogene og slår vilt rundt seg, betyr ingen ting for forvaltningsmålet.
Dette leder meg til den slutning at det ikke er verditapet som er begrunnelsen for Økokrims prioritering av denne saken. Da gjelder det trolig behovet for å statuere et eksempel. Jeg vil her åpent bekjenne at min interesse for hvordan lov og rett blir ivaretatt i dette landet har vært stigende med årene. Derfor skal jeg være til stede og lytte meget nøye til det som blir sagt.
Bjørn Skåret



Takk til kommunepolitikere i Løten
Styret i Kilde og Omegn velforening vil takke de representantene i kommunestyret i Løten som onsdag 24. juni med knapt flertall gikk inn for at det anlegges seks fartshumper i Kildevegen, og som således gikk mot formannskapets vedtak som lød på tre fartshumper. Endelig ser vi en ende på en lang «kamp» for å få en sikrere veg for de myke trafikantene som ferdes langs vegen, og da ikke minst for alle skolebarna som har vegen som daglig skoleveg (hvilket gjelder barn også fra Hamninga og Bergumfeltet).
Og til representanten fra Frp: De som har barn som bruker vegen lærer faktisk sine barn om trafikksikkerhet og hvordan de bør forholde seg i trafikken, men med all respekt, du kan ikke forvente at en 6-åring, eller for den sags skyld en 9-åring, skal ha evne til å vurdere det totale trafikkbilde. Det er dessuten ikke det det handler om, men derimot uvøren kjøring blant voksne, som en også burde kunne forvente at kan trafikkreglene. Hadde bilistene overholdt fartsgrensen på 30 km/t hadde vi ikke hatt behov for fartshumper!
Igjen takk til representantene fra Ap, SV og Pensjonistpartiet som gikk inn for rådmannens opprinnelige forslag om seks fartshumper, og som i møtet 24. juni ble fremmet på nytt av Aps representant Knut Erik Willumstad! En ekstra takk til deg! Dette betyr mye for oss!

Styret i Kilde og Omegn velforening
Ragnhild Holland, Turid Lie, Britt Lindstad og Håkon Kildahl



Fire milliarder tapt for frivilligheten
Det lukter vondt når SVs Karin Andersen de siste dagene har sendt avisene et leserinnlegg som heter «Én frisk milliard til frivilligheten». Dette er det årlige beløpet frivillig sektor betaler i moms, og som regjeringen for noen dager siden besluttet at ikke skal innkreves fra 2010.
Det er pussig. For 12. juni i fjor foreslo at regjeringen til statsbudsjettet for 2009 skulle utrede hvordan frivillig sektor kan kompenseres for merverdiavgiften. Flertallet, regjeringspartiene, stemte imot.
Enda mer pussig blir det når regjeringen ved Dag Terje Andersen for kun to måneder siden svarte på et skriftlig spørsmål ifra Høyres Torbjørn Røe Isaksen om statsråden vil sørge for at frivillige lag og organisasjoner slipper momsbelastningen i framtiden. Og svaret var negativt. «Det er en direkte konsekvens av systemet at det skal betales merverdiavgift også når en frivillig organisasjon for eksempel går til innkjøp av nye snøscootere eller redningsutstyr», var det kjølige svaret.
Karin Andersen er med andre ord temmelig upresis i sine leserinnlegg. Momskompensasjon er faktisk en del av Soria Moria-erklæringen. Regjeringen har med andre ord kastet bort fire år. Det betyr at regjeringen i sin periode har sendt frivillig sektor en unødvendig momsregning på fire milliarder kroner. Det er utrolig mye penger for frivilligheten.
Karin Andersen bør sette seg ned og skrive et innlegg og innrømme at det var et formidabelt opposisjonspress som fikk regjeringen til å snu. Uten en pågående opposisjon hadde det sannsynligvis ikke blitt noen momskompensasjon over hodet. Det har i hvert fall ikke skjedd noe annet etter statsrådens kalde svar til Røe Isaksen for to måneder siden. Kanskje Karin Andersen, som ellers hevder å finne penger til alle mulige gode tiltak, også kan fortelle oss at hun har funnet fire milliarder som skal tilbakebetales til frivillig sektor?

Lasse Gulbrandsen
Stortingskandidat, 2. nestleder Hedmark Høyre