Leserinnlegg 27. november

Rovdyr mindre farlig enn mye annet
Etter å ha lest Innstilling fra energi- og miljøkomiteen (Innst. S. nr. 59 (2008-2009)) begynner jeg å undres på politikere i visse partier. En annen tanke som også slår meg i hodet med full kraft, er at Høyere og Fremskrittspartiet umulig kan se hvor forslaget deres kan bære hen.
Representantene fra disse partiene sier at aksept og anerkjennelse av at det å leve med rovvilt tett innpå seg, medfører en belastning ved at livskvaliteten reduseres og rettigheter går tapt. Rettigheter som går tapt, må erstattes fullt ut.
Mennesker må få en rett til å forsvare seg selv og sin eiendom. Dette må inkludere hund.
Dette høres i utgangspunktet greit ut. Vi starter en trend i Norge hvor man skal få betalt for alt man finner litt ubehagelig. Jeg sier litt ubehagelig, for sannheten er at biltrafikk, hunder, blind vold, elg og mange andre ting rundt oss er betraklig mer farlig enn ulv, jerv, gaupe og bjørn.
Man skal holde seg til sannheten, så jeg innrømmer at det har vært to bjørneangrep i Sverige dette året. Felles for alle bjørneangrep i Sverige de siste årene, har vært at kun én type menneske har vært innblandet. Det er jegere. I halvparten av bjørneangrepene i år har det foresten vært alkohol med i bildet også. Nå har jo ikke Sverige så fryktlig mange bjørner, rundt 2500 eller noe slikt.
Tenker man litt over dette, ser man jo straks at det medfører stor fare for å bli angrepet og spist på bærtur i Norge. Tenker litt at disse partiene mener vi har for mye penger på bok. De må brukes, slik at vi kan shoppe mer for å demme opp for finanskrisa.
Det må være et politisk spill i dette, for hvis de for fullt alvor mener at de få bjørnene utgjør noe særlig trussel, begynner jeg å undre på om de er kvalifisert til å sitte på tinget.
Tenk da bare på alle de pengene som må utbetales som erstatning i Sverige, Finland, Russland, Canada, USA etc etc. England er omtrent det eneste land jeg kan tenke meg som ikke har flere eller farligere rovdyr enn hva Norge har. Tenker disse to partiene at Nordmenn er så softe at de får en så stor psykisk knekk av disse stakkars få rovdyra vi har, at det må kompenseres?
I såfall er vel ikke penger det som vil være det rette botemiddelet. Informasjon, eventuelt en psykiater, kunne i såfall kanskje hjelpe. Kanskje de tenker som så at ingen vil like å høre at man er psykisk syk eller har for mange fordommer, og så velger de en annen, men mer populistisk vei. Veien til stemmer. Dette uansett om konsekvensen av den vil være fatal. For skal man få erstatning for rovdyr, bør man i såfall også få erstatning for andre ting som virkelig er farlig. Småbarnforeldere burde få erstatning, siden barna deres kan bli narkomane eller stikke seg på en sprøyte og få hiv. Alle som bor i storby (byer med mer enn 50.000 mennesker) burde få kompensasjon for luftforurensing. Folk som bor i byer med mer enn 30.000 mennesker burde få kompensasjon for at de er redde for blind vold. Alle som må bevege seg på vei, burde få kompensasjon for redselen for å bli påkjørt etc
Lista her kunne blitt lang. Disse eksemplene får holde, men det er en annen ting som også slår meg. Hva med oss som liker rovdyr og som får et dårligere liv uten disse? Burde ikke vi fått kompensasjon?
Jeg innrømmer åpent at man da selvsagt kan flytte til et sted med rovdyr, men hvis man har det så ille hvis man bor der rovdyra er, kan man jo bare flytte bort også. Det samme gjelder folk som bor i byer. De kan flytte bort fra blind vold, narkotika, biler, forurensing etc.
Problemet er at Norge er bygd opp slik at noen må bo i by, ganske mange forresten. Det betyr at man bør få kompensasjon der man bor så lenge man er norsk. For øyeblikket bor jeg i Finland. Her er det mye mer rovdyr enn i Norge. Det burde bety at jeg skulle få ganske mye mer kompensasjon enn hva folk i de mest rovdyrtette distriktene i Norge skal få. Kanskje jeg har stemt på feil parti?
Stein A Valkoinen

Ros til biblioteket i Åsnes

Jeg har gjennom snart to år med etterutdanning vært flittig bruker av tjenestene ved Åsnes folkebibliotek. Der er servicen og innsatsviljen på topp. De blide og hjelpsomme damene bak skranken har vært veldig behjelpelige med å skaffe de bøkene jeg har etterspurt. I tillegg har jeg fått med en god porsjon godt humør.

Audhild Myrvang

Hva mener egentlig Eirin Faldet?
I et svarinnlegg (21. nov.) til vårt innlegg i avisa, beviser Aps mangeårige stortingsrepresentant Eirin Faldet at hun har lært én viktig ting på Stortinget; hvordan Ap bedriver dobbeltkommunikasjon.
I innlegget går hun til angrep på Frp fordi vi er for en fri rente- og finanspolitikk.
Hennes innlegg kan med enkelhet sammenfattes i en setning; Ap og Frp er enige i rente- og finanspolitikken.
Det var Frp som i 2001 tok til orde for at norsk rentepolitikk burde styres etter inflasjonsmålet. Da saken ble lagt fram av Stoltenbergs første regjering, stemte Frp for dette. Vi sto også sammen med Ap om hovedlinjene i norsk penge- og kredittpolitikk.
Vestens og Norges finanspolitikk bygger på de frie markedskreftene. At Eirin Faldet nå plutselig er mot dette, forundrer oss. All den tid hun har hatt 20 år på seg til å foreslå dette i Stortinget. Enten har hun ikke flertallet i Ap-gruppa med seg, eller så har hun endret standpunkt.
Hvis det virkelig er slik at Faldet og Ap ønsker å styre rente- og finanspolitikken, er vårt spørsmål følgende; Hvorfor har man ikke overstyrt sentralbanksjefen når han har økt renta 16 ganger under den Ap-dominerte regjeringen?
USA er et godt eksempel på hvor galt det kan gå når politikerne regulerer finanspolitikken. Bill Clinton innførte i sin tid en politikk der bankene ikke kunne nekte folk med svak økonomi boliglån. Gjennom nasjonale institusjoner som Freddie Mac og Fannie Mae presset man på med pantelån. Når folk så fikk betalingsproblemer, kunne de gå til banken og levere nøkkelen. Til slutt endte det med at boblen sprakk. Dette var starten på dagens finanskrise.
Mange land har mye å lære av finanskrisen, og hvor store skader markedsreguleringer kan føre til. Men det som bør bekymre mange nå, er at ledigheten øker dramatisk dag for dag. Østlendingen skrev sist uke om NorDan i Åsnes som nå må permittere ansatte. Flere andre firmaer i Hedmark sender oppsigelser og varsel om permitteringer til sine ansatte i en tid da man heller burde sende julekort.
Fremskrittspartiet har lagt fram forslag om betydelige skattelettelser for husholdninger og bedrifter. Skatteletter for husholdninger skal hindre at folk må flytte fra hus og hjem. Lettelser for næringslivet vil trygge arbeidsplasser og få fart på hjulene igjen. Vi er derfor glad for at Fellesforbundet (Dagsavisen 21. nov.) også tar til orde for skatteletter til bedriftene.
Vi har også i vårt statsbudsjett foreslått å bruke 3 mrd. på rehabilitering av kommunale skoler og sykehjem. Vedlikeholdsetterslepet i kommunal sektor er på flere hundre mrd. kroner. En offentlig satsing på rehabilitering vil skaffe jobb til mange av 60.000 i bygg og anlegg som står i fare for å miste jobben.
Per Roar Bredvold og Lars Joakim Hanssen, Hedmark Frp

Elverum i fritt fall
Ikke tvil lenger. De som styrer utviklingen av Elverum sentrum er handelsforeningene, Statens vegvesen og Forsvaret. Ingen av dem ser ut til å vise ansvar for en helhetlig og miljøvennlig byutvikling, de meler bare sin egen kake. Tautrekkingen om bussterminalen er et godt eksempel på et fragmentert og kortsiktig syn på sentrumsutviklingen. Dessverre ser alt ut til å ende opp i en hasteplan for et nytt, overordnet veisystem. Et forslag om å bringe pendeltrafikken mellom Hamar og Elverum over i en mer miljøvennlig form, ender altså opp i en videreutvikling av Elverum by som et enda større veikryss. Dette begynner å likne på en episode av TV-serien South Park.
Framtidsperspektivene i kommunepolitikken i Elverum ser ut til å rekke så vidt til neste kommunestyremøte. Si meg, er det ingen av de politiske partier som kan fostre en visjonær eller to, noen som kan se på Elverum som en by, ikke en rekke med fragmenterte delplaner. Nå har vi en bysøppelfylling med tilhørende luktproblemer, et byskytefelt som får store deler av sentrum til å riste, en rekke fylkes- og riksveier som begraver sentrum i støv, støy og avgasser og nå kommer altså bymotorveien, en firefelts barriere, et monstrum som det vil ta flere generasjoner å rydde opp i. Den ene delplanen slår i hjel den neste. Ingen snakker om en helhetlig byutvikling. Den tyske invasjonen ødela byen i 1940. De store veireguleringene, som startet på 70-tallet og som har fortsatt fram til i dag, ser ut til å ødelegge det som er igjen. Miljø er et fremmedord i Elverumspolitikken. Min anbefaling er nå, at det som finnes av miljøinteresserte folk organiserer seg, gjerne tverrpolitisk. Byutviklingen må over i et helt nytt spor, her må det tenkes nytt!

Arild Pedersen, miljøaktivist

Natt i advent
Natt i advent, storskogen tier,
tause og grå ligger alle lier.
Frosten knepper på myr og sjø,
stjernelyst uten vind og snø.

Natt i advent, revakrik langt inne,
går som en isning i gjennom sinnet.
Låta er vond som en mann i snø.
Varsler om sjukdom og hastig død.

Natt i advent, grendene sover,
men stjernene våker med klarhet over.
En vinter har kommet til landet i nord,
snø snart faller mot frossen jord.

Bjørn Frang