Leserinnlegg 29. januar

Idretten må bli fri
Frivillig arbeid er viktig! Høyre vil styrke alle fellesskap som til sammen skaper et sterkt og trygt samfunn – ikke minst de frivillige fellesskapene i idrettslagene. Frivillige organisasjoner skal i størst mulig grad ha mulighet til å stå på egne bein med selvstendig finansiering og en offentlig støtte som gis uten bindinger og betingelser. Dessverre er ikke det tilfelle i dag. Derfor foreslår Høyre løsninger som vil styrke frivilligheten på dens egne premisser.
Breddeidretten og frivillig arbeid er i hovedsak ikke næringsvirksomhet. Det skjønner de fleste av oss. Det at frivillige organisasjoner må betale moms som det offentlige og næringsdrivende får trekke fra, er derfor et stort paradoks og en alvorlig skattlegging av og aktivitetsdemper for frivilligheten. Høyre foreslår derfor at frivillige organisasjoner fritas for moms på innkjøp av varer og tjenester. Det vil bety at frivillig sektor sparer 1 milliard kroner årlig i reduserte kostnader til staten.
I dag har vi et etterslep på 2-2,5 milliarder kroner når det gjelder spillemidler til bygging av nye idrettsanlegg. Ventetiden er fire år, og øker gradvis. Det er behov for ekstrainnsats for å ta igjen dette etterslepet, noe som samtidig vil være et godt tiltak i disse finanskriser hvor det er behov for å stimulere anleggsbransjen. Derfor forslår Høyre at det som en del av tiltakene mot finanskrisen gis 600 millioner kroner for å ta igjen etterslepet i anleggssektoren. Gjenstående etterslep bør gis som Jubileumsgave i forbindelse med Norges Idrettsforbunds 150 års jubileum i 2011.
Tall fra Skattedirektoratet viser at omfanget av gaver til frivillige organisasjoner som deltar i skattefradragsordningen har økt. Problemet er at denne ordningen kun gjelder for organisasjoner som er landsomfattende. Mange idrettslag og frivillige organisasjoner gir tilbud uten å ha et landsomfattende nedslagsfelt. Dette er også organisasjoner som har stram økonomi. Derfor foreslår Høyre at ordningen med skattefradrag for gaver må åpnes for lokale lag og foreninger. Videre bør det åpnes for skattefradrag for medlemskap i idrettsorganisasjoner på 1000 kr/enkeltmedlem og 1500 kr/familiemedlemskap. Dette bør ses i sammenheng med skattefradrag for fagforeningskontingent, som reduseres tilsvarende.
Idrett bygger ned språkbarrierer, tar bort krefter fra kriminalitet og uro på skolene, skaper samhold, nettverk og engasjement på tvers av etniske grenser. For Høyre som er opptatt av mangfold og frihet, er integrering i seg selv en sentral målsetting. Økt oppmerksomhet om frivillige organisasjoner og deres rolle når det gjelder inkludering, er derfor nødvendig for å sikre et inkluderende samfunn for alle, med mulighet for deltakelse.
Jeg har berørt noen av de viktigste sidene ved de utfordringer Idretts-Norge står overfor, og da har jeg i denne omgang konsentrert meg om breddeidretten. Det er her vi har et stort ansvar for å legge til rette for og stimulere til økt aktivitet. Stikkordet er frivillighet. Da handler det ikke minst om å løsrive frivillig idrett fra statens klamme grep og styringsiver. For å oppnå det trenger idretten og frivillig sektor Høyres løsninger.
Gunnar Gundersen,
stortingsrepresentant H og tidligere OL-svømmer

Elverum viltfaglige utvalg
I Østlendingen 24/1 er varaordfører Uthus og leder av Elverum viltfaglige utvalg Jan Erik Olbergsven igjen fremme med sine personlige meninger om rovdyrjakt. At politikere fra Sp. i hovedsak ser jakt og utryddelse både av rovdyr og delvis også andre dyrearter som den eneste farbare vei, vet vi fra før. De har plasert seg i en klasse for seg. At deler av jegerstanden henger seg på en holdning som går på tvers av offisiell, vedtatt politikk, og dermed skader jegernes egen sak, taler for seg.
Enhver får få ha sine personlige meninger. Men når et offentlig utvalg blir sammensatt slik at det kan utnyttes til å fremme personlige meninger som går på tvers av vedtatt samfunnspolitikk til de grader som det stadig viser seg skjer i Elverum viltfaglige utvalg, bør grensen for lengst være nådd.
Kritikken av opplegget for gaupejakt er et uttrykk for jegernes konkurranseiver og misunnelse og ikke noe annet. At man forlanger jakt på jerv så snart man ser spor etter et dyr som tilfeldig passerer, er betegnende for personlige holdninger, og ikke for et seriøst offentlig utvalg. Det er et klart uttrykk for en skade/nyttetenkning i tråd med Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk sitt syn, i stedet for en bevaring av faunaen, slik vedtatt politikk tilsier. Ut fra de holdninger som dette «fagutvalg» stadig gir uttrykk for, bør man snarest omdøpe det til Elverum viltfarlige utvalg!
Erling Mømb

Klimaproblematikken
Angående klimaproblematikken og de mange og høyst forskjellige hypoteser som blir lansert i den sammenhengen, er det svært sannsynlig at realitetene refererer seg til en dimensjon som langt overgår menneskelig fatte-evne.
Dette gjelder så vel mindre forskergrupper som FNs klimapanel. Sistnevnte har på ingen måte kommet styrket ut i forhold til et stort antall velrenommerte forskere. Dette på grunn av manglende åpenhet og i tillegg tvilsomme premisser som grunnlag for sine konklusjoner. Antydning om kombinasjonen av politiske og økonomiske interesser, svekker tilliten ytterligere til de mer eller mindre lettvinte filosofier.
Nødvendig og eksakt historisk viten om de reelle forhold flere hundre år,- ja, kanskje flere tusen år tilbake, vil sette klimakvote-filosofien i et noe merkelig lys.
Klimaproblematikken: Menneskeskapt forurensning, - kanskje som en mikroskopisk komponent i forhold til det store og helhetlige ?
Det er langt fra utenkelig i framtida at fristilte forskere på et objektivt grunnlag kommer fram til at klimaendringer skyldes noe ganske annet enn kupromp og eksos.
I en tilnærmet balansert og forsiktig konklusjon må det kunne antydes at sterkt sprikende forskeruttalelser som baserer seg på den samme vitenskap, tilsier at « VITENSKAPEN « ikke representerer den «hele og fulle» sannhet.

Agnar Jahr,
Brandval

Vivelstad og klimakunnskap
Trond Vivelstad skjeller ut FNs klimapanel, journalister, politikere og andre som mener at klimaendringene vi nå ser, er menneskeskapte og at de kan bli farlige for oss alle. Sist gang i Østlendingen 23/1. Jeg har en oppfordring og et spørsmål til deg som jeg håper du vil imøtekomme her i avisen.
Som argument for at drivhuseffekten ikke påvirkes av menneskelig aktivitet, skriver du at menneskene i Norge puster ut 50 ganger mer karbondioksid enn de samlede norske utslippene. Jeg har brukbar utdannelse innen biologi og har lest en god del om drivhuseffekten og klima, men jeg skjønner altså ikke dette poenget. Kan du vennligst vise meg og leserne denne beregningen?
Du nevner også at det har vært kuldeperioder i Europa og Nord-Amerika i vinter. Dette mener du viser at vi ikke er i ferd med å få noen varmere klode. Men Vivelstad – temperatur er jo lett å måle og målingene viser at kloden nå er 0,8 grader varmere i gjennomsnitt i forhold til førindustriell tid. Temperaturen i Norge var 1,4 grader varmere enn normalen i 2008. Andre steder på kloden var det som du sier kaldere. Det globale gjennomsnitt har allikevel økt med 0,8 grader. Denne temperaturøkningen stemmer meget godt med det FNs klimapanel har beskrevet – med et unntak: temperaturøkningen går enda raskere enn det klimapanelet har antatt.
Trond Vivelstad – jeg går ut fra at du er enig i at drivhuseffekten er avgjørende viktig for livet på jorda, og at takket være de mengdene med drivhusgasser vi har hatt i atmosfæren ganske stabilt de siste tusener av år, har temperaturen på jorda vært ca. pluss 14 grader, og uten drivhusgassene ville temperaturen vært på minus 18. Den viktigste drivhusgassen er karbondioksid og den har holdt seg noenlunde stabil i tusener av år, med en konsentrasjon på rundt 280 ppm, så hvordan kan du Trond forklare at en økning i konsentrasjonen av karbondioksid på 37 prosent opp til 385 ppm slik den ble målt i 2008 – ikke vil gi noen temperaturøkning i det hele tatt?
Thomas Cottis
Fedre for klimakutt

Uholdbare tilstander
Fredag 23. januar tok jeg tog fra Elverum til Hamar med avgang 17.16 fra Elverum. Da jeg kom til Elverum jernbanestasjon møtte jeg ca. 100 soldater i full feltuniform. Disse var rekrutter og skulle ut på sin første permisjon. Toget som ankom stasjonen var et enkelt togsett av nyere type, og var allerede godt fylt opp av reisende nordfra. Soldatene på perrongen oppførte seg høflig og eksemplarisk. Blant annet slapp de fram sivilister før seg selv. Toget ble helt fylt opp, og det var uframkommelig i midtgangen av soldater og de store bagene de hadde med seg. Jeg tenkte med skrekk og gru på om en nødssituasjon skulle oppstå, og hvordan man da skulle evakuere toget. Noen konduktør så jeg aldri noe til, vedkommende klarte antakelig ikke å ta seg fram gjennom togsettet. Soldatene kunne opplyse at over 500 soldater ble dimittert fra Terningmoen denne helga.
Det melder seg uvilkårlig noen spørsmål etter en slik opplevelse:
Har ikke Forsvaret muligheter til å sette opp egne busser når over 500 soldater skal på perm på én gang?
Gir Forsvaret beskjed til NSB om at de kan vente seg stor trafikk?
Er det lov å kjøre med et togsett der passasjerer står som sild i tønne og knapt kan røre seg?
Håper at rette etater føler seg kallet til å svare på disse få og enkle spørsmål.

Guttorm Eidslott