Leserinnlegg 3 lørdag 15. august

Vern av matproduksjon i utmarka
Freda rovvilt representerer en stor trussel mot utmarksnæringer som helhet og omfatter nå store deler av landet. Den økningen av rovvilt vi har sett de siste åra sprer seg både sør og nordover langs grensen mot Sverige og ut mot kysten i hele regionen. Det er bare et tidsspørsmål før hele landet er berørt. De områder som ennå ikke har føling med problemet er smertelig klar over at de også vil bli rovviltfylker dersom rovviltstammene ikke reduseres.
Det er viktig å få en kraftig endring i rovviltpolitikken dersom småfeholdet, slik vi kjenner det i dag, med fri beiting i utmark, skal overleve i Norge.
Det er umulig å drive en troverdig forvaltning når størrelsene på rovviltstammene ikke er kjent. Det er manglende bestandsregistrering på bjørn, ørn og ulv og det opereres konsekvent med minimumstall fra forvaltningens side på gaupe og jerv. Selv med minimumstall er målene for lengst nådd på jerv og gaupe uten at det fører til de forventa uttak av overskuddsdyr.
I sommer har det i flere områder vært regelrett massakre av beitedyr pga. bjørn og ulv utenfor sonen. Slike skadedyr må raskt og effektivt tas ut, dette er forvaltningens klare ansvar.
Rovviltbestandene må reduseres snarest ned til vedtatte bestandsmål og det må legges reelle bestandstall til grunn for tildeling av kvoter på jerv og gaupe.
Overvåkingsprogram på bjørn, ulv og ørn må opprettes.
Uten betydelige endringer i rovviltforvaltningen vil dagens politikere snart få se resultatet av en feilslått rovviltpolitikk i form av en nedlagt beitekultur og gjengroing av kulturlandskapet.
Skal reindrifta og småfeholdet være en del av det Norge vi vil ha med oss inn i framtida haster det for politikerne å ta nye grep.
Utmarksbasert matproduksjon som en miljøvennlig og bærekraftig produksjon vil få stadig større betydning i åra framover både i forhold til klima og befolkningsøkning.

Buskerud Sau og Geit, Hedmark Sau og geit, Oppland Sau og Geit, Møre og Romsdal Sau og Geit, Akershus Sau og Geit, Sør-Trøndelag Sau og Geit og Nord-Trøndelag Sau og Geit.
Svar til Steinar Sætervadet, igjen
Jeg registrerer at Steinar Sætervadet mener at jeg roter til debatten om planbehandling i Elverum. Det er jo ikke noe nytt at jeg og Senterpartiet er uenig med Sætervadet innenfor en rekke områder, men jeg velger å kalle dette for politisk uenighet i stedet for rot! Jeg skal forsøke å gi noen svar på de åtte spørsmål Sætervadet stilte meg i Østlendingen 11. august:
1. Vi i Senterpartiet har respekt for planer, men i den senere tid har vi i Elverum kommune dessverre vært i den situasjonen at revideringen av planer, som for eksempel arealplanen og kommuneplanen er flere år forsinket. Derfor mener jeg at det er helt nødvendig at vi politikere tørr å forholde oss til det faktum at Elverum faktisk vokser raskere enn det de fleste trodde da eksisterende arealplan/kommuneplan ble vedtatt i 2003.
Vi politikere har mulighet til å benytte skjønn de gangene vi ser at de gamle planene ikke helt henger sammen med dagens ønsker og muligheter for å videreutvikle Elverum, et skjønn som etter min mening skal benyttes til å fremme gode tiltak både for kommunen og innbyggerne.
Elverum kommunestyre var etter min mening godt i gang med å revidere arealplanen, men her opplever vi dessverre at Fylkesmannen har en oppfatning som ikke er i samsvar med flertallet i kommunestyret, noe som etter min mening er veldig synd for Elverum kommune. Vi var godt i gang med å lage et dokument som ville gitt oss mer handlingsrom, men dessverre er det både innenfor fylkesmannsembetet og enkelte politiske partier stor motstand mot lokalt folkestyre.
2. Til spørsmålet om kjøpesentre, mener jeg det helt nødvendig at vi legger til rette for at nyetableringer kan finne sted i Elverum. Jeg synes det er synd, men det er mulig at Steinar Sætervadet er fornøyd hvis vi sier nei takk til nyetableringer her i byen, for derved å oppnå at virksomheter i stedet etablerer seg for eksempel på Hamar? I Elverum ønsket flertallet i kommunestyret at bykjernen skal strekke seg vestover, slik at Grindalsmoen også blir omfattet av sentrumsbegrepet. Dessverre, også her er Fylkesmannen uenig med oss.
3. Senterpartiets forhold til jordloven: Jeg er enig i at vi skal ha en streng jordlov, men noen ganger er det etter mitt syn like viktig at det blir gitt tillatelser til å fradele enkelte boligtomter, slik at vi kan opprettholde og aller helst øke mulighetene til bosetting ute på bygdene.
Ett hvert bygdesamfunn er avhengig av at det bor folk der! Da må forholdene legges til rette!
4. Vedr. fylkesmannens begrunnelse for å gå i mot utbygging av Europris Pluss, så er jeg sterkt uenig. Personlig synes jeg det er trist at vi enkelte ganger opplever overordnede myndigheter som motspillere i stedet for medspillere i arbeidet med å utvikle Elverum. Her håper jeg vi kan få en bedre dialog med fylkesmannen og hans stab.
5. Vedr. administrasjonen i Elverum kommune sin innstilling til nyetableringer, synes jeg i enkelte tilfeller at administrasjonen v/rådmann kan bli flinkere til å tolke politiske signaler. For min egen del har jeg flere ganger gitt innbyggere det råd at de må anke hvis de har fått avslag på søknader på for eksempel fradeling av tomter hos administrasjonen, slik at vi politikere kan få mulighet til å behandle saken på nytt og utøve vårt skjønn etter beste evne.
6. Sætervadet mener at min og Senterpartiets stemmegivning for å sikre flertall i enkelte fradelingssaker og arealdisponeringssaker skaper vansker for administrasjonen i Elverum kommune. Vel, det får Sætervadet gjerne mene, men jeg håper at de gangene jeg og Senterpartiet har tatt tak i saker som har betydd at enkeltmennesker og bedrifter har fått gjennomslag for sine ønsker og behov, har det vært til det beste for søkerne, og det har også etter min mening vært til det beste for Elverum.
7. Spørsmålet fra Sætervadet om etablering av kjøpesentre i sentrumsområdene styrker butikkene på bygdene synes jeg er helt håpløst. Jeg vet at enkelte grendebutikker har utfordringer, men tror absolutt ikke at løsningen er å forby nyetableringer i sentrum, slik enkelte ønsker.
8. Vedrørende Vestad Nord, så bør vi få fortgang i arbeidet med Delplan Vestad. Her opplever vi også at det er dårlig framdrift. Etablering av en skysstasjon kunne etter min mening vært et viktig bidrag til å få framdrift i utviklingen av Vestad, men denne saken tapte vi dessverre, selv om både Sp, Ap og Sv ønsket en slik utvikling.
Til slutt vil jeg si at både jeg og Senterpartiet vil fortsette å arbeide aktivt for at vi skal få til flere nyetableringer i Elverum kommune. Vi har masse arealer som kan utnyttes, vi er et regionsenter i sterk utvikling. La oss benytte disse mulighetene slik at Elverum kan bli et enda bedre sted å være både for bedrifter og innbyggere.

Arnfinn Uthus
Gruppeleder
Elverum Senterparti


De store lovnaders tid...
De store lovnaders tid kommer omtrent hvert fjerde år, like i forkant av stortingsvalget. Det ene partiet etter det andre går ut og lover gull og grønne skoger.
Lovnadene er mange og enda flere kommer vel denne gang, mer penger til nær sagt alt mellom himmel og jord. Mer penger til omsorg, skole og kultur leste jeg i en avis en dag. Vi skal ha verdens beste skole sier et annet parti, sammen med arbeid for alle og mer til helse og eldre.
Alle lover og sier vi skal bli best, og når de ikke sine mål i posisjon så er det den forrige regjeringens skyld. Vi lever i en tro på at penger kan løse alle problemene, men erfaringsmessig, noe vi burde ha lært nå, stemmer ikke dette.
På vegne av Kystpartiet kan jeg ikke love noe, verken skal vi få verdens beste skole eller enda flere hender i eldreomsorg eller mer penger til kultur. For meg er det umulig å love noe slikt, i alle tilfelle stå for slike luftslott og løfter som ikke kan holdes. Ikke kan vi love lavere skatter eller solskinn hver sommer heller, for i så tilfelle vet jeg at jeg lover noe jeg ikke kan holde og det vil jeg ikke. Derimot vil vi jobbe mot en skole som tar den enkelte og foreldrene på alvor, en skole hvor guttenes og jentenes interesser sidestilles. I dag har vi en skole som nedprioriterer de praktisk flinke i forhold til de teoretisk dyktige. Men først og fremst er målet en medmenneskelig skole i nærmiljøet.
De siste regjeringene har alle sammen kastet seg over skolen for å reformere denne, for vi skal ha verdens beste skole. Resultatet er blitt et ønske om flere timer, flere eksamener, lengre skoledager, tidligere opplæring og tidligere skolestart. Alt skal gi en bedre skole så barna kan møte framtiden og være med å bringe Norge framover.
Det ser så riktig ut på papiret, men er det ikke da slik at det norske egalitetskravet blir en klamp om foten og innovasjon og den enkelte blir lidende?
For å få et svar kan det være spennende å se til hva som har skjedd på barnehage og skolefronten i Hong Kong. Her har man de siste årene gått motsatt vei av hva de ledende politiske partier i Norge ønsker. Her har skolestart blitt flyttet fra 3 til 6 år, barnehagene har ikke lenger de samme akademiske krav som tidligere, og ikke minst eksamenene starter seinere og er ikke så omfattende. Jeg tror vi kan lære mye her, for fortsatt ligger Hong Kong i verdenstoppen når det gjelder faglig utvikling, og da særlig i realfag som matematikk, fysikk og andre.
Vi må ha en skole med menneskelig ansikt, likevel en skole hvor læring står i sentrum. Elevene må belønnes for godt arbeid og god innsats, ikke slik det føles i dag hvor de straffes for å arbeide fort, gjøre det godt. Det sporer ikke alltid å få masse ekstra arbeide når man jobber i timene. Det er hva de har funnet ut i Hong Kong og Taiwan, en mer menneskelig skole, hvor respekt for ledere, lærere og medelver står i sentrum, da kan skolen bli virkelig god.

Fredrik Steensen
1.-kandidat stortingsvalget 2009 for Kystpartiet i Hedmark


Regjeringen kveler lokaldemokratiet
Den rødgrønne regjeringen med Senterpartiet i spissen advarer stadig mot at Fremskrittspartiets politikk vil føre til mindre lokalt selvstyre. Etter debatten om strandsoner og bygging i 100-meterbeltet som har pågått den siste tiden, er det på tide at regjeringen tar en gjennomgang av sin egen politikk og hvordan den vil påvirke lokalpolitikernes muligheter til å bestemme i egne kommuner.
Den nye plan- og bygningsloven trådte i kraft 1. juli. Her er det er gitt nye regler for bygging i strandsonen. Disse reglene betyr i praksis at staten gjennom å dele opp områder i hva de mener er "ettertraktede soner" skal bestemme hvor det skal være tillatt å bygge i strandsonen. Regjeringens utgangspunkt er at bygging i strandsonen skal unngås og at reglene skal strammes inn. De nye retningslinjene gjør at det blir enda vanskeligere å få dispensasjon fra de allerede svært strenge reglene. I tillegg skal prinsippene i retningslinjene for 100-metersbeltet i Oslofjordregionen også anvendes tilsvarende for kysten i flere andre fylker. Hvor fleksibelt mener regjeringen det er at de samme prinsippene for regulering av 100-metersbeltet skal være like i for eksempel Nord-Trøndelag som for indre Oslofjord?
Fremskrittspartiet vil at kommunene selv skal få avgjøre om det skal tillates bygging i 100-metersbeltet i strandsonen. Vi mener i motsetning til regjeringen at hver enkelt kommune gjennom sin lokalkunnskap kjenner sine egne forhold best og stoler på at lokalpolitikerne kan ta fornuftige avgjørelser. Regjeringens stadige innstramninger bidrar ikke til annet enn å svekke det lokale selvstyret og sørge for et sentralisert og rigid regelverk som kommunene ikke er tjent med.

Per Roar Bredvold, stortingsrepresentant, Hedmark FrP