Leserinnlegg 30. mai

Tilfellet Irving
Det interessante med David Irving er ikke hans meninger og hans bøker. Det interessante er at han er blitt tatt alvorlig. Det interessante er at folk som har funnet ham interessant på et senere tidspunkt har funnet grunn til å distansere seg. Det gjelder blant andre ellers fornuftige folk som Hans Fredrik Dahl og Ingar Sletten Kolloen.
Men det er også en ting til: Det var først da Irving selv reiste injuriesak, i Storbritannia, mot den amerikanske professor Deborah Lipstadt og hennes forlag pga. hennes bok «Denying Holocaust» - og tapte - at dimensjonene ved hans falskneri ble virkelig kjent. Men her er det noe som er vesentlig å få med seg: Før rettssaken var Lipstadts bok lite solgt og lite kjent. Den grundige gjennomgangen og dokumentasjonen av jukset som den jødiske historikeren og religionsviteren hadde presentert, egnet seg ikke som folkelesning - vel heller ikke for avisenes kulturredaksjoner. Men britisk injurielovgivning pålegger saksøkte å føre bevis for sine påstander - det var nok dette Irving spekulerte i ved å legge stevningen til London - og dermed fikk vi en juridisk dom, bygd på fakta.
Fordi denne dommen var så knusende, har Irving nå funnet det hensiktsmessig å avlede oppmerksomheten fra sine tidligere påstander om at jødeutryddelsene ikke har funnet sted ved å snakke om noe annet. Det prosjektet synes jeg han kan få stelle med på egen hånd.
Bjørn Skåret

Frp s aktive dødshjelp
Sosialdemokratene har ikke mål om å gjøre et fornøyd folk misfornøyd. Det klarer rendyrkede urostiftere som Frp helt alene der de fritt opptrer som politikkens pitbullrase. Makt skal tas via frykt hvis det ikke finnes andre veier å gå for å bli sett og hørt.
I verdensmålestokk har en høyretenkt økonomisk politikk vært aktiv dødshjelp på arbeidsmarkedet slik at samfunnet trer tilbake i tid. Markedsliberalismen skapte arbeidsløshet, konkurser, og helseutfordringer.
«Bompenger er et nødvendig onde», uttalte Frps Tore A. Johnsen enkelt da han endret et prinsipielt standpunkt. Rød-grønne har sett bompenger som nødvendig mulighet, for ressurser skal fordeles på mye, f eks fellesskapets velferd, kultur og musikkskoler, som heller ikke Frp pr. i dag støtter. Kanskje i morgen? «Kulturskoler, et nødvendig onde», sier kanskje Johnsen da.
Raskere utvikling i fellesskap skal slett ikke defineres som et nødvendig onde. I etterkrigsårene valgte arbeidsfolk å avstå lønnsøkning mot løftet om framtidige pensjonspoeng. Dette gjorde arbeidsfolket for fellesskapet, sto side om side og var fattige med håp og rause i praksis.
Den gang som nå, var det godt å tilhøre et parti som bestemte et langsiktig neste skritt, og dermed slapp å forbli stående hele livet på ett ben.
Etterkrigstidens arbeidsfolk bygget landet, og sørget for likhetsbehandling og felles trygghet. Slike ord knytter mennesker sammen, og er det politiske veiskillet. Frp sier de skal bygge opp ett liknende organ til arbeidstilsyn rundt skole, og spm. blir hvorfor slike unødvendige organ med lover skal svekke de nødvendige og godt etablerte?
Det vanskeligste for Frp ved å ta politisk stilling til f. eks. bompenger, var nok ikke å innta de gode, aktverdige standpunkter andre allerede hadde tatt, - men ikke i tide, å innta og innse at det var et nødvendig standpunkt. Frp tar bompengeprinsippet som om det var en ny sak i egne hender, og hva skjer? Noe helt forferdelig - de har nemlig ingen å skylde på. Prinsippet fikk imidlertid forkledningen «nødvendig onde».
Mennesket er alle tings målestokk, og 20 prosent av feilene i Frp tilhører til en hver tid som regel 80 prosent av årsaken,- partiet.
Noen tror at lykke er forbundet med å være med på de tåpeligste ting bare på grunn av penger, at nullenes forlokkelse ganske enkelt vokser med tanke på egoisme, og en privat plass andre ikke skulle trå, men sterkt beundre i kraft av sin makt. For hva var det ellers verdt å bli lykkemålt på? Andre innser at ikke penger berører ekte lykke og verdsettelse.
Noen synes livet blir kjedelig hvis de ikke har stelt seg slik at de blir idioterklært fra tid til annen. Frps Per Sandberg gjorde øvelsen da han sa at Norge var for lite for lyntog, men prinsippet gjaldt ikke med privat utbygging. Selv barn forstår at Frp bruker aktiv dødshjelp også på miljøet da de fnyser av kollektiv transport, som gir trygghet og forbedrer klima, samtidig. Partiets røde tråd er reindyrket egoisme, lyst- og komfortabelhet, privatisering, og ingen tanker om konsekvenser. Frp slagordet bør bli personlig rettighet før fellesskap. I tillegg til samtlige forslag Frp aldri har fått støtte for i Stortinget, er de sin egen fødselshjelper, fadder og hvem vet, kanskje også aktive dødshjelper på egen politikk. Det ser ikke ut for at Høyre, som Sandberg sa han var møkk lei samtidig som han ønsket samarbeid, ser ut til å mene noe annet om Frp. Høyre vet også at av skade blir man ikke klok, man blir skadd og med Frp får Høyre kanskje til og med aktiv dødshjelp på velgeroppslutningen. Valg for politisk framtid, styrkes ikke via vinglete urostiftere.
Gunn Marit Nilsen, Ap


Hvem er vi som mennesker til å sette oss over naturen og dens orden?
I Norge i dag finnes det 30 ulv fordelt på hele landet. Gaupe har en større bestand på 2000 dyr. Er det denne mengden du mener utgjør en fare for de 2,2 millioner sauene som slippes ut i fjellet hver sommer? Litt mer statistikk viser at gjennomsnittlig 6 prosent av sauene som går på beite dør i løpet av perioden. Av disse 6 prosent søkes det om rovvilterstatning på 40 prosent: Kort sagt 50.000 av 2.200.000 sauer = 2 prosent blir tatt av en samlet rovdyrbestand på gaupe, bjørn, jerv, rev og ørn. Det viser også at den vanligste dødsårsaken til sauene på beite er sykdommer og ulykker.
Rovdyr er altså ikke noen stor trussel for sauene, og likevel ønsker noen å leke Gud og fjerne den «store» ulve- og gaupebestanden i Norge. Rovdyr er en del av samspillet i naturen og er nødvendig sammen med alle andre arter som finnes her på jorda. Hva ville skjedd hvis rovdyr skulle bli utryddet? For med den lave bestanden vi har i Norge i dag er det ikke mulig med færre rovdyr: Det er utryddelse som menes. Vi må ta vare på det naturmangfoldet vi har og med det menes alle arter. Ikke utgjør de en stor fare for jordbruket, dyreavl, og i alle fall ikke for mennesker som går i tur og mark. Menneskene har allerede gjort nok endringer og skade på naturen som det er, og det å bestemme hvilke arter som skal få leve og hvilke som skal dø er ikke en rettighet vi har. Selv ikke når det er økonomiske motiver innblandet!
Det er for øvrig interessant å se hvor stor sympati som blir holdt for de stakkars sauene som blir plaget av ulven. Gjelder dette før eller etter sauene er sendt til slakteren? Eller skal vi overse sympatiargumentet når det er menneskene selv som dreper de resterende 90 prosent?

Endre Helgeland Karlsen


Utspill av Vedum
«I Glåmdalen 27/5 forsøker Sps Trygve Slagsvold Vedum å spre løgnaktige og uriktige påstander om Frps landbrukspolitikk. Ved blant annet å hevde at vi vil fjerne bøndenes inntekter med 70 prosent, noe som er blank løgn og må sees i sammenheng med Sps desperate forsøk på å komme over sperregrensen på 4 prosent.
Det har vært en politisk styrt avvikling av norsk landbruk under vekslende regjeringer siden 70 tallet. Under Sps Kåre Gjønnes tid som landbruksminister i slutten av 90-tallet, ble det lagt ned over 50.000 gårdsbruk i Norge, med de dramatiske konsekvensene det har medført for bosetting og næringsliv i Distrikts-Norge.
Tendensen fortsetter under nåværende landbruksminister fra Sp, Lars Peder Brekk, som blant annt har sagt nei til konsesjon til en familie fra Oslo som vil flytte til Åsnes Finnskog for å ta over slektseiendommen, starte egen virksomhet, samt bruke flere millioner kroner i restaurering og infrastruktur i nærområdet.
Dette er litt av bakgrunnen for at Frp vil fornye dagens landbrukspolitikk, tilpasset næringen, bonden og det moderne samfunnet vi lever i. Slipp bonden fri var en av resolusjonene på vårt landsmøte, og som klart presiserer at en reduksjon i statlige overføringer skal skje gradvis i takt med de øvrige endringene i rammevilkårene for landbruket, og samtidig forenkle lover som i dag begrenser bøndenes frihet.
Vi vil blant annet gi Norge 20 milliarder kroner i mindre skatt, noe som også den norske bonden til gode.
Dette er noe av de viktige momentene Trygve Slagsvold Vedum glemmer angående vår landbrukspolitikk.

John Holen,
politisk nestleder
i Hedmark Frp


Rettelse
Vi skrev beklageligvis feil i leserbrevet «Hvor er dyrevernet» lørdag 23.05.09. Ordet «forstyrrelse» skulle vært «folkeforlystelse». Rettet setning blir dermed som følger:
«I Spania og andre sydlige land foregår tyrefekting, som påfører dyra enorme lidelser, før de til slutt må bukke under med et dusin spyd boret inn i kroppen. Dette til stor folkeforlystelse for store folkemengder, men hvor er dyrevernet?»

Red.


Maiblomst og natur
I Cappelens naturhåndbok står det at maiblomsten ikke vokser i Norge, men den vokser i hvert fall i Alvdal hvis den får stå i fred i naturen. For noen år siden hadde frøspisende småfugl dratt frø til en skogsvei som krysser fylkesveien ovenfor Nordseth gård. Det ble flere og flere med åra, men i fjor var det noen som hadde plukket opp alle sammen, så i år var det ingen. Da den er ettårig og vokser bare opp av frø fra året før. Hvis alvdølene vil se maiblomsten i framtiden så må dere la den stå i fred ute i naturen der den hører hjemme. Ellers vil den heller ikke vokse i Alvdal.
Norge har vel skrevet under Bernkonvensjonen for (bevaring av naturen). Rovdyr kan ikke være nevnt da dette skjedde i den tida da våre forfedre hadde ryddet ut rovdyra fra Norge.
Ole Nordseth