Leserinnlegg 31. mars

Moderne fritidsboliger og økende turisme
Moderne fritidsboliger benyttes vesentlig mer enn den gamle hytta. Folk oppholder seg i fritidsboligen over lengre tidsrom, og tar med seg hele familien. Dermed øker også etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester. I Trysil gis det for eksempel terminalpleie på hytta. Vi kjenner også til at en kan ta ut pleietrengende slektninger fra en institusjon på hjemstedet og kreve hjemmesykepleie på hytta. Trysil Arbeiderparti finner det positivt at en ser et opphold på hytta som så viktig for familien. Problemet for kommunen er imidlertid at dette krever både en beredskap og en bemanning som kommunen må finansiere over egen drift. Sammenlignet med for eksempel gjesteelever, der en får refusjon for oppholdet fra hjemstedskommunen, finnes det ingen slike ordninger for helse- og omsorgstjenester.
Vi har også merket oss at det blir vanligere å tilbringe deler av barseltiden på hytta, og at en derved henvender seg til kommunen for å få spedbarnskontroll utført der. Siden hytteeierne både har investert betydelige midler i fritidseiendommen, kjøper lokale varer og tjenester, og i tillegg betaler eiendomsskatt, blir det signalisert at de er opptatt av å ha en mer direkte kontakt med kommunen. De kritiserer kommunens økonomiske forvaltning, og forventer å bli hørt og tatt hensyn til i større grad enn det som skjer gjennom vanlige høringsprosesser for eksempel i forbindelse med planbehandling. Begrepet «flerbrukshjemmet» brukes stadig oftere av hytteeiernes organisasjoner. Trysil Arbeiderparti vil derfor ta et initiativ overfor regjeringa, for å få nedsatt et utvalg som kan se på de utfordringer hyttekommuner møter i tiden fremover.
Trysil Arbeiderparti
v/sekretær Astrid Oppegård

Svar til Robert Aasen
Radikalt og ekstremt gravid var overskriften på innlegget mandag. Det vitner om lite kunnskap om religioner. Det finnes ekstrem Islam på samme måte som det finnes ekstrem kristendom. Islam har flere retninger, og folk er mer eller mindre troende. Kristendommen har flere retninger og folk er mer eller mindre troende, det samme er i jødedommen. Det er grupper av kristne som mener vi har en annen gud enn den gammeltestamentlige. Kristendom og islam springer ut fra deler av det gamle testamentet. Alle disse religionene skiller seg ut ved å være spesielt krigerske. Ut fra dette vil jeg påstå at ekstremt religiøse grupper er farlige, uansett hvilken religion de kommer fra.

Kari Grøneng, Elverum Senterparti

Fordekt rasisme
I debatten om den såkalte snikislamiseringa er det en gruppe som leverer de mest råtne argumentene: De som plutselig har fått det så travelt med å forsvare kristendommen og de «kristne» verdier. Men som aldri tidligere verken har brydd seg særlig om de 10 bud eller Bergprekenen eller å etterleve disse.
Johan Kaare Herje

Det er kanskje rovdyr
Jeg ser i Østlendingen at det observeres ulver her og der. Jeg minnes at det for ei tid tilbake ble sett to ulver ved Myklegard - inntil en tilskuer med godt syn bemerket det underlige i at ulvene gikk med hundehalsbånd. Så ble en bjørn påkjørt ved Midtskogen, og det viste seg å være en newfoundlender. Dernest ble det sett ulv i Leiret, og det var antakeligvis en alaskahusky. Videre ble det observert ulvespor i Heradsbygda, og det var med stor sannsynlighet en gordonsetter. Her en dag så jeg ei lita og svart gaupe, men det var kanskje antakeligvis tror jeg muligvis ei katte.

Bjørn Fjellmosveen

Barnevernet i Elverum
Den 3.mars i år stilte jeg følgende spørsmål til Dere: « Hva kan Dere hjelpe til med når en enslig forsørger henvender seg for å få hjelp til å mestre hverdagen med et barn som har adferdsproblemer?» Det er skuffende at jeg som bestefar ikke blir tatt alvorlig, og får et svar.
Det som forundrer meg mer, er at Dere ikke benytter anledningen til å gi allmennheten litt opplysning om hva Dere kan hjelpe til med.
Mine forventninger går nå til lokalavisene som har fattet interesse for hvordan barnevernet fungerer/ikke fungerer.

Bekymret bestefar

Vil gi barnevernet 1 milliard ekstra
SV vil kjempe for å gi barnevernet en ekstra milliard kroner over statsbudsjettet neste år.
Barn har rett til et liv uten vold og omsorgssvikt.
I dag blir mange oversett og nedprioriteter. Mange har vonde liv og noen har det så ille at de risikerer å miste livet fordi ingen tar ansvar for å slå alarm, selv om alle varsellamper blinker.
Helsetilsynet har nylig avdekket at 90 av 114 undersøkte kommuner har så alvorlig svikt i sin oppfølging av utsatte barn og unge at det er brudd på lovpålagte oppgaver. Helsetilsynets rapport avdekker at barnevern, helse- og sosialetater ikke samarbeider godt nok. Det pekes blant annet på manglende system og dårlig ledelse.
Det er helt uakseptabelt at kommunene ikke klarer å hjelpe alle barn som trenger det. Det kan ikke stå på ressurser eller problemer med koordinering av ulike instanser når et barn trenger hjelp, enten barnet har vært utsatt for overgrep, har rusproblemer eller det er andre forhold som tilsier at de trenger tett og rask oppfølging.
Alle ansvarlige statsråder og alle ordførere må nå sikre at skoler, barnehager, helsevesenet og barnevernet sikrer at voldsutsatte barn blir sett og får hjelp. Et barn som er utsatt for vold og omsorgssvikt må tas på samme alvor som en 50-åring med hjerteinfarkt.
Det kan faktisk stå om livet, det har tragiske saker vist og mange vil slite med psykiske og sosial problemer resten av livet dersom ikke flere modige voksne tør å gripe inn og hjelpen kommer før store skader er skjedd.
Karin Andersen
leder i arbeids- og sosialkomiteen
stortingsrepresentant SV

Stortinget lot seg lure
«Regjeringens stortingsmelding er så bra den er mulig å få til med de internasjonale forpliktelsene Norge har tatt på seg,» uttalte Eirin Faldet til Aftenposten etter behandlingen av rovviltmelding nr. 2 i juni 1997. Da hadde hun måttet bøye seg for statsråd Berntsens trussel om å trekke seg, dersom han ikke fikk det som han ville.
En av Berntsens kjepphester var innføringen av «kjerneområder» i forvaltningen. Han fikk følgende spørsmål fra Aftenposten dagen derpå: «Når bjørnestammen i Norge og Sverige er på 1000 dyr, kan man da si at den er truet?»
Nei», svarte statsråden, «men den kan bli det. Bernkonvensjonen slår fast at alle land skal ha levedyktige bestander som er naturlig forekommende i deres fauna.»
Jeg hørte Berntsen si omtrent det samme fra Stortingets talerstol under debatten. Og jeg går ut fra at dette var en noe frisert utgave av hva Eirin Faldet og de øvrige representantene for Arbeiderpartiet fikk høre da han truet dem til knefall foran avstemningen. Men begrepet «levedyktige bestander» finnes ikke i Bernkonvensjonen. Og dessuten er det tatt ut av løse lufta - eller rettere sagt ut av Viggo Ree - at Norge skulle ha slike forpliktelser.
Derfor synes jeg faktisk at de som ble lurt/ skremt (stryk det som ikke passer) til å stemme mot sin overbevisning i 1997 på falske premisser, snart burde innrømme at det var så - og beklage det. Hva sier du, Eirin?

Bjørn Skåret

Værprofetier
Østlendingen kunne torsdag den 26. mars meddele oss at det i år blir en sen vår, og nok en gang er det en værprofet fra Åsnes som er krystallklar i sine uttalelser. Det er imponerende hvordan Åsnes gang på gang klarer å fostre slike profeter. Ikke nok med at en sen vår kan konstateres, men multeutsiktene kan også forutses. Her er det Melkeveien på 13. juledag som gir oss svaret. Riktignok framgår det ikke av innslaget om det er multesesongen i Hedmark, Finnmarksvidda eller Sibir som avgjøres av Melkeveien. Vi får håpe at det er multeutsiktene i Solør og Østerdalen. Sannsynligvis ligger vi nærmest Melkeveien. Bare det nå ikke kommer en haglskur og ødelegger alt.
Tidligere hadde Åsnes en værprofet som forutså vårværet ut fra istappenes lengde på sin bolig. Tenk hvilken flott vår vi hadde fått dersom han hadde tatt seg bryet med å etterisolere huset.
At det i år blir sen vår, forklares bl.a. av den tykke isen på Gjesåssjøen. På Hedmarken har vi ikke så mange slike sikre værtegn, men ett er ganske pålitelig og nokså likt, nemlig at dersom Mjøsisen bærer en voksen mann midt i juni, da blir det sen vår.
Asbjørn Nygaard

Tidsspørsmål
Vi hører svært ofte uttrykket «tidsspørsmål». Det blir helst brukt om svært sjuke mennesker som det blir regnet med ikke klarer å leve så lenge mer. Men er ikke selve livet vårt i bunn og grunn et tidsspørsmål?
Alt i våre kapitalistiske samfunnssystem måles i tid, det er selve nerven i profittorganisasjonenes beregnelighet. Men i alt dette snakket av de pengebegjærlige synes jeg det blir tenkt altfor lite på en god framtid for dagene som ligger foran hva muligheter for våre barn og barnebarn angår.
Jordens svært mange rikdommer tas brutalt ut og brukes her og nå. Resonnementet er som uttrykket. «Etter oss kommer syndefloden».

Bjørn Frang