Leserinnlegg 4. august

Grønn framtid
Grønt er symbolet på livskraft, og på natur. Skal jorden være levelig for våre etterkommere må vi planlegge langsiktig og være villige til å ofre noen av våre kortsiktige behov. I møte med politiske utfordringer, enten det er arbeidsledighet, jordbrukspolitikk eller økonomisk krise, bør vi alltid spørre oss om tiltakene er bærekraftige, både økologisk og sosialt.
Mennesket lever av naturen, men har utnyttet den framfor å forvalte den. Jordkloden viser tegn på å bli utpint av klimaendringer, utryddelse av arter og mangel på ressurser. Delvis er problemene et resultat av rike lands grådighet. Delvis har vi hatt nok med oss selv, og hatt et ensformig fokus på sosialisme, liberalisme og kapitalisme. Fokuset har vært på mennesket alene. Men i grønn politikk har både menneske og natur høy egenverdi.
I et demokrati har både politikere og velgere ansvaret for den situasjonen man havner i. Forrige generasjon kan be seg unnskyldt av mangel på kunnskap: "Vi visste ikke hva vår drøm om stadig større økonomiske og materielle verdier kunne føre til". Denne unnskyldningen har vi ikke lengre. Det haster med lokale og globale grønne tiltak, og vi trenger en kursendring.
Derfor er det en fryd å se at den nye politiske retningen Miljøpartiet De Grønne er en del av (Global Greens), er i vekst over hele verden. I EU har De Grønnes representant Eva Joly nylig blitt leder av komiteen for utviklingssaker, og vil arbeide for en grønn, langsiktig utviklingspolitikk. Miljøpartiet De Grønnes hovedmål er "Et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse".
Det er trygt å gå på grønt.

Miljøpartiet De Grønne,
1. Stortingskandidat
Audun Hjertager
Mulighet til å velge
Under denne overskriften skriver Karine L. Skaret, stortingskandidat for Frp bla: " Vi vil at innbyggere skal kunne velge mellom offentlige og private alternativ, og at dette skal fullfinansieres av staten, uansett hva man velger." Hun viser da til eldreomsorg, helse og skole.
Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hva dette går ut på. De skal altså privatisere velferden, men det skal fullfinansieres av staten! Det er mulig det er slik i Frp-verden at private bedrifter/virksomheter ikke skal tjene penger, men i den virkelige verden så er det faktisk noe av det som er hensikten, og bra er det. Og hva er vitsen med å privatisere hvis staten skal fullfinansiere det hele?
Arbeiderpartiet vil ha en sterk offentlig velferdsstat, som skal være til for alle. Uansett hvilken livssituasjon du er i. Det gjelder bla skole, sosiale forsikringsordninger, helse og eldreomsorg. Vi vil ikke ha "bestemor på anbud". Vi vil bygge videre på den norske modellen, vi er imot liberalisering for vi ser her klart hva som skjer når markedet får styre, jf. finanskrisa. Privatisering betyr også at beslutninger flyttes fra demokratiske organer til lukkete styrerom. Jeg mener det er et problem hvis en svekker den offentlige og demokratiske kontrollen med bruken av skattepenger.
Norge er kåret til et av verdens beste land å bo i. Jeg bare nevner at i dette bildet så vil altså Frp endre kurs og ha reell forandring.
Vi i Arbeiderpartiet vet at vi står ovenfor store utfordringer, men målet er å styrke og videreutvikle velferdsstaten, ikke svekke den.

Tone M. Sønsterud
Stortingskandidat for Hedmark Ap

Å føle seg trygg - på bussen
Tenk deg at du skal på skolen, du står og venter på bussen. Du føler deg helt trygg. Plutselig kommer bussen, du går på. Det kribler litt i magen din. Du føler deg ikke lenger trygg. Du finner en plass på bussen, uten setebelte. Det er kun en plass på bussen med setebelte: Førerplassen. Du sitter rolig på bussen og venter. Du håper at alt går bra.
Men hva om ikke alt går bra? Visste du at mange av de som blir drept i kollisjon, ikke bruker belte? Alle vi som kommer borti dette, si ifra, ikke vær redd!
Jesper Nohr, 12 år

Slagsvold Vedums to tunger
Senterpartiets Trygve Magnus Slagsvold Vedum svarer i Østlendingen 25. juli på undertegnedes kritikk av hans partis rovviltpolitikk.
Han hevder at Sp er den beste garantist for en omlegging av rovviltpolitikken. Men, som min partikollega, stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, har skrevet, skaper det ikke løsninger å markere standpunkt som man gir opp med en gang man er utenfor Hedmarks grenser. Det er nettopp det Slagsvold Vedum gjør når han bruker ferien til å klage på og love omlegging av en rovviltpolitikk han i arbeidstiden konsekvent nekter å gjøre noe med. Han har hatt fire år på seg, men har ikke gjort noe for å forsvare hedmarkingenes ønske og behov for redusert rovdyrbelastning. Han har tvert imot kjempet for å opprettholde den feilslåtte politikken i Soria Moria. Han taler med to tunger.
Angrep er det beste forsvar, men Slagsvold Vedums utsagn om at det ikke varsles innstramming i rovviltpolitikken i Høyres program er puslete - og feil. Vårt nye program sier at den svenske ulvebestanden skal telle med i bestandsmålene for levedyktige bestander. Dette er en betydelig forskjell fra Senterpartiets utøvende Soria Moria-politikk. Høyre har også foreslått endringer i rovviltpolitikken i Stortinget, men Slagsvold Vedums eget parti stemte det ned, sammen med SV og Ap. Høyre har innsett at rovdyrbelastningen er for stor.
Hedmark trenger politikere som taler deres sak. Slagsvold Vedum fortjener ikke fire nye år på Stortingets Hedmarksbenk. Med Høyre på Hedmarksbenken vil det til vårt distrikts beste bli trøkk og forandringsvilje i rovviltpolitikken.

Lasse Gulbrandsen, 2. nestleder i Hedmark Høyre


Arbeiderpartiet og regjeringssamarbeid
Etter at jeg publiserte mine tanker om Ap og det rødgrønne regjeringssamarbeidet på min private blogg Sosialdemokraten.no, har Østlendingen fulgt opp. Politiske med- og motspillere har kommentert tankene, men dessverre er saklighetsnivået lavt hos flere.
I Østlendingen er det vel bare Reidar Åsgård som har debattert selve innholdet i saken, og han var uenig med meg. Uenighet på sak lever politisk debatt bra med. Men når Tor-André Johnsen (Frp) og Håkon Nielsen (Team Elverum) er mer opptatt av personkarakteristikker enn av sak, da blir det en platt fordumming som de strengt tatt kunne spart seg.
Karin Andersen (SV) mener at jeg er i utakt med eget parti. Ja vel, men der tar hun feil. En meningsmåling hos TV2 i april i år viste at 68 % av Ap-velgerne heller vil ha en ren Ap-regjering enn en trepartiregjering. Hos SVs velgere er det motsatt. Der vil 87 % helst ha trepartiregjering. Jeg uttaler meg altså i tråd med hva det klare flertallet av mitt eget partis velgere ønsker, men motsatt av hva SVs velgere ønsker.
Tor-André Johnsen (Frp) sier at han har hørt mine tanker hos mange Ap-veteraner, og at han i bunn og grunn er enig med meg. Så fint at du er enig, Tor-André! Velkommen som Ap-velger! Jeg sier jo med store bokstaver at det som er viktig nå, er å sørge for at de rødgrønne sammen vinner valget, og at Ap står så sterkt som mulig i forhold til særlig SV. Den eneste måten å vise sin enighet i dette på, er å stemme Ap i høstens valg!
Johnsen sier videre at det er en gavepakke til Frp at jeg sier det jeg sier. Hvordan kan det være det? Mer enn to tredjedeler av Aps velgere sier altså det samme - og de stemmer Ap, ikke Frp.
Håkon Nielsen kommenterer overhodet ikke innholdet i saken i sitt leserbrev 25. juli. I stedet bruker han spalteplassen til å jamre videre på den samme visa vi har hørt fram ham og gutta hans i et års tid. Jeg får bare kort minne Nielsen og Team Elverum om at de selv var på årsmøtet i Elverum Ap der over 80 medlemmer møtte opp, og der om lag 90 % av medlemmene var helt uenige i klagesangen deres. Årsmøtet gjenvalgte meg enstemmig som partileder - Nielsen & Co fremmet ikke engang motkandidat etter flere måneder med krav om ny partileder. Da har demokratiet sagt sitt. Saken er opp- og avgjort. Selv er jeg for opptatt med politisk arbeid til å bruke tid på å krangle videre med kronisk misfornøyde grinebitere som ikke klarer å forholde seg til demokratiske beslutninger. Surmulinga til Nielsen og Team Elverum inneholder ikke én milliliter av positiv kraft, noe han demonstrerer svært godt selv.
Tilbake til regjeringsspørsmålet: Det er altså mine egne tanker jeg deler med andre på min egen blogg. Andre i Arbeiderpartiet kan ha andre vurderinger - uten at den ene vurderingen er mer rett eller gal enn den andre. Elverum Ap har ikke behandlet dette spørsmålet, og kommer ikke til å gjøre det heller. Men slik jeg personlig ser det ville den ALLER beste løsningen være et Ap som styrer alene, og som i de fleste saker sikrer flertall sammen med SV og Sp. Men som i saker som bl.a. forsvarspolitikk og industriutvikling kan hente flertall hos f.eks. Sp og Høyre. Når det alternativet ikke er aktuelt, mener jeg det soleklart beste alternativet er en fortsatt rødgrønn regjering der Arbeiderpartiet står sterkest mulig.
Fire år med rødgrønn regjering har vist oss at samarbeidet er en politisk suksess. Velferd, gode offentlige løsninger, barnehager, arbeid til alle og eldreomsorg settes foran privatiseringer og urettferdige skattekutt til samfunnets aller rikeste. Den linja er en klar sosialdemokratisk linje, og må få fortsette i fire nye år.

Bjørn Jarle Røberg-Larsen
partileder, Elverum Arbeiderparti


Hva mener Erna med det, Gunnar Gundersen?
Jeg leser i Dagens Næringsliv mandag 27. juli at Høyre-leder Erna Solberg i uttaler følgende: "Muligheten for å bringe Norge inn i EU vil være viktigere enn regjeringsdeltakelse". Hva mener hun med det,? At Høyre ikke vil sitte i regjering med Frp og/eller KrF og Venstre hvis ikke Frp binder seg til EU-medlemskap?
Karin Andersen
stortingsrepresentant SV