SØKT: Eidsiva har en søkt begrunnelse for å øke nettleien, mener Bratlie. $BYLINE_ON$Arkivfoto: Ola Matsson$BYLINE_OFF$

Leserinnlegg 5. januar

Leserne sier sin mening i Østlendingen:

Annonse

I Eidsiva har de ikke skjønt noen ting
I en tid da alle ser med uro og engstelse mot det nye året på grunn av finanskrisen, sender Eidsiva ut en «julepresang» til sine abonnementer om økning av nettleien.
Det de nå burde være urolig for, det er hvor mange som ikke klarer å betale strømregningene i 2009. De har en søkt begrunnelse for denne økningen ved å skue tilbake til en periode med økonomisk vekst og framgang. Så de har øyensynlig ikke lest skriften på veggen om den forventede utviklingen. Strøm er en basiskostnad som alle må dekke inn på sine varer og tjenester. Når strømmen blir dyrere, så vil det påvirke prisene på alle områder, og dermed fører den til økte kostnader og stigende priser. I dag burde alle være opptatt av å få prisene ned.
Fra nå av må kostnadene ned, og siden må lønningene følge etter, for at vi skal kunne beholde noe produksjon her i landet. Om finanskrisen kunne føre til at vi igjen fikk styring på økonomien, med priser og lønninger, så ville den på sikt ha en positiv virkning.
Eidsiva forteller oss bare om sine utgifter, men de forteller ingenting om hvor mange millioner de går i overskudd. Når det gjelder nettleien, så har den i dag kommet opp på et nivå som er helt uforståelig. Snart er det ikke abonnenter igjen i utkantgrendene, så her regner jeg med at linjene frakobles i stor utstrekning.
Dessuten har Eidsiva store muligheter i rasjonalisering og effektivisering når det gjelder utbygging og vedlikehold av nettet. Abonnentene følger jo litt med når det gjelder linjearbeidernes innsats. Alle forhold tatt i betraktning så burde Eidsiva nå ha kommet med 10 % lavere nettleie, og ikke legge på enda en gang.
Oscar Brattlie

Skogeierlaget og lisensjakt på ulv
Bjørn Ingebrigtsen skriver at skogeierlaget og bondelaget vil ha lisensjakt på ulv og at dette angivelig tar bort deres troverdighet i andre, etter Bjørns vurdering, seriøse saker.
Jeg tviler på om skogeierlaget ønsker jakt på ulv basert på frykt for om maskinene deres blir angrepet eller ikke, men jeg vurderer det dit hen at de tar sitt standpunkt basert på det de vurderer som fornuftig, ut ifra sin kunnskap og erfaring fra der de jobber, i skogen.
I skogen finner man til tider også ulven, for dem som måtte fundere på hvor den er når den ikke kjører bil, eller løper som et svin for å slippe flere piler i rumpa og større og tyngre halsbånd.
Jeg begynner å gå litt trøtt på at med en gang noen nevner ulv og jakt i samme setning, så er det både idioter og bygdetullinger og andre graverende beskrivelser av mennesker som ikke mener det samme som vedkommende som uttaler seg gjør. Når man også da begynner å legge seg oppi hvordan organisasjonene blir drevet og hva de skal og ikke skal jobbe med, så blir det, etter min mening, litt søkt. Alle har rett til sin egen mening, selv om det kanskje ikke er den samme som min.
Bjørnar Steine
Trysil Frp

Julegaven fra Høyre
Det å ta ifra dem som allerede har lite har aldri vært vanskelig for partiet Høyre. Denne gangen skal de ta fra dem som av en eller annen grunn har blitt uten arbeid. Godt innpakket i et humanistisk pledd om at de innsparte midlene skal gå til å skape nye arbeidsplasser kommer forslaget om mindre utbetaling til ledige.
Det er ikke vanskelig å se hva slags arbeidsplasser det vil bli flere av med Høyre, i de land hvor partiets likesinnede har makt er det ingen mangel på skopussere eller hushjelper, heller ikke gatemusikanter eller slangetemmere er det mangel på.
Vi bor i verdens rikeste land, en uttalelse som ikke minst Høyre liker å strø om seg når de vil ha penger til alt annet enn til de som har lite fra før av.
Storhet og raushet for de aller største har vært og er fremdeles en hovedsak for Høyre, her kommer forslaget om skattefri hushjelp, dette er nok et forslag som får mange i Høyre til å drømme seg tilbake til partiets storhetstid.
Det er en glede å observere at Høyre ikke vil ha noe samarbeid med Fremskrittspartiet, nesten selvfølgelig er det Fremskrittspartiets innvandringspolitikk som er så vanskelig for Høyre å godta. Høyre før som nå er et talerør for de aller rikeste og ønsker at landet fylles med billige hushjelper og andre billige arbeidsgrupper, her kommer jo forslaget om reduserte ytelser til arbeidsløse som hentet ut av en plan, for det er de som allerede har lite som skal konkurrere med våre nye landsmenn om arbeidsplassene.
Med et sterkt Høyre er det snart bare å finne fram skopusserkassa eller snarest lære seg å spille et instrument og sette hatten på gata foran seg og håpe på folks giverglede. De fattige skal bli som fuglene, hele dagen skal brukes til å skaffe mat.
Armann Solheim

Regjeringspartiet SV er hovedansvarlig for det elendige trygdeoppgjøret
Det var nemlig regjeringen som la fram forslaget om denne «omfordelingen» som Karin Andersen har rost opp i skyene. Særlig gifte minstepensjonister gikk denne kommunistiske ordningen hardt ut over. SV setter visst ikke særlig pris på vår gamle tradisjon med ekteskap, ser det ut til. Det som er meget vanskelig med slik omfordeling er å bestemme hvem som er fattig og hvem som er rik. Hvis SV skal få fortsette sin subjektive fordelingspolitikk, må mange pensjonister belage seg på å gå med burka.
Bernhard Høiberget

Os 2. mai 1940
Tilsvar T Myre
Etter og ha lest ditt innlegg nr. 3 i lokalpressen fikk jeg vel egentlig bekreftet det jeg har trodd. Selv om mesteparten av innlegget var «fyllkalk» og ikke hadde noe med det som skjedde på Os og gjøre, beviser du nok dessverre at dette temaet behersker du ikke i det hele tatt. Grunnen er nok først og fremst ditt manglende innsyn i dokumentfakta og primærkilder Bl.a. hevder du at 2. divisjon ikke innstilte kampene den 30. april. Nei, vel. Nå har det seg slik da, at jeg er i besittelse av kopi av ordren fra 2. divisjon ved general Hvinden Haug, datert den 30. april med beskjed til sine soldater om å holde seg der de er, samt ikke å yte motstand i tilfelle angrep. Dessuten ordre av 1. mai, hvor personell som kan nå sine hjemsteder skal dimitteres.
Dette ut ifra at kapitulasjonen skulle omfatte så få mennesker som mulig. Ser ikke noe poeng i å blande andre hendelser inn i hva som hendte på Os. Det er en viss forskjell på regulære og irregulære soldater. De som var med på Os, tilhørte nok sistnevnte kategori.
Kapitulasjonen som ble inngått den 10. juni var for Nord-Norge. Sør-Norge kapitulerte i mai md. Du har kanskje ikke fått med deg det at et av poengene med kapitulasjonen i Sør-Norge var at de som ønsket det, kunne komme seg til Nord-Norge og fortsette kampen derfra med hjelp av allierte styrker.
Så den evige tilbakevendinga om falne tyskere. Hvis det du skriver i dette innlegget er en påstand fra din side, aksepterer jeg dette. Men hvis du sier det er en sannhet, så er det i beste fall historisk vrøvl. Brente tyskerne sine soldater i Norge? Konklusjonen, samt undersøkelser fra norske og tyske myndigheter, tilbakeviser dette på det sterkeste. Du nevner at de kanskje ble kremert/brent? Eneste kremasjon som foregikk i Norge, var etter trefningen på Lundamo i april 40. Der falt det 10 tyskere. Noen av dem ble kremert i Trondheim. Det ble det imidlertid satt en stopper for.
En av grunnene var at mange av de tyske soldatene var katolikker, og der er det ikke god skikk å bli kremert. Resten ble begravet i Trondheim/Stavne. Hva i all verden har Auschwitz med Os og gjøre og brenning av tyske soldater i Russland? Der og brente de ikke sine egne. Brenningen ble foretatt av russerne selv, mest på grunn av den enorme mengden av tyske soldater som tyskerne selv ikke hadde fått begravd på sine egne gravplasser på grunn av kulden. Det bør og nevnes at MG bat 14 stilte med 21 soldater som æresvakt på Tolga kirkegård den 1. mai for fem av de norske soldatene som ble drept på Telneset den 24. april. Slik som du framstiller det, skulle tyskerne altså den ene dagen være æresvakt for norske soldater og så dagen etter brenne sine egne. Når det gjelder MG bat 14, var det 3. kompani som var med på Os. Et kompani består normalt av 150-170 mann på papiret. I realiteten var det mindre. Hvis det var bortimot 40 falne, så skulle antall sårende være 130-140, med andre ord ville samtlige tyske soldater ha vært satt ut av spill. Utenkelig.
Har sagt det tidligere, men kan gjerne gjenta det. Les Bjarne Grandums bok om hva som hendte i 1940 i Nord Østerdal, så har du historien fortalt på en korrekt og lettfattelig måte.

Thor P. Broen

Varme
Hundrevis er vedfanga
som jeg bar gjennom
sprengkulda og drevsnøen
til svartovna heime.
Men hardeste jobben
var å finna tyrirøtter
og skikkelig tørrgran
til varme for
svette skogskarskropper
ved kvilplassa
i tømmerdrifta.
Bjørn Frang


«Det hinsidige»
Det var ei
slik ekte
og djupsindig
jordisk fred
i ansiktstrekka
til de gamle
i slekta mi
der de kvilte
evighetssøvna
i kvitkista.
En slags befrielse
på reisestarten
til «det hinsidige».
Vi skal itte frykte
«Mannen med ljåen
og timeglasset».
Bjørn Frang

 

Portrettfoto av Nils Kristian MyhreHer kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt.

Vennlig hilsen Nils Kristian Myhre, Direktør og ansvarlig redaktør i Mediehuset Østlendingen.