Leserinnlegg 5. mai

Den stolte høgskolen
Rektor og prorektor ved Høgskolen i Hedmark har funnet det riktig å gå ut i lokalpressen med et langt støtteinnlegg for en av sine tilsatte. Bakgrunnen er at Petter Wabakken i lengre tid skal ha blitt utsatt for «personlege åtak i samband med si rovdyrforsking». Forfatterne vil ha det til at «dei fleste åtaka tek Wabakken for det dei trur han har skrive».
Nå er ikke jeg av dem som blir nevnt blant de uetterrettelige. Men det er nærliggende å anta at forfatterne ikke har noe imot at leserne oppfatter det slik, og at deres støtteskriv er utløst av mitt innlegg «Ulveforskeren» i Østlendingen av 8. april. Derfor følgende:
Jeg har gang på gang utfordret Petter Wabakken til å begrunne, eventuelt dementere, sin skandaløse uttalelse til tidsskriftet «Natur & Miljø» i 1992, der han altså hevder at ulv ikke spiser sau om sommeren. Jeg har ved direkte spørsmål til journalisten fått bekreftet at sitatet er korrekt gjengitt og at Wabakken selv aldri har hatt innvendinger mot den framstilling av hans synspunkter som der er blitt gitt. Selv har jeg aldri blitt verdiget et svar - bortsett fra en telefonsamtale hvor jeg ble orientert om at forskeren hadde skaffet seg advokat.
Det er mitt bestemte inntrykk at Wabakken nok har lært av sine feil og at han de senere år har sørget for å markere en viss avstand til sine venner i Foreningen Våre Rovdyr, WWF Norge og liknende kamporganisasjoner. Jeg har også merket meg at han omsider har begynt å offentliggjøre, om enn mest som medforfatter, vesentlige forskningsresultater i anerkjente tidsskrifter. Men det tok unektelig noen år før det skjedde, samtidig som en varslet doktorgradsavhandling jo har latt vente på seg.
Men hans foresatte på høgskolen er fornøyd, og det er jo bra. Jeg tror likevel jeg vil bringe mitt tidligere spørsmål, litt omformulert, videre til dem, i håp om å få et svar: Hvilken verdi mener dere at studiet av en familiegruppe har som artsforskning? Videre vil jeg gjerne ha skoleledelsens kommentar til det synspunkt at ulven ikke krysser gjerder eller elver, og hvilket ansvar forskerens tidligere uttalelser kan ha hatt for spredningen av dette tøvet.
Petter Wabakkens avvisning av spørsmålet om innavl som et relevant diskusjonstema i forbindelse med planene om oppbygging av en særnorsk ulvestamme på 80-tallet, er også noe som er i friskt minne. Hvorfor er dette spørsmålet mer relevant i dag?
Storaas og Kulbrandstad avslutter sin støtteartikkel med å oppfordre deltakerne i rovviltdebatten til å være like nøyaktige som Wabakken når vi drøfter hva han sier og skriver.
Jeg vil gjerne vite om noen vil benekte at han har gitt uttrykk for de synspunkter jeg her har tillagt ham, og som jeg har skriftlig belegg for i blant annet avisintervjuer.
Bjørn Skåret

Rasehat i oss
I alle år etter den andre verdenskrig er det blitt skrevet svært mye om de norske jødene som under okkupasjonen av Hitler-Tyskland ble sendt til konsentrasjonsleire i Polen og gasset i hjel av naziherskerne i Europa. Dette er et meget mørkt og brutalt kapitel i norsk krigshistorie. det var bare litt i overkant av 20 jøder som kom levende tilbake til Norge etter tyskerne og aksemaktenes nederlag. Men hvem var det som arresterte jødene i landet vårt? Jo, det var helnorsk politi som brakte dem til slaveskipene Donau og Gotenland. I Oslo gikk drosjene i skytteltrafikk med jøder til Akerhuskaien der Vidkun Quislings hirdmenn med blankpussa våpen og solkorsets tegn på sine uniformer geleidet jødene med brutalitet inn på fartøyene og ut fra germanske Norge. Med andre ord er ikke «rasehat» noe nytt fenomen i landet vårt.
Men tidene har forandret seg og jødene med sin stat Israel, som har sterke økonomiske forbindelser over hele verden, og moderne amerikanske våpen, blir ikke leid til slaktebenken, men respekteres høyt, nærmest elsket for sine mangfoldige krigsaksjoner mot sine arabiske naboer. Ja, de siste rå terrorhandlingene mot palestinerne som er blitt drevet ut av sitt gamle hjemland Palestina til Gazastripen, er det mange nordmenn som setter veldig høyt. Det som nå har skjedd er at vi har fått et «muslimhat» i Norge som etter mitt syn kan få en farlig utvikling. Vi må ikke sette muslimsk og kristen religion opp mot hverandre som det i mange tilfeller bli gjort i dag.
Bjørn Frang


Arbeidsplassene forsvinner
Arbeidsledigheten øker nå kraftig. Antall konkurser slår nye rekorder. Økningen i arbeidsledighet kommer nå først og fremst innen bygg og anlegg og industri. Krisepakken til Regjeringen synes ikke å ha særlig virkning. Bygg og anlegg var et av målene for pakka. Industri har denne regjeringen nærmest glemt. Det var mange fagre løfter i 2005, men det ble med det.
Det er skummelt og skremmende det som nå skjer. I Hedmark har vi allerede en svært høy andel av befolkningen sysselsatt i offentlig sektor. Noen må finansiere denne og noen må bære den velferden vi ønsker. Da kan vi ikke glemme behovet for private arbeidsplasser, bedrifter og verdiskaping med utgangspunkt i et marked. I kjølvannet av den krisen den konkurranseutsatte delen av Hedmarks næringsliv nå opplever, må det komme en debatt om hvordan vi stimulerer til og beholder arbeidsplassene lokalt i Distrikts-Norge. Vil en ha arbeidsplasser, må en ha kapital og eiere. Det mangfoldige og lokale eierskap er den beste garanti for at det skal kunne utvikles arbeidsplasser over hele landet. Staten kan aldri overta den rollen. Vi bør starte med å fjerne formuesskatten. Dette er en dobbeltbeskatning av norske bedrifter, eid av nordmenn, bosatt i Norge. I krisetider kommer det ødeleggende ved formuesskatten fram. Eiere må øke utbytte fra bedriften for å dekke skatten i en tid da likviditet er en av de store utfordringene for bedriftene. Fjern denne særnorske skatten på lokale arbeidsplasser i Norge!

Gunnar A Gundersen, stortingsrepresentant Hedmark Høyre.


Elektrifisering av jernbane, svar til Per Johan Krogstie
Ditt spørsmål i Østlendingen 2. mai var høyst berettiget. Noen ganger lønner det seg å kvalitetssikre opplysninger sjøl fra «sikre» og påståelige kilder. Det ble meg opplyst at Arendalsbanen var dieseldrevet. Dette er ikke riktig, og jeg beklager påstanden. Denne banen ble elektrifisert 1995, og den kan også stå som et symbol om at lokalt engasjement fører fram.
Dette underslår likevel ikke det faktum at fortsatt så er bare vel 60 prosent av trafikkerte jernbanestrekninger elektrifisert, ca. 1500 km står igjen! Skal Norge ha noen som helst troverdighet i miljø- og klimaspørsmål, er det god investering å satse «en og en halv opera» i strømledninger på jernbanen.
Derfor vil jeg sammen med andre fortsatt jobbe for «aksjon Elektrifisering av jernbane»
Takk for korrigeringen!

Svein Borkhus
Fylkesråd samferdsel
Hedmark fylkeskommune


Skibladnerutslipp i Mjøsa
Styreformann i AS Oplandske Dampskibsselskap, Bjørn Blichfeldt, forsøker i avisinnlegg å forsvare Skibladners kloakkutslipp i Mjøsa ved å vise til Mattilsynets uttalelse om at kloakklekkasjen fra HIAS ikke vil få noen betydning for kvaliteten på drikkevannet. Dette blir å snu problematikken helt på hodet, og viser at styreformannen ikke forstår hva det hele dreier seg om. Det virker som om han er mer opptatt av egeninteresser enn av hensynet til allmennheten.
Det medfører heller ikke riktighet det som Bjørn Blichfeldt hevder i sine innlegg, at Mattilsynet har uttalt at det ikke er noen fare for drikkevannskvaliteten til de mange tusen husstander som henter sitt drikkevann direkte fra Mjøsa. Mattilsynet anbefalte derimot, etter utslippet, alle de som bruker ubehandlet vann fra Mjøsa, om å koke vannet. I tillegg er folk oppfordret til ikke å bade i Mjøsa på strekningen mellom Tjuvholmen og Koigen. Oppfordringen gjelder til og med de som bare har tenkt å vasse i vannet. Det sier nokså mye om hvilken befatning vannet befinner seg i.
Det er ikke Skibladners eget utslipp alene som skaper problemer, men det at Skibladner gis tillatelse til utslipp, har en smitteeffekt, og medfører at andre også mener de kan foreta samme type utslipp. Med den økte trafikken på Mjøsa blir det gjennom en sommer store mengder av kloakk og søppelutslipp. I tillegg benyttes Mjøsa mer enn til drikkevann. Det er mange som bader i Mjøsa, og det er ikke så koselig å svømme mellom dopapir og møkklumper.
Det er merkelig at ikke styreformannen bruker mer av sin energi på å finne en løsning på kloakkutslippet til Skibladner i stedet for å forsvare dagens utslipp. Hele styret bør kunne stilles personlig til ansvar for den miljøkriminalitet som i dag skjer. Et utslipp gis heller ikke en større legitimitet ved at det, slik som Bjørn Blichfeldt gjør, vises til at tre sentrale stortingsrepresentanter har oppfordret Miljøverndepartementet til å gi Skibladner seilingstillatelse.

Mona Myrvang Nygaard


Den første
Han tok min dyd
som jeg bød fram
det var en fryd
helt uten skam.

Han gikk derfra
fornøyd og glad
trodde han hadde
gjort det bra.

Han trodde at
det var et bytte
men var jo begge
til felles nytte.

Det var nok han
som var blitt lurt
å svelge det
ble ham for dyrt.

Stort sett
er verden slik
egentlig er den
full av svik.
Sten Ansethmoen