Leserinnlegg 6 - 11. september

Skjebnevalg for Norge
Næringsmiddelindustri, reiseliv og landbruk er viktige pillarer i norsk næringsliv, særlig i distriktene. Samlet står disse for en sysselsetting i by og bygd på langt opp mot 200.000 årsverk. Med ringvirkninger i privat og offentlig sektor (transport, handel, bygg og anlegg, håndtverk og annen tjenesteyting) kan tallet minst fordobles. Det ikke alle er oppmerksom på, er at landbrukspolitikken utgjør selve fundamentet for dette næringslivet. Den sikrer inntekt i primærnæringen, råstoff for industrien, og et kulturlandskap som gjør Norge til et attraktivt reisemål. Vi snakker kort og godt om et skjebnefellesskap.
Sjelden eller aldri har dette fundamentet stått overfor en sterkere trussel enn ved dette valget. Fremskrittspartiet ønsker kraftige endringer i politikken gjennom nedbygging av grensevernet, halvering av budsjettstøtten, avvikling av Jordbruksavtalen og å torpedere landbrukssamvirkets rolle. Den forutsatte omstilingen vil det ikke bli mye av. Hvem vil satse i en næring når den mest åpenbare rammebetingelsen er sterkt svekkede inntektsmuligheter?
Jeg tror faktisk at de fleste oppegående mennesker ser at Frps politikk etter hvert vil ødelegge grunnlaget for hele spekteret av distrikts- og bygdenæringer. Derimot er ikke alle like klar over at Høyre vil gå i akkurat de samme sporene, om enn med kortere steg. Der Frps politikk vil gi en umiddelbar inntektsreduksjon i jordbruket på 100.000 kr. pr. årsverk, nøyer f.eks Høyre seg med 30.000. Dette framgår ikke tydelig av Høyres valgprogram, men til gjengjeld av partiets forslag og stemmegivning i Stortinget den siste perioden. Ikke alle i Høyre er enige i dette. Men i den store sammenhengen kommer partiets bygdepolitikere i et sørgelig mindretall. Historien viser at de kreftene som ønsker handelsliberalisering, reduserte overføringer og mer fredning, dominerer fullstendig.
Når Fremskrittspartiet og Høyre pr. nå ser ut til å kunne få en oppslutning på mer enn 40 prosent, må motkreftene mobiliseres. Dette gjelder ikke minst i alle de fylker der næringsgrunnlaget for en stor del består av landbruk, landbruksindustri og reiseliv. Ikke alle er fornøyd med den nåværende Regjeringens innsats, men en borgerlig regjering med kraftig dominans av høyrekreftene vil tappe distriktene for arbeidsplasser og livskraft. Knapt på noe annet politikkområde framstår forskjellen mellom de rød-grønne og høyrepartiene som så dramatisk og skjebnesvanger.
Mitt budskap til velgerne er derfor: La deg ikke lure av Fremskrittspartiets høylytte retorikk omkring ulv og snøscooter-kjøring, eller av at enkelte mindretallspolitikere i Høyre står for en mer spiselig politikk. Hvis du ønsker distrikter med levedyktige primærnæringer som leverer råstoff til industrien og kulturlandskap for reiselivet, har du en ting å gjøre. Stem rød-grønt, og aller helst Senterpartiet!

Bjørn Iversen
Reinsvoll
Kjære rendøler
Nå gjelder det valget på mandag. Endelig har vi fått klare signaler om en av våre hovedsaker, nemlig rovdyrpolitikken. Vår landbruksminister og 1.nestleder i Senterpartiet, Lars Peder Brekk, har i dag gått klart ut i media og gitt uttrykk for at det er uaktuelt å gå inn i ny regjering uten kursendring i rovdyrpolitikken som prioriterer beitenæringa foran rovdyr.
Dette budskapet må vi få ut til alle i Rendalen og Nord-Østerdalen.
Landbruksnæringa sto i 1999 for 22 prosent av sysselsettinga i Rendalen (og Nord-Østerdalen) og genererte over 60 prosent av sysselsettinga i bygda. (og Nord-Østerdalen). Reaksjonen hos en kunde hos meg i dag, da han hørte dette, var : " Ja, da slipper jeg å stemme Frp da."
Vi må få folk i Rendalen til å tro på at vi skal gjøre oss synlige og slåss det vi makter for landbruket og spesielt beitenæringa. Vi skal slåss for å bevare de kvalitetene som generasjoner har bygd opp før oss. Til syvende og sist så er det dette som er grunnlaget for Rendalens eksistens.
Nå legger vi lista for de neste to årene fram mot kommunevalget som vi skal vinne. Og den kampen begynner i dag.
Vi har mange arbeidsoppgaver foran oss. Spesielt å få kontakt med aldersgruppa 30-50 år. Jeg skjønner at det er blitt en god del politikerforakt i bygda og den må vi få bukt med, i hvert fall lokalt.
Vi trenger dere alle til å være med å dra lasset, det tærer på de som representerer oss i dag og vi har ikke råd til å miste kontinuitet og erfaring. Vi må ta vare på dem og få de til å forstå at vi respekterer og setter pris på den jobben de gjør for alle oss andre. Vi har nok tråkket noen på tærne gjennom forslag og vedtak, men husk ordtaket: "Til lags åt alle kan ingen gjera". Jeg tror Rendalen Senterparti tross alt har stått for noe troverdig og har hatt en grunnleggende sympati.
Dette må vi gjenvinne. Vi må lytte til de som er kritiske og gå i dialog.
Vi må vise interesse for enkeltmenneske og kommunisere på et forståelig plan. Alt er blitt for upersonlig. Nå gjelder det!
Gi Senterpartiet den støtten det trenger gjennom å prate med naboer, venner og andre. Overbevis dem om at av alle "onder" så er Senterpartiet det beste valget.
Godt valg kjære venner.

Sæming Håkonsøn Hanestad

Valgkamp er selsomme oppvisninger
Ingenting er bedre eller dårligere når politikere slåss seg imellom, og at politikere slåss, det gjelder jo troverdigheten deres og ikke minst en utrygg arbeidsplass, det er fullt forståelig - de har tross alt stukket hodene fram, i årevis, påtatt seg ansvar for oss og håper på å kjøre dette landet framover i en uoversiktlig verden.
Det er det vel ikke tvil om - hver på sin måte i eget parti.
Verre synes jeg det er med alle ledende, store - og forsøksvis altomfattende organisasjoner i samfunnet, det være seg de LO-organiserte, andre store arbeidstaker- og arbeidsgiversammenslutninger, verne- og brukerorganisasjoner, masseidretter, kulturorganisasjoner etc. Med andre ord de av oss som på et eller annet vis har handa langt inne i statskassa - på godt og vondt.
Er det disse som skal sette dagsorden og som har noe å tape på endret styring av denne vakre fjord- og innsjøbelagte steinrøysa vår? - ja, men unntak av Hedmarken som breier seg vakkert utover med stoltheten Mjøsa midt i "det gyldne triangel" som ærverdige direktør Bie kalte Hamar, Gjøvik og Lillehammer for - i sin tid da Høgskoledebatten raste som verst. Bare at nå er det universitet(ssykehus), må vite.
Hvorfor klarer vi ikke å komme igjennom og bort fra forsøplinga av hverandre, det være seg elevmobberne, pressemobberne etc. - og er vi ikke alle egentlig "litt" privat?
Når skal vi begynne å tro ordentlig på at det offentlige og det private henger ganske nøye sammen?
Hvordan kan det bli mer byråkrati av å overføre penger direkte fra staten og til den enkelte bruker? Hvert år mottar jeg min stadig økende bilavgift direkte fra staten, og jeg har aldri hørt at pengene ikke har kommet fram på nettet.
Jeg får også mine 550 i utbytte for 10.000 i Statoil-aksjer, helt ukomplisert, og staten tar kr 180 av overskuddet i skatt, det går også helt fint, pengene kommer fram - begge veger.
Når jeg en gang (om ikke så lenge kanskje) trenger hjelp, vil jeg kjøpe det jeg har bruk for der jeg synes det er best - for meg. Slik det er når jeg drar på ferie, jeg vil ha det hyggelig, helst godt vær og være sammen med mennesker jeg liker.
Selvsagt vil jeg i min alderdom både ha lege- og sykepleie og er ikke så bekymra for fagligheta hos folk flest som kan hjelpe meg.
Mor mi hjalp meg, da jeg var liten, hu var ikke faglært, nå hjelper vi, ungene hennes, som forresten også er eldre, henne.
Hu er 97 år og har aldri klaga på fagligheta vår, unntatt at hu syntes jeg var litt for utålmodig, men det var den gangen jeg måtte stelle henne og hu var så dårlig at hu ikke visste at jeg hadde vært der (etterpå). Sykehjemmet hadde kø, og da fire beboere døde to måneder etterpå, da var det fortsatt kø av de som hadde blitt dårlig tidligere enn mor mi. Det som er greia, er altså å bli dårlig tidlig nok, det er mye enklere.
Hun sa til og med til den tyske sykepleieren som besøker henne to ganger daglig i hjemmet sitt: det er jammen bra vi er venner nå for tiden.
Og jeg har aldri hørt et vondt ord fra henne om den rumenske kommunelegen som brydde seg om å redde henne (i vinter) etter feildosert hjertemedisin fra sykehusoppholdet.
Godt valg - stem mitt parti: Stem Frp.

Karin M. Nyborg

Snakk sant, John Oppi
Påstander om at vanlige arbeidstakere ikke kan høre til på høyresiden er rimelig useriøse, og de er også ganske respektløse overfor de tusenvis av medlemmene i Oppis egen organisasjon som ikke støtter de rødgrønne.
1) Høyre har ikke foreslått noen endringer i kompensasjonen i sykelønnsordningen. Det Høyre har foreslått er bedre samhandling mellom NAV, arbeidstaker og arbeidsgiver og at man skal kunne gå inn med attføringstiltak i sykelønnsperioden - slik at overgangen fra sykdom tilbake til jobb skal bli lettere. Mener Oppi virkelig at det er kutt i sykelønnsordningen å hjelpe syke tilbake i jobb?
2) Høyre har ikke foreslått å privatisere noen velferdsordninger. Høyre vil i stede la det enkelte mennesket velge mellom private og offentlige velferdsordninger, med det offentlige som garantist. Høyre ønsker at det offentlige skal betale for at alle har tilgjengelig hjelp, om den er offentlig eller privat. De rødgrønne derimot vil at folk skal stå i offentlig kø, heller enn å få privat hjelp dekket av det offentlige.
3) Høyre ønsker økt bruk av midlertidige stillinger. Når Oppi fremstiller dette som om at Høyre ikke ønsker å bekjempe sosial dumping, er det direkte frekt og usaklig. Det dreier seg om en uenighet om hvordan man skal innrette arbeidslivet. Høyre ønsker et fleksibelt og inkluderende arbeidsliv som har plass til ulike løsninger. Høyre ønsker et arbeidsmarked der arbeidsgiver og arbeidstaker har muligheten til å lage ordninger som er tilpasset den enkelte. Høyre ønsker et arbeidsliv der flere unge mennesker som er ganske ferske i arbeidsmarkedet kan få en sjanse. Å fjerne muligheten til midlertidige ansettelser, vil innebære et mindre inkluderende arbeidsliv og det ønsker ikke Høyre.
4) Høyre ønsker ikke å lovfeste retten til lærlingeplass, men det er fordi en slik lovfesting ikke har noen effekt. Det er ikke politikerne som bestemmer om bedriften skal ansette lærlinger eller ikke, og det er heller ikke nok lærlingeplasser til alle pr i dag. En slik lov er derfor bare symbolpolitikk. Det Høyre ønsker er å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger, slik at det blir mer lønnsomt for bedriftene å ansette lærlinger- og flere lærlingeplasser blir opprettet. Dette er et tiltak som vil ha stor effekt, men som de rødgrønne ikke støtter.
5) Høyre ønsker at alle skal kunne velge mellom et mangfold av ulike skoletilbud, samtidig som det offentlige betaler for det. Dette vil nettopp bedre forutsetningene for å lykkes i arbeidslivet. Hvis f.eks. en privat rørleggerbedrift ønsker å starte en friskole for å utdanne rørleggere, så mener Høyre at det skal være mulighet til dette hvis skolen oppfyller kvalitetsmessige krav. Samtidig ønsker vi at det offentlige betaler slik at alle har råd til å gå der. De rødgrønne mener i stedet at det kun er de med tjukk lommebok som skal kunne velge noe annet enn det offentlige.
I stedet for å fare med løgner og forsøple den viktige offentlige debatten om arbeidstiltak, burde Oppi deltatt i debatten på en skikkelig måte. Godt valg.

Åsnes Høyre
Terje Olsen

Høst
Ustadig vær
regn og tåke
rødmende bær
samling av kråke,
svaler på tråd
klare for tur
samler seg nå
før de flyr.
Solmodent korn
skinnfrie horn
kaldere vær
høsten er her.

Sten Ansethmoen