Leserinnlegg 6. oktober

Frp er en trussel mot hus og hjem

Krisen i de internasjonale finansmarkedene har vist verden hvor viktig en streng og god regulering av dette markedet er. Fremskrittspartiets vil overlate banker og finansinstitusjoner til seg sjøl. Det ville i dag betydd store problemer for nordmenn med høye lån og utrygghet for alle som har penger i banken.
Etter at finanssektoren i USA fikk friere tøyler, har utlånsveksten vært enorm. Avanserte operasjoner er gjennomført for å selge videre risikoen for låntakerne som ikke kan betale lånene tilbake. Så avanserte har disse operasjonene vært at ikke engang finansinstitusjonene har oversikt over hvilken risiko de egentlig har tatt. Nå går banker over ende som følge av ubalanser som har bygd seg opp over lang tid. De har hatt verdensledende ekspertise i håndtering av risiko, men det hjalp ikke.
Bobla sprekker og korthuset faller sammen. Vanlige folk mister hus og hjem, sparerne mister pensjoner og oppsparte midler og staten må betale regningen.
Norge har en vesentlig bredere regulering av og tilsyn med banker og andre finansinstitusjoner. Det gjør oss mer motstandsdyktige mot en slik krise. Men det er alvorlig nok med en så kraftig nedgang i børskursene og en viss økning av rentenivået. Effekten krisen i USA har for resten av verden viser behovet for sterkere global og nasjonal kontroll av finansmarkedene. De kan ikke styre seg selv. Sentralt i en slik regulering må være krav til finansinstitusjonenes evne til å tåle kriser og åpenhet om institusjonenes plasseringer og økonomiske stilling. Land som ønsker en strammere regulering enn den globale, må ha full anledning til det.
Frp ønsker å gå motsatt vei. I partiprogrammet sier de «Fremskrittspartiet mener at penge- og kredittmarkedet skal reguleres av tilbud og etterspørsel i markedet, uten politiske reguleringer eller inngrep.» Skal programmet tas seriøst betyr det at Frp er mot å regulere banker slik at vi unngår at de går over ende. De er mot å gripe inn for å begrense omfanget av en finanskrise som den vi opplever nå. De er mot innskuddsgarantien som sikrer at folks sparepenger ikke går tapt hvis en bank går konkurs.
Hadde Frp styrt Norge og fulgt programmet sitt ville mange nå ha tapt sparepengene sine som følge av at banker gikk over ende. Alle med lån ville fått høyere rente på grunn av mindre tiltro til norske banker. Mange ville opplevd det millioner av amerikanere opplever i disse dager – at hjemmet deres selges på tvangsauksjon.
Frp har kuttet grovt i Kredittilsynet som skal passe på at banker og kredittinstitusjoner ikke lurer kundene og at de følger reglene. De er ikke unyttige byråkrater, men gode hjelpere for oss vanlige mennesker som ikke selv har noen mulighet til å sjekke at banken gjør som den skal.
Frps liberalistiske politikk er oppskriften på en rovdyrkapitalisme der den sterkestes rett vil gjelde og der den enkelte selv må føre kontrollen og bære risikoen når de frie markedskreftene får herje. Jeg vil advare sterkt mot å la dette partiet få noen form for innflytelse over sparepenger, lånegjeld og alt annet som verger folk flest mot å bli lurt og utnyttet.

Karin Andersen, stortingsrepresentant SV

Senterpartiets grunnlovsforslag: Biskoper skal fortsatt utnevnes i kirkelig statsråd

Den nye organiseringen av forholdet mellom staten og Den norske kirke skaper debatt. I Senterpartiet har vi vært en varm forsvarer av folkekirken, og det er et standpunkt vi vil hegne om – også i framtiden. Den norske kirke skal være åpen, inkluderende og møte enkeltmennesket i sin vesle tro og sin store tvil. Samtidig skal den være et samlingsmerke ved nasjonale begivenheter eller ulykker, og fylle de religiøse behovene til de som ønsker det i sin hverdag eller ved milepæler i livet.
Partiets utgangspunkt er at utnevnelser av biskoper i kirkelig statsråd berører selve kjernen i statskirkeordningen. I Grunnloven er det slått fast at kirkelig statsråd utnevner alle embetsstillinger i Kirken. For oss har det vært avgjørende at biskoputnevnelser skal speile det mangfold vi finner i Den norske kirke. Det skal være høyt oppunder taket! Vårt utgangspunkt er at vi skal ha en romslig og inkluderende folkekirke, tros- og religionsfrihet og vern om menneskeverdet er byggesteiner i dagens og framtidas flerkulturelle Norge. Kirken og den kristne og humanistiske kulturarven har preget land og folkeliv i mer enn tusen år, og skal fremdeles være verdigrunnlaget for nasjonen.
Vårt utgangspunkt har hele tiden vært at det ikke skal være noen automatikk i at Kirken skal få utnevne biskoper. Sjøl om det nå pågår en demokratiprosess i kirken, som skal ende opp med økt legitimitet for Kirkens organer, er det mye ugjort. Resultatene fra kirkelige valg i 2009 og 2011 vil være avgjørende for vårt syn ved neste korsvei. Vi registrerer at flere, blant dem KrF, mener vi trekker stat-kirke-forliket i tvil. Det gjør vi ikke, da det var presisert at man sto fritt til å legge inn egne primærforslag. Dersom det var tilfelle, ville også forslagene fra SV og Venstre være en omkamp og en diskreditt av kirkens organer.
Senterpartiet har i sitt forslag vist til forsøksordningen som er gjennomført i tre bispedømmer – der Kongen i statsråd velger en av tre nominerte. Prosedyrene herfra mener vi gir balanserte hensyn til Kirkens innflytelse over utvelgelse av egne ledere, og Kongens ansvar for å ivareta majoriteten av kirkemedlemmenes interesser.
I forslaget understrekes det at Kongen i statsråd fortsatt skal utnevne biskopene. En naturlig konsekvens blir derfor at det kun er regjeringsmedlemmer som er medlemmer av statskirken som skal ha stemmerett i en slik avgjørelse.
En slik bestemmelse balanserer hensynet til trosfrihet og færre bindinger på sammensetningen av Regjeringen enn dagens bestemmelser. Samtidig vil en opprettholdelse av kirkelig statsråd sikre at det øverste kirkestyret fortsatt skal bestå kun av medlemmer av Den norske kirke.

Trygve Magnus Slagsvold Vedum,
stortingsrepresentant for Senterpartiet

Elektronisk lokaldemokrati

Det byrja i Skottland: Innbyggjarane samlar underskrifter på internett og pålegg politikarar å handsama einskildsaker. No får alle norske kommunar høve til å gjera det same.
Kva er initiativretten? Jo, ein rett som alle har til å krevja at kommunestyre skal handsama saker dersom mange nok har kravd det. Lova seier at minst 2 prosent av innbyggjarane må skriva under dersom kravet skal nå opp og fram. I alle høve skal 300 underskrifter vera nok. Alle tyder alle: inga aldersgrense gjeld; ein treng heller ikkje vera norsk statsborgar for å ta eller støtta eit initiativ.
Det nye er at underskrifter òg kan samlast inn på internett. Kommunal- og regionaldepartementet har fått utvikla programvare som alle kommunar fritt kan lasta ned frå heimesidene våre. Målet er å senka terskelen for folk flest: Ein skal kunna klikka seg inn på heimesidene til kommunen og leggja ut opprop om saker ein vil at kommunestyret skal handsama. På den same heimesida vil folk ha høve til å «signera» og støtta initiativet.
Dei siste åra har 14 kommunar vore forsøkskaninar. I alt har det kome opp 31 initiativ frå ni av forsøkskommunane. Til dømes i Eidsvoll: Der kom det framlegg om ny klatrevegg for ungdom. Forslaget samla nok underskrifter til at kommunestyret måtte ta stilling til det. Nettopp det skjedde, og klatreveggen er i dag røyndom.
Ny teknologi opnar for nytt demokrati. Internett kan gjera det lettare for veljarar å påverka folkevalde. Og motsett: politikarar og kommunar bør nytta nettet for å informera betre om det som skjer og skal skje i kommunen. Elektroniske innbyggjarinitiativ er ei av dei nye moglegheitene som teknologien fører med seg. Framleis er innbyggjarinitiativet derimot lite kjent og endå mindre brukt. Eg vonar dette vil endra seg. Spesielt elektroniske innbyggjarinitiativ gjer det enklare å påverka kvardagen i lokalsamfunna. Slik kan folk flest ta initiativ, skapa debatt og engasjement - og laga rom for nye kommunale tilbod og løysingar. Slik kan òg politikken verta betre tilpassa ynska og meiningane til innbyggjarane i kommunen.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa

Deres rovdyr

Har du en hund og skal på jakt
så er det skrevet, og blitt sagt
at den er rettsløs rett og slett
om den i los av ulv blir sett.

Tenk å stå med ladd gevær
og se på at ulven, stor og svær
tar livet av din beste venn
uten at du kan skyte den.

Mindretallet har jo bestemt
selv om vi føler det beklemt
at rovdyra de har enerett
på all vår utmark i alt og ett.

Forfedrene våre oss alle ga
en utmark fri for dette pakk
nå vender de seg i sin grav
og gremmes over slik en takk.

Sten Ansethmoen