Leserinnlegg 8. april

Ulveforskeren
Jeg har lest portrettartikkelen av Håvard Lillebo om Petter Wabakken og fått med meg at hans lesestoff består av forskningsrapporter og historie. Når det gjelder historie, gir han dessuten sine egne bidrag. Det bør han slutte med.
Jeg synes det lyser gjennom mye av det som er sagt at Petter Wabakken er noe sår over dårlig behandling. Det tror jeg i noen grad er selvforskyldt.
Først av alt synes jeg han skal slutte å framstille seg som den forskeren som først - i tapper strid med alle autoriteter - påviste den nye forekomsten av ulv i Hedmark. Folk her i distriktet husker godt hvem det var, og at Wabakken ble heiet fram av rovdyrforkjemperne i Foreningen Våre Rovdyr i den hensikt å sparke beina under en mann som åpent ga uttrykk for at rovdyrforvaltningen måtte innordnes i et helhetsbilde hvor tradisjonell småfenæring, basert på utmarksbeite, hadde sin selvfølgelige plass. Når Wabakken nå vil redusere sin rolle til bare å være leverandør av fakta, skurrer det alvorlig for alle som fremdeles husker hans uttalelse til «Natur&Miljø nr. 2 i 1991:
«Jeg lærer stadig mer av å studere ulven, og samtidig reagerer jeg mer og mer på det jeg leser og hører. Ulvemytene styrer helt inn i forskerkretsene. Da Gjærevold-utvalget foreslo å flytte sauen på sommerbeite vekk fra ulven, ble det avvist med at ulven ville følge etter sauene. Ingen brydde seg om at forskningen viser at ulv ikke har sau i sommerdietten.»
Bedre kan det ikke dokumenteres at skepsisen mot Wabakkens hovedfagsprosjekt i sin tid var godt begrunnet. En trenger bare vanlig sunn fornuft for å forstå at en driver ikke artsforskning på en familieforekomst.
Bjørn Skåret


Hedmark Trafikks «gateterminaler»
Hedmark Trafikks direktør Gunnar Jacobsen sier i Østlendingen 2. april at de ønsker å etablere gateterminaler med varmestuer i Lundgaardvegen og ved Kremmertorget, med hensikt å vrake rutebilstasjonen på Torvet. Dette vil skape en vanskelig situasjon for de reisende, i og med at alle ekspressbusser fortsatt vil ha sine ankomster, avganger og oppstillingsplasser på Torvet. Korrespondansefordelen vil altså svekkes betydelig.
Det er verdt å merke seg at verken Hedmark Trafikk eller fylkeskommunen har noen myndighet til å bygge noe som helst på kommunal grunn i Elverum uten kommunestyrets godkjenning. Det er mer enn tvilsomt at så vil skje når den mest troverdige hensikt er å demonstrere uenighet mot et lovlig demokratisk vedtak i Elverum Kommunestyre.
Det er for øvrig interessant å få bekreftet at Hedmark Trafikk mest av alt ønsket å bygge en ny busstasjon på parkeringsplassen nedenfor Tinghuset, men at de fikk nei av Elverum kommune. Gammelbruplassen ligger som kjent på østsiden av Glomma, omtrent like langt fra nærmeste jernbanespor som Torvet.
Vi både håper og forventer at alle parter nå respekterer gjeldende vedtak, og at vi i et konstruktivt samarbeid jobber videre med en optimal løsning både for de reisende og byens framtidige utvikling.

Ole Kristian Solberg, V
Rune Marius Hermansen, TE
Erik Hanstad, H
Dag Martin Bakken, Frp



Skysstasjon, igjen og igjen
Viser til Arild Engemoens innlegg i Det lokale hjørnet lørdag 4. april, der Engemoen ber meg holde meg til lokalpolitikken når jeg holder innlegg fra talerstolen i kommunestyresalen.
I en så stor og viktig sak for Elverum og regionen rundt oss som skysstasjonssaken er, er det etter mitt syn viktig at vi klarer å se at vi i Elverum faktisk er en del av en større sammenheng, spesielt innenfor kollektivtilbudet. Den løsningen som flertallet i kommunestyret vedtok, viser etter mitt syn at mange, i likhet med Engemoen, ikke evner å se dette.
Synd for regionen, men mest synd for Elverum, at vi ikke tar imot tilbudet om få på plass en framtidsrettet løsning for byen vår.
Arnfinn Uthus
Elverum Senterparti


Men Jacobsen da
Tidligere Ap-politiker Gunnar Jacobsen, nå direktør i Hedmark Trafikk, slipper over to sider i Østlendingen til med sine synspunkter om plasseringen av rutebilstasjonen i Leiret.
Hans krystallklare oppfatninger får meg til å undres.
Jeg har hele tiden trodd at det var Elverum kommune, som ut fra sine ønsker, som skulle bestemme hvor dette knytepunktet bør ligge.
Men lokaldemokratiet varer akkurat så langt som det passer i den politiske debatten!
Det får meg også til å erkjenne følgende: Det er tydeligvis vanskelig for en tidligere politiker å hindre at politiske oppfatninger slipper gjennom isen i magen.
Selv om politikeren nå er direktør.
Ragnar Kristmoen


Frp og pensjonsfondet
Per Roar Bredvold fra Frp forsøker i et leserinnlegg å distansere seg og Frp fra tapene i pensjonsfondet ved å skape et inntrykk av at alt hadde vært så mye bedre om Frp hadde styrt. Vi vet jo at Frp ville ha brukt mer penger på alt til alle tider. Det ville utvilsomt ha redusert pensjonsfondet, men ville det ha løst noe? Før alle økonomiske regler og sammenhenger på en måte ble suspendert høsten 2008, førte mer penger som eneste løsning i stor grad til lønns- og kostnadsøkninger. Frp har dessuten ikke stemt imot at pensjonsfondet skulle plassere i aksjer. De foreslo i stedet at 10% av kapitalen også skulle plasseres i eiendom. Hvem tror det ville ha gitt et mye bedre resultat?
Tapene i pensjonsfondet er alvorlig. Det er avslørt at forvaltningen har tatt for stor risiko og at kompetansen i kontrollerende organer har vært for svak. Det må det gjøres noe med og Høyre har fokuset på det. Vi vil bl.a. ha et eget styre for pensjonsfondet. Det grunnleggende spørsmålet er imidlertid om man tror aksjer over tid gir en høyere avkastning eller ikke. Er svaret ja, så må man dessverre også innse at nedturene kommer innimellom. Man kan ikke bare nyte høy avkastning i gode tider uten å forstå at tilbakeslagene kan komme. Det bør i hvert fall ikke Frp unngå å se!

Gunnar A Gundersen, stortingsrepresentant Hedmark Høyre





Regjeringen feilmedisinerer
Med to bankpakker og en omfattende tiltakspakker skulle Jens Stoltenberg redusere virkningene av finanskrisen. Faktum er at ledigheten og konkurser øker fra dag til dag. Jens Stoltenberg feilmedisinerer. Det kan gjøre krisen verre.
Finanskrisen har for lengst slått inn over Norge. I løpet av de siste månedene har Statistisk sentralbyrå oppgradert prognosene for ledigheten fram mot 2010 fra 100.000 til 125.000. Daglig legges 30 bedrifter ned i Norge. Bare i Hedmark regner Lindorff med at 100 bedrifter vil gå over ende i år. Dette vil direkte ramme over 200 arbeidsplasser.
Fordi vi har oljeinntekter har Norge hatt gode virkemidler til å demme opp mot krisa. Problemet er bare at den rødgrønne regjeringen kom altfor sent på bane, og medisinen som har vært levert ikke på langt nær har vært den beste.
Selv om finanskrisen traff Norge på slutten av 2008 kom regjeringens krisepakke først i begynnelse av februar. Den inneholdt stort sett penger til og ruse opp kommunale bygg, samt midler til samferdselstiltak. FrP er enig i at staten bør bruke mer penger på å ruste opp offentlige bygg og bygge bedre infrastruktur. På denne måten kunne vi igjen skape aktivitet innenfor bygg- og anleggssektoren. Men problemet er at dette kun er et av flere virkemidler som til sammen vil kunne motvirke krisen.
Selv om ledigheten vil øke kraftig innenfor bygg og anlegg tar ikke finanspakka til Jens Stoltenberg inn over seg at en lang rekke flere grupper i løpet av 2009 vil bli arbeidsledige.
I dag er listen lang over kommuner som ikke har brukt pengene. Regjeringen skylder på at strenge anbudsregler fører til at det tar tid å iverksette aktivitet. Strenge anbudsregler skal vi ha, men regelverket kjente regjeringen til i fjor. Derfor kunne den satt i gang tiltak på et langt tidligere tidspunkt.
Ferske tall fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon viser at én av fire bedrifter i løpet av kort tid kommer til å si opp ansatte, og to av fire vurderer om ansatte skal sies opp. Dette er alarmerende og urovekkende.
For å si det litt banalt men også veldig alvorlig; for den butikkansatte i Hedmark som har mistet jobben i finanskrisen er det en mager trøst at kommunen skal bruke penger til å pusse opp kinoen eller rådhuset. De månedlige regningene for vedkommende kommer uansett om han har jobb eller ikke. Derfor vil lavere skatter også komme de som er blitt arbeidsledige til gode.
Men det finnes en rekke virkemidler den rødgrønne regjeringen bør ty til for å møte finanskrisen i andre sektorer, enn bare bygg og anleggsbransjen. Mange små- og mellomstore bedrifter lever av salg og handel, og opplever i dag tilnærmet fullstendig stans i salg og produksjon. Finanskrisen har rett og slett ført til at folk ikke lenger handler og investerer.
Derfor bør den rødgrønne regjeringen legge sine prinsipper om at skatte- og avgiftslettelser er en styggedom til side, og gi både privatpersoner og næringslivet betydelige lettelser. Dette vil gi folk bedre råd noe som igjen vil føre til at handelen går opp. Lavere skatter som for eksempel økte avskrivningssatser på maskiner vil gjøre det enklere for næringslivet å investere i bedre og mer effektivt produksjonsutstyr.
FrP la i februar fram sitt forslag til tiltakspakke mot finanskrisen. Der foreslo vi å gi privathusholdning og næringslivet skatte- og avgiftslettelser på ca. 14 mrd. kroner. Av dette gikk 10 mrd. til økt minstefradrag for privatpersoner. Vi har innsett det samme som næringslivet; at skatteletter vil føre til at folk igjen begynner å bruke penger.

Lars Joakim Hanssen, stortingskandidat Hedmark FrP