Leserinnlegg 9. september 2008

Vi betaler ikke

«Elverum skal få nye kjøpesentra,» skriver Østlendingen. 75 butikker vi strengt tatt ikke har bedt om - skal vi altså få. Du store verden så spandabelt! Det er bare det at ingen bygger butikker for så å gi dem bort til verdig trengende borgere. Butikker bygges for at de som bygger skal tjene penger. Eller for å si det på en annen måte: Butikkene bygges for at minstepensjonister, studenter og vanlig slitere skal gi butikkene til dem som bygger dem og har nok penger fra før.
Hver gang vi kommer til å legge igjen penger i ett av de nye kjøpesentrene, betaler vi et lite avdrag på det senteret Østlendingen hevder at vi skal «få». En slags form for evig avbetaling på et hus som aldri blir vårt, men som andre sier de eier, enda vi som forbrukere har betalt for hele moroa. Et ganske fiffig system. Hadde dette vært hus vi som innbyggere trengte, kunne saken ha vært rimelig grei. Det er bare det at fra før har vi som innbyggere «fått» en rekke slike handelshus som vi betaler avdrag på. Ja, vi har fått så mange at norske dagligvarebutikker kan betjene en befolkning på 20 millioner! Det bør vel klare seg?
Derfor sier vi som den italienske dramatikeren Dario Fo: «Vi betaler ikke»!
Steinar Sætervadet
Medlem Elverum SV

Barns rett til beskyttelse

Stadig flere barn og unge rammes av krig og voldelige konflikter. Mange tvinges til å flykte fra hjemstedet sitt. Dette er barn som må gjennomgå noe av det verste et menneske kan oppleve. SV mener at Norges politikk overfor barn som trenger vår hjelp må bli mer human.
Det blir den ikke med regjeringsflertallets nye tiltak. Både Redd Barna, Norsk Folkehjelp og Flyktningehjelpen har gitt uttrykk for at de langt på vei er enig med SV i disse vurderingene. Innstramningene vil blant annet innebære at rettighetene til unge enslige asylsøkere svekkes. For voksne som er kommet til Norge skal det dessuten bli vanskeligere å få lov til å hente barna sine hit. SV mener at hensynet til barna må komme først i slike saker, og kan ikke være med på disse innstramningene.
I debatten om asylpolitikken har det blitt gjort et stort nummer av at 15.000 mennesker vil søke om asyl i 2008. Hvis vi løfter blikket litt ser vi at det er et økende omfang av kriger og konflikter i verden, og at over 40 millioner mennesker er på flukt i verden. Den store flyktningstrømmen går til flyktningenes naboland. Over tre millioner mennesker har flyktet fra ØAfghanistan til Pakistan og Iran. Da blir tallene i Norge plutselig veldig små.
Ingen mener at mennesker som uansett ikke vil få opphold i Norge skal villedes til å komme hit og lures til å betale gorvt til menneskesmuglere og ender i enda vanskeligere livssituasjon som resultat. Det må vi gjøre det vi kan for å få slutt på. Men det må ikke få oss til å iverksette tiltak som rammer de svakeste - nemlig barna - eller svekker muligheten til asyl for de som virkelig trenger beskyttelse.
SV står fast på at mennesker som kommer til Norge for å søke asyl har rett til en grundig og human behandling. Norge må i større grad bør lytte til rådene fra FNs høykommisær for flyktninger når det gjelder flyktningers behov for beskyttelse. UNHCR er der flyktningene kommer fra og vet mye bedre enn oss hvor det er farlig å være. Vi er mener alle land skal respektere FN i konflikter og vanskeligheter. Da må vi gjøre det selv. Dette må være grunnlaget for vår politikk - ikke svingningene i antall asylsøkere fra år til år.
Karin Andersen, stortingsrepresentant for SV

Rovviltnemnda og bjørnekvote

I Østlendingen 29/8-08 har lederen for rovviltnemnda i Hedmark en kommentar til at Direktoratet for naturforvaltning (DN) har fastsatt en kvote på to dyr under lisensjakta på bjørn i høst. Rovviltnemnda hadde foreslått en kvote på ti dyr. Han hevder at nemnda arbeider for å være konfliktdempende ved å «fastsette kvoter som alle kan leve med», og nevner som interessenter i konflikten beitedyr og rovdyr, beitenæring og forvaltning. Han hevder videre at det blir helt feil når DN ikke lytter til rovviltnemndas forslag. Det som blir feil er imidlertid at nemnda ikke tar hensyn til andre enn en svært snever interessegruppe. DN skal forvalte norsk natur på vegne av hele landets befolkning og ikke bare på vegne av den lille gruppen som har beiteinteresser. Det er et forhold som også rovviltnemnda i Hedmark må lære seg å forstå!
Lederen forsøker videre å latterliggjøre DNs vedtak ved å vise til avskytningen i Sverige, hvor det i høst er gitt en kvote på 233 dyr. Sverige har en registrert bestand på mellom 2500 og 3000 bjørner. Det vil si at det legges opp til en avskytning på ca. åtte prosent.
Hedmark har en registrert bestand på 55 dyr, som i stor grad må betraktes som streifdyr fra Sverige. Det er allerede før lisensjakta skutt 5 dyr, og i tillegg vil rovviltnemnda felle 10 dyr, hvilket ville utgjøre en avskytning på nærmere 30 prosent av registrert bestand. I tillegg må man ta i betraktning at Norge skal være i en oppbyggingsfase, mens Sverige vil stabilisere og endog i visse områder redusere sin bestand. At rovviltnemndas leder antar at Hedmark har en bestand som er to til tre ganger større enn det som er registrert, får stå for hans egen regning. Det er ikke nemndas oppgave å forvalte ut fra fikserte tall basert på antakelser, men ut fra konkret viten.
I tillegg hevder lederen at DNA-analyser viser at Hedmarks bjørnebestand består av unge hanndyr. Så vidt meg bekjent sier DNA-analysene ingen ting om alderen på dyra. Det som DNA-analysene viser, er imidlertid at storparten av de dyr som er registrert har fartet over store deler av Hedmark og sågar også av Oppland og deler av Trøndelag. At det ikke er foretatt innsamling i et lite område av Hedmark gir derfor et spinkelt grunnlag for å anta en tredobbling av registrert bestand.
De holdninger og vurderinger rovviltnemndas leder her legger for dagen viser klart nødvendigheten at at nemndene har (og bør ha) en begrenset myndighet dersom internasjonale overenskomster, vårt eget lovverk og Stortingets retningslinjer skal overholdes.
Paul Granberg.

To spørsmål til Arnfinn Nergård

Ut fra oppslag i media 29.august vedr. lisensjakt på bjørn, har jeg to spørsmål til lederen av rovviltnemnda i Hedmark, Arnfinn Nergård.
1. Nergård henviser i oppslaget til at «ekspertene sier vi kan gange antall bjørner fra DNA-undersøkelsen i Hedmark i 2007 med to eller tre for å få det reelle antall bjørner.
Hvilke eksperter er det Nergård sikter til?
2. I det samme oppslaget minner Nergård om at de fleste bjørnene i Hedmark ifølge DNA-analyser er unge hannbjørner.
Hvilke DNA-analyser er det Nergård refererer til?
Jeg ber om et raskt og klart svar fra Nergård på disse to enkle spørsmål.
Erling Mømb

Tilsvar Eirin Faldet

Jeg registrerer at Eirin Faldet har forstått at lastebilsjåførene er en av de yrkesgrupper som sørger for at landet vårt går rundt, og at de har helt uholdbare arbeidsforhold.
Veinettet i Norge er langt under pari og dette har vi i Frp påpekt i en årrekke, og vi har også forsøkt gang på gang å få gjort noe med det.
Problemet er at hver gang det ikke er valgår, så har ikke Norge mulighet til å gjøre det uten at rentene angivelig skal stige og økonomien løper løpsk.
Resultatet av den såkalt ansvarlige politikken som er ført av de sosialistiske partier i Norge, er at vi har et veinett som gir et uforholdsmessig dyrt og problematisk transport. Det resulterer også i unødvendig høye utslipp og en ulykkesstatistikk som åpenbart Eirin Faldet også er kjent med.
Det er også blitt store problemer for lastebileiere å drive med overskudd på grunn av høye priser på drivstoff. Dette har også Frp gått inn for å gjøre noe med, og resultatet er jo at vi får vite at vi har «råd» til å ha så høye avgifter og Frp har en uansvarlig politikk.
I henhold til Nasjonal transportplan, som vi fikk presentert for litt siden, så skulle alle norske veier være skikkelig vedlikeholdt iløpet av de kommende 30 år.
Dette er nok det virkelige målet til Arbeiderpartiet og deres følgesvenner og betyr at de som nå er 40 år gamle får lov å kjøre på veier med 2008 standard når de er 70 år gamle.
Jeg håper inderlig at folk husker hvilke løfter som ble gitt under forrige valg. Eldreomsorg som skulle skinne. Vann i badebassengene og Kristin som skulle gå av dersom det ikke var full barnehagedekning innen en gitt dato.
Ingenting av det er innfridd.
Jeg er nok dessverre meget realistisk i mine antakelser om at dette løftet om masse penger til vei også vil være glemt når taburetten er sikret.
Dersom Arbeiderpartiet mener det de sier, så kan jeg meget godt tenke meg en troverdig forklaring på hvorfor de ikke har støttet forslag til utbygging og sikring av veier som fremlagt av Frp igjennom en årrekke.
Jeg kan også meget godt tenke meg at det blir forklart velgerne hvor stor andel av det Arbeiderpartiet ønsker utbygd og sikret som skal dekkes av bompenger.
Veiavgiften vi betaler hvert år som skulle gått til dette blir åpenbart benyttet til helt andre ting, og staten, som har vært under styre av hovedsaklig Arbeiderpartiet i flere tiår, har fraskrevet seg dette ansvaret og innfører heller flere skatter, eller brukerbetaling som de sier, på de som må bruke veiene.
Stor skam til Arbeiderpartiet som nå forsøker å kaste blår i øynene på innbyggere som ønsker noe gjort her i landet.

Bjørnar Steine
Trysil Frp