Leserinnlegg fredag 26. september 2008

Det skal lønne seg å dyrke mat

Det blir ingen seierherrer i rovdyrdebatten. Kanskje har trusselen om utryddelse av noen rovdyrarter minket, men underveis har altfor mange sauebønder måttet se sine sauer revet i hjel av rovdyr. Bjørn Skåret fra Trysil peker i debattinnlegg i Hamar Arbeiderblad den 05.09.08, med overskriften «Miljøpartiet de grønne og rovdyrpolitikken», også på at rovdyrpolitikken fører til gjengroing, og at verdens «vise» menn mener det vil være mat nok til alle selv om Norge legger ned sitt husdyrbruk. Miljøpartiet De Grønne (MDG) har kanskje ikke vært flinke nok til å få frem at vi er minst like opptatt av jordbrukspolitikk, og det er nødvendig å oppklare en mulig stor misforståelse.
MDG mener at Norge i størst mulig grad bør produsere maten sin selv, og vi hevder i vårt partiprogram at det er absurd at jordbruk i Norge ikke lønner seg. Når storfekjøtt transportert fra andre verdensdeler blir billigere for oss enn vårt eget fårikålkjøtt, er noe riv ruskende galt. Med «fri handel» er det ingen forskjell på norskprodusert mat og kjøtt levert av godseiere i land med matmangel.
Bevaring av det biologiske mangfoldet er et internasjonalt ansvar som har krevd en ny rovdyrpolitikk. Men MDG ønsker en snarlig løsning på negative sider ved rovdyrpolitikken. Vi trenger tiltak som kan motivere bønder til å finne løsninger som opprettholder nødvendig kjøtt, ullproduksjon og kulturlandskap, og som hindrer sau fra å bli drept av rovdyr. Det er staten som har ansvaret for at bøndene verken har tid eller råd til å tilpasse seg den nye rovdyrpolitikken. Da må staten sørge for at de får det.
MDG har en tydelig distriktspolitikk, med et programfestet ønske om lokalt ansvar og utprøving av nye, mer miljøvennlige tiltak. Hvilke tiltak som best vil fungere for å opprettholde både lokalt jordbruk og en levedyktig rovdyrbestand vil variere fra sted til sted. Noen steder vil det sannsynligvis ikke være mulig å få i pose og sekk. MDG vil derfor også foreslå erstatning for tap av beiteområder enkelte steder. Utformingen av tiltak og erstatningsordninger må skje i samarbeid med dem som kjenner husdyrene og de lokale problemene og mulighetene best - de lokale bøndene.

Hanna E. Marcussen

Ny vei mellom Åmot og Hamar

Jeg ser i Østlendingen at ordfører Einar Busterud ser fordelermed å knytte Åmot og Hamar sammen med en tverrvei, men fraråder alikevel en slik veiforbindelse. Lederen for birkebeinerrittet Tone Lien hilser en slik veiforbindelse velkommen. Dette fordi at matstasjonen Kvarstadsætra ligger 23 km ute i løypa og må nå nåes med en omvei om Brummundal på 8-9 mil, som med nyveien kan spares. Grunneiere i Skramstadsætra ved Tore Enok Skramstad hilser veiforslaget velkomment. Dette fordi veien vil være gunstig for utvikling av turistnæringen i Midt-Norge, som er underutviklet. Men forutsetningen for å få nytte av denne Hamarveien er at den kan brøytes om vinteren og bli en helårsvei. Miljøvernsdirektøren hos fylkesmannen Ola Gillund er redd for at veien kan ødelegge for villreinsbestanden.
Skal det anlegges en helårsvei, er det Hamarveien bør gå langs Åstaelva for å unngå å få veien stengt av snøføyke og snøfonner som høyere oppe i Skramstadsæterområdet ofte danner seg i løpet av nattea, og som gjør at veien blir for dyr å holde oppe om vinteren. Hamarveien bør ikke gå over Skramstadsætra også fordi veien derfra blir for bratt ned til Djuposet. En så bratt vei vil ved sterkt regnvær og skybrudd bli sterkt ødelagt av bekker langs veien. De vil grave ut veien og gjøre den ubrukbar.
Istedetfor over Skramstadsætra bør helårsveien fra Rena gå oppover Åsbygda til Vivelstadsvea og derfra på skrå vestover og nedover den eksisterende skogbilvei til Åstaelva ved Åstvollen videre langs Åstaelva oppover til Djuposet. Fra Djuposet bør veien gå videre vestover til Stangvollen og Prestsætra hvor det er eksisterende veiforbindelse sydover til Brummundal og hamar. Fra Stangevollen og Prestsætra kan det også bygges en ny tverrvei vestover til Mesna og eksisterende vei videre til Lillehammer.
Det at jeg er så kjent med terreng og skogsbilveiene i dette området mellom Skramstadsætra og Åsta elv. Jeg har selv stukket ut veitracèene for skogsbilveiene i området og brukt veibyggingsentreprenør Galten til veibyggingen. Således ble skogsbilveiene Vivelstadsvea - Åstvollen - Djuposet og Åstvollen - Svartåbua - Holesætra bygd. Dessuten fra Åsta bru ved riksvei 3 langs Åsta elv vestover til Baysvea - Åstvollen. En helårsvei Åmot - Hamar bør naturlig og lettest holdes åpen ved å starte den opp ved Åsta bru på riksvei 3 og oppover og vestover langs Åsta elv til Djuposet - Stangvollen - Prestsætra - Hamar.

Sverre Klausen

Kristendom, tidsregning og vitenskap

Den nye boken i religion, livssyn og etikk fra Cappelen har endret - 1905 e. Kr - med - 1905 etter vanlig tidsregning. Sist i historien en prøvde på noe tilsvarende, var under den franske revolusjon rundt 1790. Det var franskmennene med Danton og Robespierre i spissen som innførte år I, år II og år III etter revolusonen. De innførte også 10 dagers uken, slik at menneskene helt skulle glemme det 4. bud. På engelsk starter det med: «Remember the sabath day» - «Husk sabbats dagen». Sabbatsdagen er ukens 7. dag og vår lørdag. Napoleon, keiseren satte fort en stopper for dette. Det het snart 1814 e. Kristus igjen og uken var tilbake i 7 dagers syklusen, faktisk uten at denne ble endret. Den hadde vært slik fra skapelsen av blant Guds folk. Så her overstyrte Gud sine opprørske skapninger. Titt nøye etter i sanne historiske oppslagsverk, så skal du se at det stemmer.
I religionsboken «Vi i verden» prøver altså Cappelen Damm seg med vag og ikke særlg spenstig etterligning av dette opprøret. «Etter Kristus» er erstattet med «etter vanlig tidsregning». Så muslimene som ikke er kommet mer enn til mellom 1300 og 1400 etter Muhammed, skal nå få en leksjon i det som er vanlig. Det er nok ikke lenge før de og vi får en leksjon i vanlig hviledag også og muslimene oppfordres til å forlate sin fredag. Men sannheten ligger faktisk midt imellom fredag og søndag: «Remember the sabbath day» ukens 7. dag, som ble velsignet av Gud allerede ved skapelsen sammen med ekteskapet. I dag har en jo også fått det for seg at ekteskap mellom sågar mann og mann er OK. Vi fikk jo en lov om dette nylig.
I en tid hvor kunnskapen er stor som forutsagt av profeten Daniel for ca. 2600 år siden i Dan 12, så finner den vestlige verdens kloke hoder mange knep for å omtolke Bibelen og sverge til falsk vitenskap. Tenk i Zern har de planer om å lage sorte hull, for de tror så på The big bang. Da må det jo være mulig å skape liv og kloder bare en tenker evolusjonistisk over sånn ca. 1 milliard år fremover. Til dette brukes haugevis med kroner. Lenge har de lærde klamret seg til evolusjonslæren for å motbevise en skapelse av Gud, slik Bibelen forteller. Darvin fikk denne ideen og Freud ville lage tegneserie av det for folket. Dette satte Darvin seg imot, da han trodde han hadde bedrevet holdbar vitenskap. Men sandelig er dette kommet ut til folket og presteskapet innen ulike konfesjoner.
I dag brukes også C14 metoden for å motbevise en skapelse av Gud. Ved denne metoden er høyst sannsynlig tidsfeilen eksponentielt økende med tiden en regner bakover. Det skal ikke så veldig mye matematisk forståelse og regneferdighet til for å skjønne at om dette er tilfelle, så blir regnestykket veldig, veldig galt. Og dette innpodes den oppvoksende slekt med her i Vesten i sine mange lærebøker. I sågar Dronningen blant vitenskapene - matematikken, så flettes et eventyr inn. Man har funnet et ulveben som C14 metoden mener er 30.000 år gammelt; det sies ikke ca. engang.
Ikke rart at Gud snart setter sluttstrek og sender Jesus tilbake. Vi skal få møte ham i skyene sies det i Bibelen. Han Kristus - Kongenes Konge og Herrenes Herre, vil ikke sette sin fot på denne nokså ødelagte jord mer. Det gjorde han nok i de litt over 30 år han vandret rundt her nede før han ble korsfestet. Og tenk han som sto opp fra de døde - øyenvitner har fortalt det. Og Jesus som forvandlet hele historien og dannet grunnlag for sanne tidsregning; han vil komme og hente de som venter på ham. Vi vil møte ham i skyen i det vi er blitt forvandlet i ett nu!
Roy V. Andersen
informasjonssekretær Adventkirken Hamar
og lektor ved Hamar Katedralskole

Klimaendring i Hedmark

Når Redd Barna melder at 140 millioner barn hvert år kommer til å dø av menneskeskapte naturkatastrofer de neste ti årene, er det god grunn til å anta at svært mange foreldre ønsker å ta med barna sine og flykte. Men mennesker som flykter fra naturkatastrofer og matmangel ser vi lite til, for slike flyktninger har ikke gode nok grunner til å få komme til Norge i dag.
Dyr og planter som flykter ser vi mer til. De vandrer med temperaturen til høyere breddegrader, opp i fjellene og til dypere hav. Skogrensen forflytter seg langsomt, men hastigheten på de raskeste klimaflyktningene; fugler, sommerfugler og fiskene i havet, måles i km per år.
Det bor svært mange mennesker i tropene, som sammen med polområdene er mest utsatt for ekstreme klimaendringer. Mengden klimaflyktninger er en potensiell voldsom folkemasse, og det er grunn til å anta at det blir mer kamp om stadig færre ressurser.
Derfor har Aftenposten meldt at fredsforskere er på krigsstien, og derfor melder Kirkens Nødhjelp at både KN og søsterorganisasjonene i Europa stadig arbeider mer blant politikere for at de skal ta et ansvar. Derfor har Eva Joly, betegnet som et av verdens mest rettferdige mennesker, valgt å engasjere seg politisk i et parti som mange oppfatter som radikalt, De Grønne i Frankrike, og derfor har fredsforsker Johan Galtung valgt å stille på listen for søsterpartiet i Norge. Noe må gjøres, og det haster!
Miljøpartiet De Grønne (M DG) mener det er tydelige sammenhenger mellom de største problemene og utfordringene verden står overfor i dag: Ressursmangel, fattigdom, økonomiske kriser, krig og overforbruk. MDG mener at en nøkkel til å løse mange problemer, er å ta tilbake demokratiet i samfunnet, som ifølge lærebøkene er «demokratisk, markedsstyrt». Vi mener at markedskreftene, særlig de som trår i kraft ved fri handel, begrenser mulighetene våre til å handle rasjonelt: Hvem mener vel det er rasjonelt at man verken i pris eller verdi skiller mellom norskprodusert fårikålkjøtt, og kjøtt transportert fra og produsert i andre verdensdeler av godseiere med sultende naboer?
MDG vil derfor legge til rette for at vi handler av fattige fremfor av rike, at vi handler lokalproduserte varer fremfor langtransporterte, at vi handler miljøvennlig fremfor forurensende, at vi velger kvalitet fremfor kvantitet, klmavennlig fremfor klimaendrende, og at vi handler mindre. Vi ønsker å si opp frihandelsavtaler, inngå nye, rettferdige avtaler, og styre markedet med subsidier, skatter og avgifter.
Miljøpartiet De Grønne i Hedmark har i høst gjenoppstått. Vi spår en politisk klimaendring til mer varme, og har vedtatt å stille liste til stortingsvalget. Kom gjerne med begrunnede forslag til kandidater.
Audun Hjertager
Miljøpartiet De Grønne, Hedmark
Leder