Leserinnlegg fredag 27. februar

Mer penger til konsulentene?
Alvdalsordfører Olov Grøtting skjønnmaler i en kronikk i Østlendingen fredag 20.2. alle prosjektene som er igangsatt i Fjellregionen for å opprettholde det gode liv i distriktet. Bakgrunnen er blant annet at Alvdal Venstre har uttrykt skepsis til de økende konsulenthonorarene som Grøttings prosjekter så sørgelig ofte resulterer i.
Grøtting leter nemlig etter virkemidler for å opprettholde tjenestetilbudet, og det hun «i hovedsak» finner, er prosjektmidler. Derfor må vi ha prosjekter, mener hun. Som ordfører burde hun kanskje huske at for Alvdals del bruker kommunen i år over 100 mill. på å opprettholde tilbudet, mens prosjektmidlene dreier seg om hundretusener. Venstre mener derfor at det «i hovedsak» er Alvdal kommunes ordinære drift som er den største pådriver for å opprettholde det gode liv i Fjellregionen. Prosjektmidlene er dessuten ofte beheftet med den ulempe at kommunen må spytte i minst 50 % selv av sine sparepenger for å få disse midlene.
Venstres innvending bunner ikke i motvilje mot utvikling og utviklingsprosjekter, slik ordføreren i sin kronikk prøver å vri det til. Venstre har motvilje mot å bruke fondsmidler på å finansiere konsulenter og prosjektledere. Det aktuelle prosjektet som denne gang har vært til politisk behandling i Alvdal, er småsamfunnssatsinga på Strømmen. Her foreligger det blant annet forslag om å oppruste en kultursti langs elva Sivilla - et helt utmerket prosjekt. Hva ønsker ordføreren å gjøre med det? Jo, bevilge kr. 50.000, ikke til rydding av kultursti, men til mer prosjektledelse. Det er Venstre skeptisk til. Alvdal Venstre ønsker å bruke fondsmidlene til å finansiere «det gode liv» for alvdølene, ikke for konsulentene.
Venstre har også uttalt seg kritisk til Flytt Hit-kampanjen. Ordføreren hevder at dette er «den regionale satsingen som har fått mest medieomtale» - som om dette var målet! Vi registrerer at målsettingen for kampanjen nå er redusert til å «flate ut befolkningsnedgangen» i stedet for å skape tilflytting, og vi registrerer at ordføreren skriver dette samtidig som SSBs befolkningsstatistikk legges fram, og som viser påtakelig nedgang i befolkningstallet for to av de mest profilerte Flytt Hit-kommunene Alvdal og Tolga. Også på dette området tror Venstre at kommunen er bedre tjent med å bruke penger på å øke tjenestetilbudet enn å lønne prosjektledere.
Anders Wahl, leder i Alvdal Venstre

Naturvern uten ran av grunneier
Norsk naturvernpolitikk har dessverre utviklet seg i en konfliktorientert retning, der grunneiers rettigheter og miljøinteresser stilles opp mot hverandre. Dette er ingen tjent med. Enkle grep kan gjenopprette tilliten. Høyre har lenge ventet på den såkalte Naturmangfoldloven, men interne stridigheter i Regjeringen ser ut til å ha satt en stopper for denne. Når vi nå har fremmet forslag om å styrke grunneier sin rett til erstatning, er det i et håp om å få på dagsorden situasjonen til norske grunneiere. Høyre mener bruk av kulturlandskapet er nødvendig og ønsker å opprettholde det. Da kan det ikke legges lokk på naturlig aktivitet. Vi satte dagsorden med fokus på frivillig vern, og vi tror at å sette fokus på aktivitet som en forutsetning for å opprettholde kulturlandskapet også vil bli viktig framover. Må et område vernes, mener vi det er i alles interesse at dette skjer uten at storsamfunnet utsetter grunneier for ran.
Eiendomsretten er helt sentral for vekst og utvikling i samfunnet. Når den svekkes, svekkes også samfunnets evne til å skape velferd. Distrikts-Norge og grunneiere i hele landet føler at miljø og vern er en trussel og de har mange grelle eksempler å vise til. Det er svært skadelig at store områder båndlegges, restriksjoner innføres og usikkerhet rundt livsgrunnlag skapes, uten at erstatningen er avklart. Høyre mener det er nødvendig å styrke og skape trygghet om grunneiers rettigheter. Miljøinteressene må få en klarere forestilling om hva deres ønsker betyr og koster.
Høyre har fremmet forslag i Stortinget om at det skal gis erstatning etter markedsverdi, at også landskapsvern skal gi krav på erstatning og at midlertidig vern skal tidsbegrenses. Vi vil også innføre en rett til forsøk på makebytte og pålegge staten en tilbudsplikt.

Gunnar A. Gundersen, stortingsrepresentant Hedmark Høyre.

Klima og energiplaner
Det er bare å beklage at en del av energisatsingen i Innlandet ser ut til å dreie seg om brenning av karbon i form av trevirke og distribusjon i form av varmt vann. Selv om dette gir mindre CO2 enn brenning av fossil olje og gass, har slike energikilder svært mange uheldige miljøsider, forurensing som vi mennesker rett og slett kan bli syke av. Mange energistrateger sier nå helt klart at klodens framtid ligger i geotermisk energi med distribusjon som elektrisk energi. Ren, billig og tilnærmet evig. Den gode nyheten er at Statoil-Hydro nå ser ut til å kaste seg inn i denne utviklingen. Geotermisk energi omtales som den energiformen som skal overta etter oljealderen. Det antydes at elektrisk energi fra geotermiske, lukkede brønner ned mot 5000 meter, skal levere billig kraft til nettet i Norge fra 2015. Lignende planer finnes i de fleste industrialiserte land. I følge Massachusetts Institute of Technology inneholder de første 3000 meterne inn mot klodens kjerne tusen ganger mer energi enn de samlede globale olje- og gassressursene. 0,1 prosent av energien som ligger lagret i jordens indre kan forsyne klodens befolkning med energi i 10.000 år. Budskapet er klart: Stopp brenningen av karbon!

Arild Pedersen, miljøaktivist

Svikter rovdyrmotstanderne
Regjeringensdeltakelse har dessverre gått til hodet på Senterpartiet. I inneværende periode har partiet akseptert at rovdyrforliket skal ligge til grunn for rovdyrpolitikken.
I tre år har Senterpartiet sittet i regjering uten å ha fått gjennomslag for nødvendige endringer i rovdyrpolitikken. Frp har gjentatte ganger fremmet forslag om å innføre en mer fornuftig rovdyrpolitikk, blant annet nødverge for hund, innlemming av grenseflokkene i norske bestandsmål, nye bestandsmål, mer lokal forvaltning og større fleksibilitet i skadefellingstillatelsene. Sp har konsekvent stemt imot.
Regjeringen har med Sps deltakelse derimot gjort tre tiltak av betydning i rovdyrpolitikken.
Etter at Frp hadde presset på, ble bevilgningene til opplæring av hund til skadefellingsjakt på bjørn, samt opplæring i jaktledelse på rovdyr styrket. Dette tiltaket har en viss positiv betydning. De to andre tiltakene er etter Frps oppfatning helt bak mål. Det ene er gjerding for å skille rovdyr og beitedyr. Slike gjerder er svært kostbare og fungerer bare delvis, da det ved flere tilfeller er registrert tap bak slike gjerder. De samme gjerdene som skal sperre rovdyrene ute, sperrer jo også beitebrukerne ute fra områder de tradisjonelt har rett til å beite i.
Når man tenker på hvor problematisk det mange steder er å få bygget en skogsbilvei, er det noe underlig å bruke skattebetalernes penger til å bygge veier og gjerder på kryss og tvers i grensetraktene. Det andre er innføringen av lønn til skadefellingsjegere med den begrensning at jakten må vare i mer enn en uke før man får rett til lønn.
Det betyr altså at de frivillige mannskapene som må vurdere hvorvidt de har råd til å jobbe gratis i seks dager, kanskje flere ganger i løpet av et år, før de blir med i lokale fellingslag. Jeg gjetter på at mange jegere ikke har det.
En stemme til Sp i høstens valg er en stemme til at Erik Solheims (SV) håpløse rovdyrpolitikk blir videreført.

Tord Lien
rovdyrpolitisk talsmann
Frp

Boikott Israel?
Igjen er det mange som taler om å boikotte Israel. Ikke uventet er SV blant dem som taler høyest. Stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen sier til Vårt Land den 17. februar at dette er en viktig kampsak for SV.
Da kan man undres på hvordan partileder Kristin Halvorsen takler denne saken. Som partileder går hun inn for boikott, men som medlem av regjeringen må hun vel ta et helt motsatt standpunkt. For utenriksministeren har flere ganger sagt at en boikott av Israel ikke er regjeringens politikk. Da må SV som parti, og partilederen personlig, komme i strid med seg selv. Og det er ingen god situasjon for en rikspolitiker.
Det er ikke vanskelig å forstå at mange reagerer negativt overfor Israel etter medias dekning av den voldsomme krigen mot befolkningen i Gaza. Det var vel heller ikke alle i Israel som støttet denne krigen. Men det er da ingen hjelp for palestinerne at nordmenn boikotter israelske forbruksvarer. Heller ikke rammer det i nevneverdig grad staten Israel. Men de som i virkeligheten rammes, er israelske arbeidsplasser.
Men også andre politiske grupperinger her i landet har gått inn for boikott av israelske varer.
Ved påsketider året 2002 gikk Senterungdommen, framtidige Sp-politikere, ut og henstilte til folk om ikke å kjøpe appelsiner fra Israel. De trodde sikkert at det var et lurt tidspunkt. Men det var nok ikke mange av det årets påsketurister som fulgte et slikt råd. De som eventuelt ville bli rammet var Senterungdommens yrkesbrødre i Israel.
Men har så all denne tale om boikott virket?
For få dager siden kom det tall fra SSB, Statistisk sentralbyrå, som fortalte at Norge importerte varer fra Israel for 71,3 millioner kroner i januar i år. Det var en økning på 24,4 prosent i forhold til januar året før. Da importerte Norge varer fra Israel for 57,3 millioner kroner.
Dette forteller at de som har snakket om å boikotte Israel nærmest har talt «for døve ører» som det heter.
Reidar Sørlie