Leserinnlegg fredag 27. mars

Vi må ta ansvar for klimaforandringene
Jeg kom til Tynset for nesten seks år siden. Det jeg hørte mest om, var været. På Tynset blåser det aldri, det er kaldt hele vinteren, - 40 grader, -50 grader - alt dette må du være forberedt på. Det som fulgte var en stor skuffelse. Jeg har ikke opplevd - 40 grader og jeg vet av mange som flyttet tilbake på begynnelsen av 1990, årene at de heller ikke har opplevd det. Noe skjer med været, noe skjer med klimaet.
For oss er forandringene ikke voldsomme og livsfarlige. Ubekvemt med plussgrader i begynnelsen av mars, men ikke direkte ille. De som rammes hardt, er andre. De som rammes hardest er fattige mennesker i det globale sør - tørke, flom, sykloner.
Ifølge FNs klimapanel er Afrika det kontinentet som vil rammes hardest av klimaendringene. Samtidig vet vi at Afrika bidrar med én skarve prosent av CO2-utslippene. Dette viser en urettferdighet vi ikke kan tillate oss å lukke øynene for: De uskyldige rammes hardest.
Vi i den rike del av verden har et særskilt ansvar for å håndtere klimakrisen. Det er vi som historisk sett har stått for størstedelen av utslippene. Samtidig er det vi som har midlene og ressursene som må til for å redusere utslippene og samtidig beskytte folk mot de stadig økende truslene som klimaendringene bringer med seg.
Den norske kirke har engasjert seg i klimadebatten, og sammen med Kirkens Nødhjelp skal engasjementet føres videre.
Fattige land må gjennomgå kraftige tilpasninger for å beskytte seg mot klimaendringene. Det kan for eksempel dreie seg om utvikling av nye typer såkorn som tåler flom og tørke, eller bedre varslingssystemer for regn, storm og tørkeperioder. Kirkens Nødhjelp har mange slike klimaprosjekter, der formålet er å hjelpe mennesker i sør med å tilpasse seg klimaendringene. Samtidig jobber organisasjonen med å påvirke myndighetene, slik at Norge skal ta sin del av klimaregningen. Men behovene er store. Forskere anslår at verden trenger rundt 50 milliarder US-$ til klimatilpasning i fattige land.
Menighetene i Nord-Østerdal vil gjerne være med på å rette fokus på disse store utfordringene.
1) Tynset menighet, sammen med KFUK-KFUM-speiderne, arrangerer Barnefest på Tynset kulturhus lørdag, 28. mars.
2) Menighetene i Tynset deltar i kampanjen "Earth hour 2009". Lørdag, 28. mars, fra kl. 20.30, blir kirkene mørklagt: Vi vil at våre ledere tar de nødvendige grep og sørger for en ny - rettferdig - klimaavtale i desember i København!
3) Menighetene i Tynset, Folldalen og Os gjennomfører Klimaaksjonen "SOS fra sør" 31. mars. Alle innbyggere får anledning til å være med å støtte de som rammes hardest av klimaendringene. Da besøker konfirmanter, unge og voksne fra disse menighetene alle husstander i kommunene for å samle inn penger til Kirkens Nødhjelps arbeid i forbindelse med katastrofehjelp, klimatilpasning og beslutningspåvirkning.
I løpet av disse få dagene får vi, som engasjerte medmennesker, en anledning til å vise solidaritet med dem som virkelig merker klimaendringene på kroppen.
Ta godt imot bøssebærerne, og vær med å ta ansvar for klimakrisen.
Takk for ditt engasjement!
Silke Pahlke og Carsten Schuerhoff,
menighetspedagog og sokneprest i menighetene i Tynset
NATO - Norge og resten av alliansen
Norge bruker kun 1,3 % av BNP på forsvaret. For noen få år siden brukte vi 1,9 %. Norge ligger på 20. plass i NATO-sammenheng. Frp mener dette er urovekkende. USA bruker forøvrig 4 % til sitt forsvar både hjemme og ute i verden.
Spørsmålet som snart vil komme, er hvor lenge USA vil bruke så mye penger ute i verden for å sikre verdensfreden, når NATOs medlemmer ikke gjør det samme, og hvor bl.a. Norge reduserer og på mange områder bygger ned.
NATO er 60 år i år, og har stått som en garantist for fred. Forholdet USA og Europa, og herunder Norge, har vært preget av et godt og stabilt samarbeid.
Jeg tror at hvis dette samarbeidet skal kunne fortsette inn i fremtiden, må Norge yte mer til Forsvaret og derved også bli et bedre NATO-medlem.

Stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, Frp
Hodejeger Hauge
Er det ingen grense for hva Tore Hauge fra Rena vil sverte sine sambygdinger med? Han vil at hodene skal rulle av mulige sambygdinger, som i generasjoner har brukt utmarka til et flott rekreasjonsted til nyttebruk og glede. Selv løper han mest på asfalterte veier og har vel egentlig minimal kontakt med noen av de store rovdyrene, unntatt gaupa som tar hans rådyr på foring inntil husveggen.
I Østlendingen 24.03 så lover han ut en dusør på 50.000 kr til den som kan gi tips i saken om "IVAN" og som fører til pågripelse av eventuelle gjerningsmenn.
Hauge baserer sin historie på anonyme tips gitt til Østlendingen, der "IVAN" ifølge kilden skulle blitt dumpet sammen med ei ulvetispe i Storsjøen i første del av februar. Før Hauge lover ut dusør for angiveri som minner mest om tiden 1940-45, så burde han først ventet til den såkalte illegale ulvejakten rundt "IVAN" hadde blitt dokumentert.
En dusør som Hauge her lover ut, samt Miljøvernforbundet sin lovnad om 100.000 kr, kan føre til at enhver person som tror noe om en annen person, kan sette vedkommende i et uføre, selv om vedkommende viser seg totalt uskyldig etter endt sak. Dette kan medføre flere saker som blir å kalle for justismord.
Hva er forskjellen på om dette isåfall skulle skjedd innenfor vedtatt sone, mot at miljøverndepartementet fredet Osdalsflokken som oppholder seg utenfor vedtatt sone, der det ikke er tillatt ynglende ulv? Denne sonen har Miljøverndepartementet selv lagt grunnlag for hvilken seriøsitet de skal ha til befolkningen i bygde-Norge.
Tore Hauge har tiltro til forskerne, sier han, hvorfor har du da ikke det når det gjelder rovviltsporingen som ble foretatt i vinter, som viser en økende gaupestamme? (Tidligere avisinnlegg).
Rovviltnemda i Hedmark kommer mere uheldig ut i Hauge sitt ønske om en naturlignende Noas Ark, dette pga fjorårets søknad fra rovviltnemda på felling av ti bjørner.
Noe Hauge sikkert også vet,så må det både hunner og hanner til for å øke en bestand, etter DNA innsamlinger fra bjørn så viser den at Hedmark hadde registrert 59 bjørner i fylket, 53 var hanner, fire av disse var binner og hadde tilhold rett ved Svenskegrensa, to var ukjent.
Binnene hadde tilhold helt inntil svenskegrensa,og innenfor en Norsk forvaltningsone som forbyr bjørnejakt.
Vi sitter da igjen med 53 hannbjørner som ikke alene kan reprodusere en bjørnestamme, men hvileløst streifer rundt i fylket. Et uttak størrelseorden 10 stk bjørner vil ikke ha noen betydning for reproduksjon bjørn i Norge, da disse er unge hanner. Unge hunner har tettere tilhold til binneområdet, som igjen ligger innenfor forbudt jaktområde for bjørn.
Tore Hauge har også fått to telefontrusler i vinter angående rådyrforing han skrev en artikkel om, og jeg vil be Tore Hauge anmelde disse to forhold til det lokale lensmannskontor, og be dem undersøke din tlf med oppringninger i det aktuelle tidsrom. Vil så at Åmot lensmannskontor går ut offentlig i lokalavisen og sier at vedkommende som har truet Hauge pr tlf er kontaktet og vil bli fulgt opp som en straffesak om persontrusler.
Det samme vil jeg ønske de som har anonymt gått til Østlendingen med opplysninger om "IVANs fraværenhet om å gjøre. Det får bli slutt en gang for alle, med å sverte hele kommuner med falske rykter om illegal jakt. Har de reelle faktaopplysninger som kan føre til en oppklaring i saken, så kontakt lokalt politi og opplys navn på vedkommende.
Dagens situasjon med avisskriverier og beskyldninger får det bli slutt på, at pengesterke privatpersoner eller andre organisasjoner setter ut falske rykter på deres premisser, må det bli slutt på. Overlat etterforskning til de myndigheter som med loven i hånd gjør dette på en rettferdig måte.
Hauge uttaler også å være skamfull over sin tilhørighet til Åmot og Hedmark. Dette har gjeldt både forsvaret, Renaelva og nå ulvesaken.
Det er ingen som har tvunget deg til å bo i dette distriktet, så slutt med sytingen om hvor grusomt det er å bo i Åmot kommune. Alternativet er å flytte dit hvor gresset er grønnere.
Vidar Helgesen,
Folkeaksjon Ny Rovdyrpolitikk
Åmot/Elverum lokallag