Leserinnlegg fredag 4. desember 2009

Svar til Thorbjørn Bakken vedrørende kulturprisvinner i Trysil
Vi er etter hvert blitt vant til å se alle mer eller mindre usaklige leserinnlegg fra Thorbjørn Bakken. Det er absolutt lov til å ytre sine meninger i pressen, men når meningene kun er negative, da må noen ha lov til å reagere. Thorbjørn Bakken er en dyktig skribent, men det er utrolig at ferdigheten bare skal brukes til negativ fokusering. Vi er dessverre vant til at ordfører, politikere og rådmann skal henges ut for at de gjør jobben sin, og at alt er galt i Trysil kommune. Det gjelder bygging av flomvoll, kommunehus, plassering av statuer, jul i Trysilbygda, og jeg vet ikke hva. Men når Thorbjørn Bakken den 26. november direkte sjikanerer årets kulturprisvinner, da er det dråpen som får et allerede fullt beger til å renne over. Kirsten Winge ble foreslått til kulturprisen av et parti hun ikke selv er medlem av, og hun ble tildelt prisen av et politisk utvalg hvor alle partier er representert, med unntak av KrF.
Med stor bestyrtelse kan en lese Thorbjørn Bakkens kritikk, for ikke å si sjikane av Kirsten Winge. Han har ikke engang sjølinnsikt nok til å unngå å kritisere tildelingen av en kulturpris der han sjøl var en av kandidatene til å få den. Når smålighet og misunnelse skal råde blir resultatet slik. Å trekke folk ned i søla har aldri ført noe positivt med seg, og Bakkens innlegg om kulturprisvinneren er et overtramp nesten uten sidestykke.
Kirsten Winge markedsfører med sine flotte bøker Trysil på en utmerket måte. Hun bruker naturens og Trysils råvarer i sine oppskrifter, men Bakken omtaler hennes bøker omtrent som de skulle være plagiater. Det er en hedersbevisning å bli beæret med kulturprisen, og Kirsten Winge er en like verdig vinner som alle tidligere prisvinnere i Trysil kommune.
Thorbjørn Bakkens siste slengbemerkning om at hun har fått en «snill pike» – pris er så usmakelig at den gidder jeg ikke engang å kommentere. Jeg er av den oppfatning at Thorbjørn Bakken nå bør beskyttes mot seg selv. Hans negative skriverier, misunnelse og smålighet klarer vi oss godt foruten.
For ordens skyld, dette er mitt eneste innlegg i saken. Jeg ønsker absolutt ingen polemikk med Thorbjørn Bakken.

Mette Amdahl

Åpent brev til statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet
Vi registrerer at det siden 4. november har vært problemer med å få kontakt med «Galventispa». Dermed opplever vi, at når det nok en gang har forsvunnet en vel bevoktet ulv i Hedmark, beskyldes saueholdere og jegere for illegal jakt. På hvilket grunnlag?
Vi registrerer også, til tross for at «Galventispa» er borte, at det fredag 27. november blir angrepet hund i Skogbygda i Løten, i «Galventispas» område. Merkelig!
Denne gangen er det statssekretær Heidi Sørensen som fremmer beskyldningen, og det er alvorlig når den øverste politiske ledelse i et departement kommer med beskyldninger mot store befolkningsgrupper som er fullstendig udokumentert!
Sørensen sier selv til «Nationen» at en ikke sikkert kan konkludere, – og det er det eneste riktige statssekretæren sier i sin uttalelse! Når en ikke er sikkert på konklusjonen, da skal en heller ikke trekke bastante slutninger som henger ut store befolkningsgrupper. Det må være lov å forvente større presisjon og saklighet fra øverste politisk hold enn hva en får servert i denne bastante uttalelse, tuftet på synseprinsippet!
NJFF-Hedmark har godt over titusen medlemmer. Når en leser kriminalstatistikken finner en at det er kun 2 – to – pådømt saker i Hedmark for illegal jakt siden 2002. I tillegg er en under etter forskning. Hva statssekretæren måtte tro, synes og ha mistanke om, er ikke så interessant når det ikke finnes bevis for denne type kriminalitet.
Sett mot denne faktiske bakgrunn, forventer vi i framtiden at jegere og husdyrholdere, for den saks skyld, ikke blir beskyldt for kriminelle handlinger uten at dette kan dokumenteres. Statssekretær Heidi Sørensen bør holde seg til dokumenterte fakta og holdbare bevis, og la være å stigmatisere jegere og grupperinger som bor i disse utkantområdene.
Vår tillit til statssekretær Sørensen er på et utrolig lavt nivå!
Bjørn Næss,
Leder, Hedmark Jeger og Fiskerforbund

Turgleder og rovviltfrykt
I Østlendingen 1. desember står det en artikkel som viser hvor langt rovdyrpolitikken har kommet med å direkte vranglære det Norske folk .
Det jeg henviser til er «Turgleder» sitt opplegg i sammen med skolevesenet som skal lære våre barn hvor ufarlig rovdyr er!
Kan noen med hånden på hjertet si at rovdyr er ufarlig, og at de heller aldri har hørt om mennesker som er blitt drept av store rovdyr?
Dette har «Turgleder» tydeligvis et opplegg for, og har fått 150.000,- i støtte av fylkesmannen i Hedmark.
At det i det hele tatt kan bevilges skattepenger til et sånt prosjekt er for meg helt ubegripelig.
Er vår verden i ferd med å bestå av miljøforkjempere som ønsker menneskeheten en dårligere livstilværelse pga. rovdyr.
Hva er det som gjør vernesiden så bekymret pga. rovvilt, at de vil lære våre barn det motsatte av det vi mennesker i hundreder av år har lært og erfart om rovdyrs innvirkning for oss mennesker .
Hvordan har de tenkt å kurere en frykt som er reel og som vi leser årlig om at mennesker er blitt drept av store rovdyr?
I Norge har vi ennå ikke nådd de store bestandstallene for rovvilt, men det har vært flere stygge episoder her til lands også .
Ser vi til våre naboland, der mennesker blir drept årlig og skogsarbeidere i Sverige utstyrer seg med våpen og pepperspray for å trygge seg selv i sitt virke, så skjønner vi mer om hva rovdyr fører med seg av «glede».
Ifjor vinter ble en gutt på ti år revet av sitt akebrett av ulv i Russland og drept, det er nå disse samme ulvegenene «Turgleder» skal overbevise våre barn om at de ikke er farlige.
Dette skal tydeligvis «Turgleder» overbevise våre barn om at alt vi har lært gjennom århundre, leser i aviser er helt feil.
Ansvarlige for dette skolekurset har gjentatte ganger vist sitt syn når det gjelder rovdyr, noe som vil gjøre dette undervisningsopplegget helt uten faktaopplysninger og seriøsitet, men kun basert på deres egne erfaringer.
Hva med eldre mennesker som ble født lenge før «Turgleder» ble påtenkt, og som kanskje har opplevd rovvilt i større grad enn oss yngre i dag, skal disse opplæres også, eller er det bare de uten erfaring (barn) selv som skal vranglæres?
Foreldre som har en mening om dette, bør ta dette opp med skolen for å diskutere riktigheten og vinklingen med å avholde sånne kurs i skoletiden.
Samme turoperatør har arrangert villmarksturer tidligere med frivillig påmeldte, hvorfor ikke bare fortsette med det, og ta med interesserte barn der, eller var ikke lønnsomheten stor nok til å drifte videre uten statlig støtte og ved bruk av barn i pliktig skole?
Skal noen naturromantikere med et ensporet syn få skattepenger for å drive vranglære, så finnes det håp for oss alle som «lærere».
Hvem er som sitter å planlegger og tilrettelegger for avholdelse av sånne kurs?
Det har vært sånne svadakurs rundt om i rovdyrdistriktene på skoler, og når vi leser om kunnskapstestene fra skolen i Åmot, så skulle vi tro de hadde noe annet å bruke verdifull tid på.
I samme artikkel står det at barna skal lære forskjell på eventyr og virkelighet, siden vi lever i en virkelig verden, så er det mulig jeg har misforstått opplegget, og at «Turgleder» skal videreføre vårt kronprinsesse sitt engleshow, men med ulven som aktør i dette spillet.

Vidar Helgesen
Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk
Åmot/Elverum lokallag


Grensehandel
Grensehandelen er allerede 22 prosent over fjorårets rekord.
Det må være finanskrisa som har slått til der også.

Torgeir Holø

Enklere konfliktløsning for forbrukere
Nytt utvalg skal se på tiltak for å løse flere forbrukertvister utenfor rettsapparatet.
Mange opplever uenighet om kjøp og salg og at det er vanskelig å hevde sine rettigheter som forbruker. Noen ganger havner saken i rettssak. Slike saker gjelder ofte mindre beløp, og domstolsbehandling er dyrt og vanskelig. Regjeringen ønsker at det skal bli enklere å løse forbrukertvister utenfor domstolene. Det er derfor nedsatt et utvalg som skal finne bedre måter å løse dette på.
Gode klageordninger gir færre konflikter og gjør det enklere for begge parter å bli enige på en rask og rimelig måte.
I dag er det to ordninger til å løse slike saker. – Forbrukertvistutvalget og bransjevise klagenemnder.
Sakene som behandles av Forbrukertvistutvalget skal først bringes inn for Forbrukerrådet som skal mekle mellom partene med sikte på en frivillig løsning.
Det finnes også bransjevise klagenemnder som er opprettet ved avtaler mellom Forbrukerrådet og de respektive bransjeorganisasjonene. Vi har i dag et tjuetall nemnder som favner om et bredt spekter av områder som bank, forsikring, parkering, inkasso, og eiendomsmekling.
– Næringsdrivende som deltar i klageordninger bruker resultatene til å forbedre produktene seg og får dermed færre klager. Dette er bra for alle.
Karin Andersen
nestleder i arbeids- og sosialkomiteen
stortingsrepresentant SV

Framtid
Vekk er det hele
om hundre år,
slitet i skogskyggen
seinhaust som vår.
Navnet ditt
for lengst bortglemt
rester av deg
kanskje gjemt
under villblommer,
strå og lyng
der småfugla enda
trofast syng.

Bjørn Frang