Leserinnlegg mandag 11. august 2008

Rovdyrene er viktig for naturen

Jeg er ordinært medlem i Fellesaksjonen for ulv.
Jeg har mine røtter i Nord-Odal i Hedmark og bodde på Kongsvinger i et og et halvt år i 1975-1976 og hadde den glede å oppleve ulv rett utenfor stuedøra en grytidlig morgen jeg skulle gå en halvtimes vei til jernbanestasjonen for å ta toget til jobben i Oslo. Jeg pendlet daglig i denne tiden. Dette bare som en kort intro.
Jeg har tidligere denne måneden i en e-post til miljøvernminister Erik Solheim og statssekretær Heidi Sørensen gitt uttrykk for at vi som er opptatt av sauenes sikkerhet og ve og vel, rovdyrenes rettigheter og å ivareta balansen i naturen setter meget stor pris på myndighetenes stillingstagen i forhold til å beskytte ulvefamilien i Rendalen. Jeg håper at engasjementet som blant folk snart har nådd «EU-høyder» vil kunne føre til en positiv endring i politikken både med tanke på sau og rovdyr.
NRK Brennpunkt viste for en stund siden en reportasje, «Offerlammene», som var ekstremt god og satte svært interessante perspektiver på problematikken sauehold og rovdyr.
Reportasjen som hadde sitt utgangspunkt fra Rendalen viste i hjerteskjærende scener de lidelsene sauer på utmarksbeite ble påført av rovdyr fordi de hadde eiere som ikke var istand til å skjøtte dyra sine på en ansvarlig måte.
Reportasjen viste hvordan enkelte sauebønder bevisst spekulerte i å sende sauene sine ubeskyttet inn i rovdyrområder. Samtidig ble det i programmet opplyst at enkelte hadde økt inntekten sin fra 180 000 til 500 000 i året pga erstatningsordningen.
En sekvens viste Rendalens tidligere ordfører utilsørt skryte av hvordan de hadde lurt de «dumme» politkerne i Oslo til å gå med på avtaler som var svært lukerative for sauebøndene og at dette hadde brakt gode penger i kommunekassa i Rendalen.
I Sverige hadde man maktet å redusere tap til rovdyr dramatisk pga fornuftig inngjerding av sauene.
En annen måte å redusere tapene til rovdyr på er å endre saueholdet til villsau som er meget robuste og har en egen måte å takle rovdyrangrep på - en slags moskus-taktikk.
Til Justisministeren vil jeg spesielt be om at ulovlig jakt på rovdyr gis topp prioritet. At Økokrim har tatt saken på alvor er meget gledelig og jeg håper at det blir slutt på denne faunakriminaliteten. Drap på rovdyr bør straffes på linje med ordinær kriminalitet.
En del sauebønder har en ekstrem mentalitet og disse har dessverre for stort gehør hos politikerne.
Ser man problematikken i et verdensperspektiv er det ikke bare i Norge man har konflikter mellom rovdyr og buskap. Det kan nevnes rovdyr som løve, gepard, hyene osv i Afrika og tiger og leopard i India. Disse rovdyrene tar seg inn i landsbyene natterstider og kan i enktelte tilfeller ta både folk og husdyr.
Men vi kan ikke utrydde alle klodens rovdyr av den grunn, men legges den norske mentaliteten til grunn ville det gå slik.
Enten vi liker det eller ikke er rovdyrene viktige for balansen i naturen og utryddes rovdyrene kommer naturen på lengre sikt i ubalanse.
En annen grunn til å revurdere den eksisterende holdningen til rovdyr er tanken på at norske barn står i fare for å vokse opp i et fattigere land uten rovdyr.
Myndighetene introduserte for en stund siden en omdiskutert men slik jeg ser det en fornuftig kampanje som gikk ut på å informere folk om hvordan man skal omgås rovdyr. En svært viktig kampanje som ser ut til å ha forsvunnet og som jeg tror det ville være fornuftig å blåse liv i igjen nå som engasjementet er på topp i forbindelse med Rendalen og de seks ulvevalpene.
Jeg vil på det sterkeste råde politikerne tll å se «Offerlammene», gjerne både to og tre ganger. Dette er et program som maner til ettertanke.
Husk at rovdyrene våre også er en del av vårt nasjonale arvesølv.
Kari Wenche Fossum,
medlem av Fellesaksjonen for ulv

Ved høglys dag

Spøkelser ser du helst
i dunkle nattetimer
da klokka tikker seg over
til en ny dato.
Men på seksti og syttitallet
så høyreside i sosialdemokratiet
slike skumlekrefter
ved høglys dag.
Kommunister, kaldtes de,
og de spøkte så voldsomt
at politimesterne
i provinsbyen
som Kongsvinger
og Kirkenes
registrete dem
i egne mapper
som fare for og en trussel
for «kongerikets» sikkerhet.



Bjørn Frang

Solskapte klimaendringer

Alle er vel enige i at vi nå er inne i en varm klimaperiode. Jeg har selv erfart en klimaendring fra 1940-årene til i dag, da jeg i 1941 opplevde 51 kuldegrader på Tynset stasjon og 30 kuldegrader ved Oslo.
Før 1940, i 1920- og 1930-årene, var vintrene mye mildere. Og under krigen hadde vi også mer snø. I Namdalen opplevde jeg under krigen tre meter dyp snø og at telefonstolpene over fjellet måtte skjøtes på for ikke å snø ned. Her på Østlandet hadde vi de største snømengdene vinteren 1950-51 med to meter dyp snø, så jeg måtte måke foran vinduene i 1. etasje for å se ut.
Jeg tror ikke disse klimaendringene var menneskeskapte. Men luftforurensningene derimot var menneskeskapte, særlig forårsaket av industrien i Europa. Da jeg satte fra meg bilen på hvit snø og tok den igjen senere ble det en hvit firkant der bilen hadde stått, mens snøen ellers var gråsvart, noe som luftforurensningen hadde lagd. Det er mulig at den menneskeskapte luftforurensningen kan ha skylden for noe av klimaendringene, men hovedsaken tror jeg skyldes varmestrålingene og de elektromagnetiske stråler fra solen og verdensrommet.
Alle vet at solskinnet varmer og gjør oss brune. Uten sol blir det kulde. Solen bevirker klimaendringer fra kalde netter til varme dager, fra kalde vintre til varme somre, mellom regntid til tørrtid, mellom ørken og regnskog, og mellom tropisk klima og arktisk eller antarktisk klima. Alle disse klimaendringer har skjedd både før og etter menneskene eksisterte på vår jord. Vi må ikke være blinde for at de hovedsakelige klimaendringene er forårsaket av solen og elektromagnetiske stråler fra verdensrommet, og som vi mennesker må tilpasse oss og beskytte oss mot. Men vi må feie for vår egen dør og sørge for at de menneskeskapte klimaendringer blir ennå mindre enn de er. Luftforurensningene kan vi jo gjøre noe med.

Sverre Klausen

Våre holdninger til medmennesker

Media har i lengre tid vært spekket med negative oppslag om innvandring. I de fleste tilfeller omtales innvandrere som en samlet gruppe og som et stort problem for landet vårt.
Denne negative fokuseringen kan etter min mening skape holdninger som gjør at alle innvandrere blir betraktet som kriminelle, unnasluntrere og udugelige.
Jeg føler meg sikker på at uten innvandrerne hadde både renhold, samferdsel og mye annet brutt sammen mange steder i landet vårt.
Med bakgrunn i dette har jeg et par spørsmål til de politikerne som er sterkest engasjert i innvandringsspørsmål og da særlig til den største kritikeren, innvandringspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet Per-Willy Amundsen:
Hvordan tror dere de holdningene som på denne måten skapes i forhold til innvandrerne påvirker folks syn på disse menneskene ?
Hvilke holdninger skapes i forhold til for eksempel de som er adoptert fra andre verdensdeler, blandingsekteskap, barn med foreldre fra to forskjellige verdensdeler og kulturer, de som har flyktet fra krig, forfølgelse og tortur osv. ?
Har dere noen gang reflektert over slike realiteter ?
Selvfølgelig skal kjeltringer og voldmenn straffes, men vi kan ikke straffe store folkegrupper fordi noen enkeltpersoner begår lovbrudd.
Kan noen ha glemt at innvandringsdebatten gjelder enkeltmennesker som deg og meg ?
Min milde henstilling til alle mine politikerkolleger er at de bør tenke over denne menneskelige siden av samfunnsdebatten når de kjemper om velgernes gunst.

Bendiks H. Arnesen (A), stortingsrepresentant