ATSKILLES: Forsvaret bør settes inn for å holde rovdyr og beitende husdyr atskilt, mener Bjørke. $BYLINE_ON$Foto: Anita Høiby Gotehus$BYLINE_OFF$

Leserinnlegg mandag 20. juli

Leserne sier sin mening i Østlendingen:

Annonse

Rovdyr og bufe
Stortinget har fastsatt hvor rovdyr kan oppholde seg i norsk utmark og om hvilke områder som skal være rovdyrfrie og hvor husdyr skal beite.
Hverken rovdyr eller beitedyr kjenner grenser i terrenget og går dit hvor rikelig og god mat er å finne.
Rovdyrforvaltningen har motarbeidet Stortingets vedtak og miljøvernministeren har fått politianmeldelse mot seg. En henlagt sak kan gjenopptas, det har hendt tidligere, ingen skal føle seg trygge av den grunn.
Det må da være klart at når landets øverste folkevalgte organ har bestemt noe, så må det følge penger med så bestemmelsen kan overholdes, og da er det at en kan stille følgende 4 spørsmål: - Har da ikke dette landet et forsvar? -Er det ikke nettopp Forsvarets oppgave å beskytte sivilbefolkningen mot angrep? - Er noen så ensporet at de tror at angrep bare kan skje av tobente med våpen i hånd? - Og er det riktig at bare ca. halvparten av våre vernepliktige får anledning til å utføre tjeneste i Forsvaret?
Hvis så er tilfellet, da må det være en vinn-vinn situasjon for alle om våre folkevalgte bevilger de nødvendige midler til at forsvaret kan gjøre sin plikt og holde rovdyr og beitende husdyr atskilt.
På den måten kan rovdyrforvaltningen og husdyreierne komme til dialog og samarbeide, istedenfor den motarbeiding og mistro som rovdyrforvaltningen har framprovosert til i dag.
Det bør være grunn til å se fram til et effektivt vakthold i neste beitesesong hvor husdyr i sine soner kan gå fri for grådige rovdyrkjefter.

Lars Bjørke

Organdonasjon redder liv
Når ett liv er over, kan organene brukes til å redde andre liv. Det er kjernen i organdonasjon, et tema som får stadig økt oppmerksomhet. Norge er i tet i Europa, likevel er det mange utfordringer som må løses.
Organdonasjon er et vanskelig spørsmål, og det blir gjerne aktuelt i noen av livets mest krevende situasjoner. Å ta et standpunkt gjennom å skaffe seg donorkort er lurt, da vet helsepersonellet umiddelbart at dine organer kan brukes. Som sagt: Vanskelig, men det redder liv. Senterungdommen mener også at regjeringa bør se på en ordning der man tar stilling til om man vil bli donor ved utstedelse av førerkort og pass.
Regjeringa laget i 2007 en tiltaksplan for å øke antallet donasjoner. Målet var en økning i donasjonsraten på 50 prosent, og man så en positiv trend i 2008. Første halvår i 2009 er ikke fullt så positivt, det ble gjennomført færre transplantasjoner og ventelisten vokser. Dette er en utvikling som ikke kan fortsette.
Regjeringa har gjennom sin egen handlingsplan mange gode tiltak. Problemet er at svært få av disse er iverksatt. Regjeringa bør snarest bestemme seg for når målet om 50 prosent økning skal nås, og sette inn nødvendige tiltak. Økt informasjon om donorsaken, styrking av donorsykehusene, nasjonal koordinator og bedre kapasitet ved Rikshospitalet, er tiltak som vil bidra til Regjeringas mål. Disse tiltakene er foreslått i årsmeldinga til Stiftelsen Organdonasjon, og den bør bli sommerlektyre for Bjarne Håkon Hanssen. Senterungdommen forventer resultater i neste års statsbudsjett.
Johannes Rindal,
politisk nestleder, Senterungdommen

Rødgrønt rot, kaos og uenighet

Leder i Eleverum Ap, Bjørn Jarle Røberg-Larsen, medgir i sin blogg at han ser på SV som Aps største trussel ved høstens valg. Han mener at SVs innflytelse i industripolitikken er bekymringsfull og at SV har gjort en dårlig jobb i regjering. Begge deler har han helt rett i.
Røberg-Larsen føyer seg inn i rekken av rot, kaos og intern uenighet. Statsråder kommer og går, SV-politikere protesterer mot regjeringen de selv er en del av, hijabsaken, blasfemisaken, politikrise, oljeboring i Lofoten, og verst av alt - regjeringen klarer ikke engang å stå samlet bak våre norske menn og kvinner som hver dag kjemper med livet som innsats i Afghanistan.
Stoltenberg bruker enhver anledning til å fortelle velgerne at det er kaos på borgerlig side. Men han burde feie for egen dør først. Røberg-Larsen minner oss nok en gang om at ingenting kjennertegner dagens regjering mer enn nettopp rot, kaos og intern uenighet.
Finanskrise og usikre tider håndteres best av en styringsdyktig og handlekraftig regjering. Pessimisme kan snus til optimisme. Regjeringsskifte er beste medisin, og et sterkt Høyre den beste legen.

Thomas Granrud
tidligere leder i Hedmark Unge Høyre

Fy for rovdyrpolitikk
Slik ble altså sommeren i Rendalen i 2009 også.
I dag den 14. juli, i beste beitesesong, er det voldsomt leven i nabolaget her hos oss. Sauene har igjen måttet vike for rovdyrenes skarpe tenner og klør. Alle måtte vike; de som ble revet og pint i hjel, de som ble liggende igjen hardt skadet på slagmarken inntil de ble befridd fra de grusomme smertene av en som var glad i dem, og de som ennå var i live, ble transportert ned fra fjellet.
Hvorfor slik leven? Det er et utall lam som har mistet mødrene sine og den livgivende mjølka. Og det er mange morsøyer som breker etter lammene sine. Dette er situasjonen for mange i Rendalen og ellers der rovdyrpresset er stort.
Noen forståsegpåere mener at saueeierne får så mye erstatning for tapene at de ikke har noen grunn til å klage. Jo, de får «god lønn» fra ansvarlige politikere og forvillede «naturvernere». Men hvem ville foretrekke store pengesummer for rovdyrdrepte framfor friske og sunne dyr tilbake fra næringsrikt utmarksbeite om høsten? Hva kan vi forvente oss av kjøttkvaliteten til de dyrene som nå må nøye seg med enformig innmarksbeite, nå som slåttonna nettopp er unnagjort. Det kunne ha vært fristende å spørre om hva mattilsynet mener om dette.

Magni Løvold

Svar til Gaup
16. juli 2009 hadde Jan-Erik Gaup et innlegg i det lokale hjørnet i Østlendingen med temaet «Ap-vås om likestiling»
Jan-Erik Gaup påstår at Ap-kvinner ikke kan påberope seg å ha nådd frem i norsk politikk på grunn av det de har mellom ørene, men heller på grunn av det de har mellom beina.
Dette er grovt, Jan-Erik Gaup, og kommenteres derfor ikke.
51% kvinner avla embetseksamen ved universitetene i 1993. Altså flere kvinner enn menn. Kjønnskvotering handler om at kvinner, som det underrepresenterte kjønn, velges inn i et verv eller inn i en jobb pga sin dyktighet. Kvinner representerer halvparten av den voksne befolkningen og skal ikke ekskluderes fra store deler av samfunnslivet der viktige beslutninger tas. God sommer Jan-Erik Gaup!

Hilde Riseng,
kvinnekontakt Våler Ap

Muligheten for folkestyre ødelegges på nominasjonsmøtene
Alderspensjonistene fjernes fra sikre plasser på partilistene på disse møtene. De som kommer inn på Stortinget vil derfor ikke danne noe speilbilde av landets befolkning. Alle over 67 år mangler. Folkesuverenitetsprinsippet blir ikke respektert. En viktig grunnpillar i vår forfatning svikter. Trolig fører avstumpete partilister til mange hjemmesittere på valgdagen.
Heldigvis har vi et oppegående pensjonistparti som har forstått problemet, og folkestyre. Stem på Pensjonistpartiet. La oss ikke falle tilbake til diktaturet.

Bernhard Høiberget, Pp - listekandidat

Matpolitiske oppstøt
Synes pressen er litt for full nå før stortingsvalget av løfter og frierier til landets velgere fra de svært mange politiske partiene som mener å kunne få noe å si på Løvebakken i en ny fireårsperiode. Som alltid før er jeg sikker på at for de små i samfunnet, mennesker med svak økonomi, vil det ikke bli noe bedre enten det er en «rød- grønn allianse» eller blå og reaksjonære krefter som styrer i Kongeriket.
De jeg her i første rekke tenker på, er de tusener med minstepensjonister og sosialklienter vi har blant oss. Budsjettet for dem vil bli magert, selv om det kommer feite oppstøt fra maktkåte matpolitikere, som det er rent for mange av i demokratiets partier.
Det jaktes nå på stemmekveget som er lovlig vilt noen hektiske valguker. Det er storkapitalismens «sanne ansikt» vi får klare konturer av, og mange er det som ikke gidder å gi bort sin stemme. En farlig utvikling, men svært mange har mistet helt troen på politiske løfter.

Bjørn Frang

Årstidene
Nå er det sommer i vinterlandet
det kjennes godt i et frossent sinn
nesten som om et skip er strandet
etter vinterens sterke vind.
Nå kan vi bygge oss opp igjen
så vi står rustet til vinteren.

Året veksler fra sol og varme
til strenge vintre med snø og is
når solen kommer og vil forbarme
seg over oss på sitt eget vis,
da er det godt også her i norden.
selv om det kan være regn og torden.

Her er det virkelig variasjoner
fra det ekstreme vintervær
til vårens milde og lyse toner
sommeren tar vi som den er,
høst med mørke og milde netter
og alle trekkfuglene som letter.

Årstidene har jo så stor forskjell,
men trives gjør vi allikevel.

Sten Ansethmoen

 

Portrettfoto av Nils Kristian MyhreHer kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt.

Vennlig hilsen Nils Kristian Myhre, Direktør og ansvarlig redaktør i Mediehuset Østlendingen.

Mest lest i dag

Mest lest denne uken