Leserinnlegg mandag 22. september 2008

Hvor er NRK nå?

For noen måneder siden sendte NRK Fjernsynet programmet "Offerlammene", som skulle vise norske sauebønders tafatthet og kynisme i forhold til rovdyrproblematikken. Ja, journalisten fra NRK Hedmark dro helt til Sverige for å få en uttalelse som passet til det inntrykket man ønsket å få fram, blant annet at problemet enkelt løses ved å sette opp gjerde.
I disse dager skriver lokalavisene side opp og side ned om den fortvilte situasjonen som sauebønder i Trysil er i, etter det første året med beite innenfor såkalt rovdyrsikkert gjerde i Flendalen. Men hvor er NRK nå?
126 dyr er tapt i sommer, ifølge de opplysningene som er offentliggjort. Det er fastslått at både gaupe og bjørn har vært innenfor gjerdet. Det viser hvor forferdelig vanskelig dette er. Men NRK har hittil (når dette skrives) vært fraværende, til tross for at dette skjer i deres nærområde. De behøver ikke reise til utlandet. Det kunne vært interessant å se regnestykket til NRK-journalisten i Elverum når han skal vise hvor stor fortjeneste man har oppnådd ved å miste 126 sauer, hvorav et stort antall livdyr, og i tillegg må slakte flere dusin med livdyr på grunn av jurbetennelse som er en naturlig følge når lam blir tatt i beitesesongen. Det er ganske vanlig at når ett lam blir drept, så blir mora ødelagt av jurbetennelse, og har hun flere lam, så blir det dermed ikke noe særlig av dem heller. Arbeidsinnsatsen gjennom hele sommeren nevner jeg ikke, for sauebønder skal jo uansett jobbe gratis. Mener man i NRK.

Thorbjørn Bakken

Beitebruk

Under et besøk i skogsområdene ved Rättvik i Sverige traff jeg en grunneier hvor vi blant annet snakket om den påfallende begynnende igjengroingen av dyrket mark og kulturlandskapet.
Vedkommende nevnte at der i trakten skyldtes dette tre hovedfaktorer "den svenske jordbrukspolitikken innført i 60-70 årene, rovdjurpolitiken og den nåværende sjøldiggergenrasjonens bristende arbeidslyst basert på fysisk aktivitet både innan jor og skogskjøtsel". I bygden der han bodde hadde så å si all beitebruk opphørt, dyrket mark og kulturlandskapvar i ferd med å gro igjen på grunn av en tiltakende lauvvekst, jakt med løs hund var fullstendig opphørt og elgbestanden var redusert til en tredjedel i løpet av de ti siste årene.
Den igjengroing og det bilde preger store deler av den svenske landsbygda er helt sammelignbar med det begynnende inntrykk en nå får se i vårt eget fylke, ikke minst i min egen kommune Elverum.
Dette særlig der nåværende rovdyrpolitikk har satt spor etter seg i løpet av kort tid. Jeg har spurt meg selv gjentatte ganger hvilken moralsk rett vår nåværende generasjon har til la våre tidligere genrasjoners slit i opparbeidelse av dyrket mark og beitelandskap gro igjen i løpet av kort tid. Beitebruk og en for øvrig aktiv utøvelse for å holde kulturlandskapet ved like, er faktorer som er med på å prege bygdemiljøet både når det gjelder livskvalitet, næringsinntekter og turisme. Ingen vil oppsøke landskapstyper av kjerrlignende karakter med nedlagt jordbruksaktivitet og en landskapstype preget av vanskjøtsel og giddeløshet. Dette burde bekymre våre bestemmende myndigheter og våre politikere som er ansvarlige for nåværende landbruk, miljø og rovdyrpolitikk. Vår utmark vil kanskje i framtiden i ennå større grad enn i dag bli preget av stress og støy. Alle ser ikke gleden i å oppsøke overfylte alpinanlegg, campingplasser og tett befolkete hytteområder.
Dersom gangsynet og forståelsen er noenlunde klar, tror jeg de fleste persjoner i hvert fall i bygde-Norge er eller vil bli klar over igjengroingsproblemet. De fleste er også enige om at igjengroing av dyrket mark, skog og kulturlandskapet forringer landskapsbildet og at beitebruk så absolutt bør opprettholdes. Vår generasjon har fortsatt et ansvar for at vår nåværende landskapsform opprettholdes til glede for våre etterkommere.
I kommentarene til lovutkast i forbindelse med forslag til ny dyrevelferdslov kommer det klart fram at ulv og bjørn skal ha et vern og et fritt utmarksbeite skal helt opphøre i spesielle områder. Forannevnte og den gjeldende rovdyrpolitikk viser at det er en åpenbar forskjell hva akademikere og lovmakere bestemmer og hva folk i bygde Norge synes. Det som forundrer er at en hel landsdel opptrer med en merkelig tafatthet og tvinges i kne av byråkrater og politikere tilsynelatende blottet for kjennskap og respekt for bygdebefolkningens levemåter og ønsker ang. en god livskvalitet.
Med de dyreste spådommer som forespeiles av ledende klimaforskere ang. forandring i klimaet blant annet vann og matforsyning, bør vi ta vare på vår dyrkbare jord og utnytte våre beiteressurser. Ikke minst produsere mat av høy ønologisk verdi med basis i en riktig og gjeldende standfestet beitebruk i utmark.

Helge Kjendalen

Sosial dumping!
Rammebetingelsene for mennesker som skaper sin egen arbeidsplass er diskrimineringene. Mennesker som har gratis arbeidsplass blir subsidiert med omkring 60000 kr ved reduksjon av inntekten. (minstefradraget)
Denne subsidiering har ikke den som betaler sin egen arbeidsplass.
Behovet for subsidier er større her!
Låner man penger til arbeidsplass i banken, må avdrag og renter betales med 25 % moms! Det er nemlig slik at den inntekten som en betaler avdrag og renter med er belaste med 25% moms.
For å illustrere dette vil jeg vise et eksempel: Låner man 1 million og skal betale dette på 10 år har vi følgende regnestykke.
Avdrag kr 100000 pr. år.
5% rente pr. år er kr 5000.
Sum renter og avdrag kr 105000.
For å betale kr 105000 må selvstendige betale 25 % moms på inntekten.
Med andre ord Kr 105000 + 25% er kr 26250 = Sum kr 131250. Dette regnestykket gjelder også om lånet går til egen bolig privat. Og da er spørsmålet; hvorfor skal en selvstendig betale 25 % mer på lånte penger pr. år enn de som har gratis arbeidsplass?
Det er viktig å presisere at moms på andre ting og varer kan trekkes fra i momsoppgjøret som gjelder arbeidsplassen.
Nå har jeg drevet min egen arbeidsplass som det har vert behov for i 40 år. Nå håper jeg rammebetingelsene blir forandret slik at andre som betaler sin egen arbeidsplass oppnår en snev av sosial trygghet
2261 Kirkenær, 18. September 2008.

Egil Bauer

Diktet om Hummelfjellet

Je sitt her i fjellet
å ser høstfargan glitre
da er det godt å leva
kjenne stillheta
høre fuglekvitringa
ei saubjølle som kling langt borti det fjerne
Det er fint å være i fjellet om høsten.

Helge Midtdal